Du får regninga

Samferdselsministeren var stolt da hun i går fortalte at byggingen av ny E6 mellom Gardermoen og Hamar kommer tidligere enn planlagt. Det hun ikke fortalte var at det er du som må betale prosjektet.

image121

Ikke med et ord nevnte Navarsete hvem som får regninga, da hun på en pressekonferanse, som stort sett handlet om alt som var bra i samferdslssektoren, fortalte at regjeringen fremskynder byggingen av E6.

I proposisjonen om ny E6 nord for Gardermoen som passerte statsråd i dag, står det imidlertid at du må passere ikke mindre enn seks elektroniske bomstasjoner dersom du skal kjøre den nye Europaveien fra Gardermoen til Kolomoen sør for Hamar i fremtiden.  Det er ny norsk bomrekord per kilometer.

Bare 1,5 av de 4,7 milliardene den nye E6-strekningen skal koste kommer fra staten. Resten er det du som bilist som må finne deg i å betale.  Og regninga kan bli enda større, for Eidsvoll og Stange kommuner ønsker å skåne strandkanten langs Mjøsa.  Skjer det må bilistene betale tre av fire kroner som skal brukes på det nye veganlegget.

Avhengig av trasevalget langs Mjøsa, skriver regjeringen at det vil koste mellom 60 og 90 kroner for personbiler i bomavgift for å kjøre E6 mellom Gardermoen til Hamar. For tyngre kjøretøy blir bomregninga mellom 120 og 180 kroner.

Tidligere har regjeringen satt norsk rekord ved å sende hele regningen for en strekning på E18 i Vestfold (Langåker - Bommestad) til bilistene, denne gang spytter staten inn halvannen milliard til et viktig veganlegg, men sender nok en gang størstedelen av regninga til deg.

Det nye bompengesystemet de rødgrønne partiene vil bruke på E6 nord for Gardermoen gjør det dyrere for hver kilometer du kjører. Seks ganger vil bombrikken din bli registrert om du skal helt til Hamar, selvsagt i tillegg til andre bomstasjoner du passerer. 


Hva mener du om bompenger? Er det rett at bilistene skal ta en stadig større del av regninga for bygging av veier i dette landet, eller er det statens jobb å finansiere veiene?

En innbygger for mye

Stakkars den ene som var så uheldig å flytte til Svelvik i fjor. En ekstra innbygger betyr nemlig en million i tapte inntekter for kommunen.

image126

Det var en gang en kommunalminister som het Åslaug Haga og skulle være raus og ville spandere litt ekstra på noen kommuner, sånn like før kommunevalget.

En egen sommergave ble løsningen, den skulle deles ut til de kommunene som tapte mest som følge av at reglene for hvordan pengene fordeles mellom kommunene ble endret. Det var bare en forutsetning til, kommunene som skulle få sommergaven fra Haga måtte ikke ha fått flere innbyggere i fjor.


I Vestfoldkommunen Svelvik satt ordfører Knut Erik Lippert fra Høyre igjen som en av de store taperne da inntektssystemet til kommunene ble endret. Han kunne dermed vært med blant de heldige som fikk pakke opp sommergaven fra kommunalministeren. Men, neida, så heldig var han ikke.


Stakkars Svelvik kommune fikk nemlig en innbygger ekstra i fjor. Folketallet i kommunen økte med en person fra 6465 til 6466 innbyggere.  Dermed ble ikke Lippert blant de 79 ordførerne som fikk gleden av å være med å dele regjeringens valgsommergave på 50 millioner kroner.


Uten den ekstra innbyggeren, ville kommunen i følge Kommunal Rapport fått en million i sommergave fra regjeringen. Også Modum kommune går glipp av en sommergave på 1,4 millioner kroner, fordi folketallet økte med fire personer.


Synes du historien høres rettferdig ut? Eller er det bare rett og rimelig at en innbygger fra eller til skal utgjøre forskjellen på en million kroner i kommunekassa?

Renta opp igjen

De begynner å komme ganske hyppig brevene fra banken. Det har nesten blitt en vane å få beskjed om renteøkning.

image125

Ti renteøkninger på rad har kommet etter at Kristin Halvorsen ble finansminister.  I dag satt Sentralbanksjefen nok en gang renta opp. En liten kvarting som de kaller det i sentralbanken, eller 0,25 kommer det til å stå i brevet du snart får fra din bank.

Renta er nå den høyeste på fire år, og stikk i strid med hva de gjorde for bare kort tid siden, begynner ekspertene nå å snakke om at de frykter et rentenivå på åtte prosent


Selv Norges Bank har i dag spådd at renta skal høyere opp enn tidligere antatt. De varsler at det kommer tre rentehevinger til før jul, det betyr annenhver måned resten av året.

Høyreleder Erna Solberg mener renta er i ferd med å bli så høy at unge i etableringsfasen begynner å få problemer. Hun mener finansminister Kristin Halvorsen må ta grep for å bremse takten i renteøkningene.

- Når regjeringen ikke gidder å gjøre noen strakstiltak, for eksempel med arbeidsinnvandring så går renten opp, sa Solberg til TV 2-nyhetene i kveld.

Hvem mener du må ta ansvaret for at renta går opp? Bør regjeringen gjøre noe med den økonomiske politikken? Hvor høy rente tåler du før du får problemer?

Disse vil bli valgt

Senterpartiet har flest bønder, mens SV har flest lærere. Fire av ti som vil inn i kommunestyrene etter høstens valg er kvinner. 

image124For første gang er det laget en oversikt over alle listekandidatene ved et kommunevalg.   Ved forrige valg var 35,5 prosent av kommunestyrerepresentantene kvinner, mens det foran årets kommunestyrevalg er 42 prosent av kandidatene som er kvinner. Sosialistisk Venstreparti har den høyeste kvinneandelen, mens Fremskrittspartiet har den laveste.


De som ønsker å bli valgt har høyere utdanning enn resten av folket. 37 prosent av de som stiller til valg har høyere utdanning, mot 25 prosent i befolkningen. I SV og Venstre har over halvparten av kandidatene høyere utdanning, mens bare 14 prosent av Fremskrittspartiets kandidater har det samme.

Fire av ti listekandidater i Senterpartiet er bønder, mens mer enn hver fjerde SV-kandidat er ansatt i undervisningssektoren, viser statistikken. Du finner mer fakta om kandidatene hos Statistisk Sentralbyrå.

Her kan du sjekke hvem som stiller til valg. Hva mener du om kandidatene som ønsker å bli valgt i din kommune?

Lett å bli valgt

Ønsker du å komme inn i Oslo bystyre må du ha rundt 7 500 velgere for å bli en av de 59 som kan ta plass. I Utsira trenger du imidlertid bare 15 velgere.

Det er opp til kommunene å bestemme hvor mange representanter som skal velges inn i kommunestyrene ved høstens kommunevalg.

Tre kommuner, Utsira, Træna og Røst, har valgt å bare ha 11 representanter som er det minste, mens Trondheim vil få det største bystyret; her skal det som tidligere velges 85 representanter også de neste fire årene.

Oslo kommune skal velge 59 representanter til de neste års bystyre. Over 440 000 innbyggere har stemmerett i hovedstaden, dermed står det dermed i overkant av 7 500 velgere bak hver politiker i hovedstaden etter høstens valg. I Bergen har hver av de 67 representantene nesten 2 900 velgere i ryggen.

Utsira er den kommunen med færrest velgere per folkevalgt. I kommunen hvor bare 162 har stemmerett, vil det bare stå 15 velgere bak hver kommunepolitiker. Modalen kommune i Hordaland får 21 velgere per representant.
I 131 av landets kommuner vil kommunestyrerepresentantene ha under 100 velgere i ryggen etter valget i høst.

Kommunevalg

Kommunevalg betyr lokale meningsmålinger, det er velgerne i hver enkelt kommune som bestemmer, her følger et knippe lokale målinger.

Høyre er klare velgerfavoritter i Asker og Bærum, både i en fersk ordførergallup og lokale partimålinger som Asker og Bærums budstikke har fått utført.

Også i Haugesund er Høyres ordfører Petter Steen jr. populær. Kommunemålingen til Haugesunds Avis viser at Arbeiderpartiet og Høyre kjemper om å være størst i sildajazzbyen. 

I Røyken i Buskerud har Høyre og Frp flertall på en måling laget for Røyken og Hurum Avis.

I Trondheim er imidlertid Høyre langt unna ordførerstolen, i følge Adresseavisens siste måling i landets tredje største by. Her har Ap festet et solid grep.

Svært ofte er nemlig inmnbyggerne fornøyd med den ordføreren de har, viser en måling TNS Gallup nylig laget for Kommunal Rapport.

I Odda kommune ligger Arbeiderpartiet og SV an til rent flertall i kommunestyret, noe som får tidligere Stortingsmann Gard Folkvord til å smile, han er Arbeiderpartiets ordførerkandidat i kommunen.

I Alstadhaug har den nystartede Bylista ennå ikke fått draget på velgerne, melder Helgelands Blad. I Ringsaker kommune fr den nye Ringsakerlista over sju prosent på målingene, men har et stykke igjen til egen målsetning om flertall i kommunestyret.

Dette var et knippe av ferske lokale målinger. Har du lest en lokal  meningsmåling? Send meg gjerne en epost på kjetil.loset@tv2.no

Vil ha kortere ferie

Skolesekkene er så vidt satt bort for sommeren, så kommer ønsket om kortere ferie i skolen. 

image123Det er Oslos skolebyråd Torger Ødegaard som mener sommerferien bør kortes ned for å gjennomføre det vedtatte kunnskapsløftet i skolen.

- Jeg synes at sommerferien er for lang, og skulle ønske at vi kunne få en offentlig diskusjon om dette, sier skolebyråd Torger Ødegaard fra Høyre.

I dag starter Oslo kommune et tilbud om gratis sommerskole for 6.000 elever, noe som ifølge Ødegård er et bevis på at barn trenger flere utfordringer enn det skolen tilbyr.  



Kunnskapsminister Øystein Djupedal fra SV er for et tilbud om gratis sommerskole, men er ikke villig til å utvide skoleåret, slik skolebyråden i Oslo ønsker.

Hva mener du på skoleferienes første dag?  Er det smart å utvide skoleåret eller bør skolen ha lang ferie?

Frps hovedsponsor

Selskapet til Stein Erik Hagen, Canica har gitt Fremskrittspartiet to millioner i valgkampstøtte og blir dermed Frps hovedsponsor i valgkampen.

Men støtten fra Canica til Frp er mindre enn hva Fagforbundet alene støtter Arbeiderpartiets valgkamp med.

Fagfobundet har satt av rundt sju millioner kroner til valgkamp for de rødgrønne partiene, og spytter inn 2,8 millioner i Arbeiderpartiets valgkampkasse.

Også SV og Senterpartiet får støtte fra LO-forbundene.


Frps generalsekretær Geir Almåsvold Mo sier gaven fra Stein Erik Hagens selskap vil være med å utjevne den økonomiske styrken mellom Ap og FrP i valgkampen.  Canica er et heleid familieselskap som ble etablert av Stein Erik Hagen i 1985.

I følge Geir Almåsvold Mo er gaven til Frp gitt helt uten bindinger eller forventninger. Da Fagforbundet tidligere i år vedtok å støtte den rødgrønne valgkampen uttalte de at målet med pengestøtten var at de rødgrønne skulle vinne makt i flest mulig kommuner etter valget.
 

KrFs unge håp

22 år gamle Kjell Ingolf Ropstad fra Evje i Aust-Agder er valgt til ny leder i Kristelig Folkepartis Ungdom.

Ropstad overtar som tidligere omtalt på denne bloggen etter Inger Lise Hansen som har ledet KrFU de to siste årene. Hun ble i april valgt til ny nestleder i moerpartiet.

Ropstad har vært nestleder i KrFU siden 2005, og er tidenes yngste KrFer som har møtt på Stortinget. 
 

Ny første nestleder i KrFU er Hilde Ekeberg (22) fra Lillehammer i Oppland. Ingrid Eiane (25) fra Rennesøy I Rogaland er valgt til andre nestleder, og Julian Cavert (21) fra Oslo er tredje nestleder.

Med bare 4,4 prosent på det siste kommunebarometeret og svært få unge velgere er det  liten tvil om at velgerne for øyeblikket ser ut til å ha sviktet KrF.

Bilistene får regninga

Regjeringen sier det ikke rett ut, det er tross alt valgår. Men regjeringen planlegger at det skal bli mye dyrere å kjøre bil i de ti største byene her i landet.

image121

Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø, Sandnes og Drammen er de ti mest folkerike kommunene i landet. Ettersom Bærum ikke er by, og nummer elleve på listen er Asker kommer Skien med i regjeringens planer.

I klimameldingen som ble lagt frem fredag skriver regjeringen at den ønsker såkalt rushtidsavgift i de ti største byene. Men noen slik avgift blir ikke innført nå, det er jo tross alt valgår, og en stor regning til bilistene i byer med en og en halv million innbyggere rett før et valg er neppe den største stemmesankeren regjeringen kan komme med.

Derfor nøyer samferdselsminister Liv Signe Navarsete seg med å si følgende om planene:

"Regjeringa vil vurdere auka bruk av bompengar og køprising for mellom anna å styrkje kollektivtransporten. Regjeringa vil hausten 2007 leggje fram ein odelstingsproposisjon for Stortinget som opnar for å bruke bompengar til drift av kollektivtrafikk".

Selv om det bare er noen linjer, står det at regjeringen planlegger å kreve mer bompenger, som ikke bare skal finansiere veier, men også drift av kollektivtrafikk.

I dag finansierer bilistene i Oslo allerede store deler av investeringene som gjøres i kollektivtrafikken i byen, nå kan regningen til bilistene altså bli enda større.

En oppdragsfinaniert undersøkelse viser at to av tre nordmenn ikke ønsker rushtidsavgift.

Etter at regjeringen i fjor høst kuttet i bevilgningene til den såkalte belønningsordningen til storbyene som satser på kollektivtrafikk, rettet de opp igjen kuttet i den vårlige budsjettjusteringen. Dermed er Stoltenberg-regjeringen på samme nivå i bevilgninger til kollektivtrafikken i de store byene som det Bondevik-regjeringen var.

Hva mener du om at regjeringen planlegger å øke bomavgiftene kraftig? Er det riktig at bilistene skal betale også for drift av kollektivtransport? Mener du at regjeringen gjør nok for bygge ut kollektivtrafikken eller bør pengene brukes på bedre veier?

Røkke og Andersen

Den norske stat er forsiktig med å bruke penger fra pensjonsfondet, tidligere oljefondet. I går fikk Kjell Inge Røkke ut nær fem milliarder kroner.

Kritikerne kaller det gammeldags statskapitalisme. I følge Dagsavisen var det LO-leder Roar Flåthen som var pådriveren for å få næringsminister Dag Terje Andersen til å finne frem pinkoden til pensjonsfondet.

Næringsministeren strålte da han fortalte at staten sammen med den svenske Wallenbergfamilien går inn i Norges største industrikonsern Aker Kværner. Kjell Inge Røkke har fått 15 milliarder på bok.

Hva mener du om denne måten å bruke pensjonsfondet på?

Bløff eller klima?

Et verdiløst dokument. Er det hele er en spøk? Dette er overskriftene på reaksjonene fra henholdsvis Natur og Ungdom og Unge Venstre i dag. 

image118

I dag presenterte regjeringen den lenge annonserte klimameldingen. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og det er så godt som ren slakt fra miljøorganisasjoner og miljøopposisjon. 

- Regjeringen kunne spart seg bryet, mener Bård Lahn som er leder i Natur og Ungdom.

Han mener regjeringen stort sett har lagt opp til å kjøpe seg ut av klimaproblemene ved kvoter i utlandet, og sier at klimameldingen praktisk talt er helt verdiløs.

Jens Stoltenberg ble klimahelt etter Ap-landsmøtet tidligere i vår, nå mener miljøbevegelsen at setter forurensning og skitten oljevirksomhet høyere enn å holde miljøløftene sine.  Stoltenberg sa selv i dag at klimameldingen bekrefter at Norge er et foregangsland i klimapolitikken og miljøvernminister Helen Bjørnøy slo seg til ro da hun fastslo at ingen tidligere regjering har gjort så mye for å motvirke klimaendringene som denne.

Rett nok er dokumentet såpass omstridt at Senterungdommen bruker denne tittelen på sin kommentar til klimameldingen: Sp og SV redder Norges miljøære ... såvidt.

I følge Natur og Ungdom er halvparten av de 18 viktigste klimatiltakene til regjeringen som resirkulering av gamle løfter og vedtatt politikk, eller vage løfter om å "vurdere" nye tiltak. Natur og Ungdom mener dette viser at regjeringens offensive klimapolitikk er en bløff.

Miljøopposisjonen i Stortinget er overrasket over hvor få tiltak regjeringen har foreslått, Frp er mest fornøyd med regjeringen.

Lederen av Unge Venstre, Lars Henrik Michelsen mener regjeringen gir beskjed til omverdenen om at Norge har en vente og se-holdning til klimaendringene. Å kalle dette ambisiøst må være en spøk, mener han.

Hva mener du om regjeringens klimapolitikk? 
 

Svensk bløff

Den svenske arbeidsmarkedsministeren Sven Otto Littorin er i hardt vær.

Littorin har skrytt på seg en mastergrad fra Fairfax universitetet i USA, men skolen var ikke godkjent av delstatens myndigheter og hadde dermed ingen anledning til å utstede eksamenspapirene. Dermed har statsråden hatt en falsk eksamen på sin CV.

Da en svensk tv-reporter ville vite hvordan arbeidsmarkedsministeren selv ville reagert som arbeidsgiver dersom han skulle vurdere en eksamen fra Fairfax-universitetet, ble han opprørt og forlot tv-kameraet mens intervjuet pågikk.

Nå har Moderat-statsråden fjernet opplysningene om utdanningen fra det amerikanske universitetet fra sin CV.  Vil du lese mer anbefaler jeg Politkerbloggen

Hot or not?

Klima er vårens hotteste politiske tema - i alle fall for politikere og såkalte opionsdannere. Men klimasaken er ikke viktigst for folk foran kommunevalget.

Valg07

Selv om miljø og klima skårer noen promille høyere, er det helse/eldreomsorg, skole/utdanning og veier/samferdsel som er de viktigste sakene for de spurte i velgerpanelet til Norsk Respons i juni. Selv kommuneøkonomi er viktigere for folk enn klima.

Et velgerpanel betyr at de samme personene får de samme spørsmålene flere ganger, i motsetning til en meningsmåling hvor et representativt utvalg av tilfeldige personer intervjues.

Dermed er velgerpanelet til Norsk Respons i Aftenposten i dag ganske likt en måling tidsskriftet Mandag Morgen offentliggjorde tidlig i juni. Denne målingen viste at folk mener lokalvalgkampen bør handle om skole, eldre og samferdsel.

Dermed viser to målinger nå i juni at klimasaken ikke er den viktigste for velgerne, selv om flere av partiene har bestemt seg for å sette klimapolitikk helt øverst på agendaen i denne valgklampen. Klimapolitikk er altså ikke like hot for velgerne som for politikerne.

Hva mener du er det viktigste politikerne bør snakke om i valgkampen?  

Livet på tinget

Da Nettavisen skulle lage oppslag på en del hendelser fra Stortinget, kom jeg på de sene nattmøtene som det var flere av for noen år siden.

Rett før det forrige Stortinget gikk fra hverandre, laget jeg denne reportasjen,  som mot slutten viser en del søvnige fjes i Stortingssalen, etter en lang og krevende debattdag. Den kan være verdt et gjensyn. 

Velgerne svikter KrF

Bare halvparten av KrFs velgere fra 2003 sier at de vil stemme på partiet i dag.  Med 4,4 prosent får KrF bunnotering på dagens kommunevalgbarometer. 

image43

Inger Lise Hansen er ganske fersk i rollen som nestleder i partiet. Hun ble sendt ut for å kommentere tallene som partileder Dagfinn Høybråten helst skulle ha unngått vel 80 dager før kommunevalget. Det er ikke så lenge siden vi hørte han drømme om et valg på 10-tallet.

 

Rett nok setter en del tidligere KrF-velgere seg på gjerdet. Mer enn hver fjerde synes det er en bedre plass å være akkurat nå. Men mange tidligere KrF-velgere forsvinner også til andre partier, og partiet har store problemer med å skaffe seg nye velgere, viser bakgrunnstallene.

 

KrFs oppslutning er klart høyere blant velgere over 60 år enn den er blant yngre velgere. Det er særlig de eldre kvinnene som er mest trofaste mot KrF.

 

Et valg på 4,4 prosent vil sende sjokkbølger gjennom parti som slett ikke var fornøyd verken med kommunevalget i 2003 på 6,4 eller med Stortingsvalget i 2005 på 6,8 prosent.

 

Hva tror du er årsaken til at velgerne svikter KrF? Hva mener du partiet må gjøre for å skaffe seg flere velgere?

Kvinnekampen

Erna Solberg mot Siv Jensen. En av høstens store politiske thrillere blir kampen om å være drønning på høyresiden i norsk politikk. 


                                     

Ved forrige kommunevalg fikk Høyre 18,1 og Fremskrittspartiet 16,4 prosent. Striden mellom de to er langt jevnere når velgerne blir spurt om hva de vil stemme ved et kommunevalg enn når velgerne blir spurt om stemmegivning ved Stortingsvalg.

 

På dagens kommunevalgbarometer som TNS Gallup har laget i samarbeid med Kommunal Rapport og TV 2 får Høyre 18,5, mens Fremskrittspartiet får 17,8 prosents oppslutning.

 

Dermed er det andre kommunevalgmåling på rad at Høyre er større enn Fremskrittspartiet, etter at Frp har vært størst på alle målingene fra januar til mai.


 Hvem tror du vinner kvinnekampen på høyresiden ved høstens valg?

Mer om afghanere

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann Arild Stokkan Grande mener i følge Klassekampen i dag afghanerne som aksjonerer utenfor Stortinget bør gå hjem til Afghanistan for å delta i gjenoppbyggingen av landet.

Han mener afghanerne ikke har krav på beskyttelse i Norge, og er dermed på linje med Fremskrittspartiformann Siv Jensen. Hun er sammen med en delegasjon fra Stortingets utenrikskomite i Kabul, og mener det er trygt å sende de 45 afghanerne tilbake. 

SVs Stortingsrepresentant Ågot Valle er med på den samme komiteturen, men er av stikk motsatt oppfatning. Det er også blant annet SVs nestleder Audun Lysbakken og lederen av RV/Rødt Torstein Dahle. 

I denne saken står SV og Ap steilt mot hverandre. Arbeiderpartiet er altså på linje med Frp, mens SV er på linje med Unge Venstre, som står side om side med afghanerne på Løvebakken.

Statsministeren

Det er tid for gjensyn med tv-serien om Jens Stoltenberg, Statsministeren.

TV 2 har satt opp dokumentarserien i reprise, for deg som gikk glipp av den da en ble sendt i vinter. Jeg omtalte den her på bloggen etter premieren, du kan lese omtalen her

Afghanere til besvær

Afghanerne som har startet en ulovlig aksjon utenfor Stortinget har blitt et nytt problem for den rødgrønne regjeringen. 

image114

De 40 afghanerne har fått avslag på søknadene sine om opphold i Norge. I helgen kom de frem til Stortinget etter å ha gått fra Trondheim. 

Men nå vil Libe Riber-Mohn kaste dem ut. Arbeiderpartikvinnen er statssekretær for innvandringssaker i regjeringer. Dermed er hun asylminister Bjarne Håkon Hanssens høyre hånd.

- Disse har fått sine saker vurdert i mange omganger og de har ikke behov for beskyttelse, sa Rieber-Mohn i helgen.

Hun karakteriserte afghanerne som nå sitter utenfor Stortinget som unge, enslige menn som ikke er på flukt.
 
Dette har fått Sosialistisk Ungdom til å se rødt og kreve statssekretæren til Bjarne Håkon Hanssen kastet.

- Viss det her er innsatsen hun har tenkt å gjøre så ber jeg henne finne en annen jobb, sa lederen for Sosialistisk Ungdom, Kirsti Bergstø.

Hun får støtte fra SV s Stortingsrepresentant Ågot Valle som i dag ba om full stopp i utsendelsen av afghanerne.

-  Vi må ikke sende dem tilbake slik situasjonen er nå, sa Valle til politisk kvarter i dag tidlig.

I helgen deltok også SVs nestleder Audun Lysbakken i demonstrasjonen for å la afghanerne få bli i Norge, han ba sin egen innvandringsminister om å tenke seg om.  Også andre i SV tar klart avstand fra regjeringens politikk.

Dermed splitter asylpolitikken på nytt den rødgrønne regjeringen. SV og Arbeiderpartiet står steilt mot hverandre.

Det finnes folk i SV som begynner å lure på hva partiet egentlig får igjen for å sitte i det de omtaler som den stadig mer Arbeiderpartidominerte regjeringen. Denne saken kan bli en ny prøve på tålmodigheten til særlig de unge og venstresida i SV. Også i andre partier regaeres det, som i Unge Venstre.

Hva mener du om regjeringens håndtering av de afghanske asylsøkerne?  Bør de få bli i Norge eller bør de sendes hjem med første fly?
 

Så fort som mulig

Statsminister Jens Stoltenberg lovet bedre vilkår for pensjonister i jobb så fort som mulig. Men når er egentlig det?

På Norsk Pensjonistforbunds landsmøte i forrige uke lovet statsministeren at regjeringen skal fjerne avkortingen i pensjon for pensjonister mellom 67 og 70 som fortsetter i jobb, så fort som mulig.  Stoltenberg fikk stor applaus, og løftet ble godt mottatt av pensjonistene.

Her kan du se hele talen Etter omlag 40 minutter sier Stoltenberg: " De avkortingsreglene skal vi fjerne..Avkorting skal bort, og det skal bort så fort som mulig".

I debatten om den vårlige budsjettjusteringen i Stortinget fredag fremmet de fire opposisjonspartiene et forslag om å gjennomføre det statsministeren sa, alle de tre regjeringspartiene stemte mot.

Kvelden før debatten om budsjettjusteringen sa arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen til TV 2-nyhetene at så fort som mulig betyr i 2010, altså ikke i denne regjeringsperioden, men først etter neste Stortingsvalg.

Dette reagerer opposisjonen på, og mener det er et klart løftebrudd, i forhold til hva statsministeren sa, bare en uke tidligere.  Hvordan tolker du ordene "så fort som mulig"? Mener du det betyr det før eller etter 2010?

Kamp mot stålmonstre

Kampen mot stålmonstre er i gang. Over store deler av Vestlandet mobiliseres det nå mot noen av landets vakreste naturområder skal ofres.

image111
                                             Rindalsstøylen. Foto: Volda Røde Kors

Kristin Krohn Devold er ikke forsvarsminister lenger. Hun har blitt generalsekretær i Turistforeningen. Denne helgen får hun organisasjonen med på en kamp for å bevare fjorder og fjellområder mot planene om 400 kilometer nye kraftlinjer, med master som hun beskriver som rene stålmonstre.

- Fjordlandskapet er vårt grønne gull, sier Krohn Devold til Aftenposten i dag. Hun og medlemmene i Turistforeningen aksepterer ikke at samfunn som lever av turisme, og urørte fjellområder skal ofres for å dekke kraftbehovet til industrien.

De planlagte kraftlinjene skal gå gjennom Sunnmøre og Sogn, langs Hardangerfjorden og gjennom Setesdalen. Linjen gjennom Sunnmøre og Sogn er i følge Turistforeningen det største naturinngrepet i området noen sinne.

Det er lett å forstå hva de snakker om. Selv har jeg både sommer og vinter stått på en av de gamle setervollene i Volda kommune som skal få en 44 meter høy stålmast som ny attraksjon. Jeg tror ikke naturopplevelsen blir den samme her, verken for meg eller turister, dersom Statnett får det som de vil.

Torsdag startet valgkampen i kulturhuset i Ørsta. Arrangør var folkeaksjonen mot kraftlinje. Lederen av aksjonen Inge Kolås ber i lokalavisa Møre folk om huske at i valget kan deres stemme bli avgjørende for om vi får en ny kraftlinjepolitikk her i landet. Langs hele vestlandskysten protesteres det. 

Alternativet til store kraftspenn, i rene motorveilinjer over fjorder og fjell som motstanderne hevder, er å legge kraftkablene i sjøen. I følge Statnett er det seks til ti ganger så dyrt, noe motstanderne mener ikke er riktig. De ber nå regjeringen gripe inn og sørge for at det lir laget en ny utredning av sjøkabelalternativet.  I helgen ber også Turistforeningen myndighetene om å finne alternativer.

Hva mener du? Bør det åpnes for det motstanderne kaller stålmonstre i urørte natur- og turistområder? Er prisen for høy ved å skåne naturen og legge kraftkablene i sjøen, eller er dette bare syting fra folk som ikke forstår at industrien må få billig og sikker kraftforsyning? 

Spørreskjema

Arbeiderpartiets ledelse oppfordrer sine lokalpolitikere til å la være å svare på et spørreskjema om klimapolitikk.

image113Hver måned får sentrale politikere i Arbeiderpartiet tre-fire slike undersøkelser, forklarer informasjonssjef Sindre Fossum Beyer.

Han viser meg det omdiskuterte spørreskjemaet, der lokalpolitikerne til partiet blir bedt om å svare på hva de mener om flere klimapolitiske spørsmål, samtidig som han forklarer hvorfor han og resten av det sentrale Ap mener lokalpolitikerne ikke bør svare.

Klimapolitikk er viktig nok til å bli en sentral sak i den kommende lokalvalgkampen, men kanskje for viktig til at lokalpolitikerne skal si hva de mener, i en sak som er svært betent i regjeringspartiene.

Hva tror du?  

Giskomaten

Spilleminister Trond Giske fikk det som han ville. I natt forkastet Stortinget et forslag om at kommunene skal kunne nekte utplassering av spilleautomater.

Jeg har tidligere på bloggen skrevet flere innlegg om de nye Giskomatene.

Selv om de ikke skal være på plass før etter valget vil nok ikke høstens lokalvalgkamp bli helt fri for spillpolitikk. Trolig vil flere lokalpolitikere benytte seg av kampen mot Giskomatene.

Dødt løp

Høyre og Fremskrittspartiet er nå jevnstore også i Aftenpostens kommunebarometer, mens Ap går mest tilbake.

Frp får en oppslutning på 19,9 prosent, mens Høyre har en oppslutning på 19,3 prosent. Arbeiderparttiet mister 3,4 prosentpoeng fra forrige måling og får tilslutning fra 28,4 prosent i junimålingen fra Norsk Respons.

De øvrige partiene: SV 9,7 (+0,6), Senterpartiet 8,0 (+1,1), KrF 5,7 (-0,3), Venstre 4,9 (-1,2) og RV 1,9 (+0,7), andre partier og lister får 2,2 (som i forrige måling).  

Mobbet fra jobben?

Olaf Søfteland hadde det vondt da han gikk av.  I hele sitt yrkesaktive liv har han jobbet i Statens Vegvesen, de siste femten årene som toppsjef.
 

image110

Søfteland takket ja da samferdselsministeren tryglet ham om å bli sittende som toppsjef til etter at han fylte 70 (som han gjør på høstparten). Liv Signe Navarsete ville at det var han som skulle sluttføre arbeidet med den neste nasjonale transportplanen. Søfteland kunne sagt nei, men takket ja, han var etatens mann.

Internt i etaten beskrives Søfteland som en seriøs, pålitelig og eviggående sliter som har jobbet for samfunnets beste. Derfor var det mange som felte tårer i Vegvesenet over at toppsjefen ble presset til å gå fra borde. Kravene om hans hode på et fat har kommet tett som hagl fra opposisjonen på Stortinget etter raset i Hanekleivtunnelen.

Det var mye som gikk galt i Hanekleiva under byggingen i årene 1996-2001. Som øverste leder er det selvsagt Søfteland som har ansvaret, noe ikke fraskrev seg.  Men den interne granskingen viser at informasjon om  byggteknikk ikke ble sendt oppover i organisasjonen.

Olav Søfteland var toppleder for 12.000 ansatte med ansvar for et hundretalls små og store prosjekt til enhver tid. De omsetter for flere titalls milliarder kroner i året. En toppleder for en slik etat sitter aldri med løpende innsikt i detaljer i alle prosjekter.

Opposisjonen på Stortinget har rettet harde skyts mot Søfteland. Folk i vegvesenet sier de har opplevd dette som en ren mobbekampanje. Søftelands støttespillere mener kritikerne har hatt et avslappet forhold til fakta, folkeskikk og sannheten.

Det er ikke lenge siden samferdselsminister Navarsete ba Olav Søfteland om å fortsette, fordi Vegdirektotatet trengte en sterk mann på toppen, til transportplanen var ferdig.
 
Onsdag klokken ni ble han imidlertid først bedt om å komme til henne med utdypende informasjon om den interne granskingen. Navarsete skal ha snudd trill rundt. Klokken 1230 ble han innkalt på teppet til samferdselsministeren som ba ham vike plassen. Selv om Søfteland formelt ba om permisjon, var Navarsete vegdirektørens bøddel.

Statens Vegvesen og Olav Søfteland har mye å svare for og stå til ansvar for. Men det tøffe kjøret mot Søfteland ligner kanskje ikke så rent lite på for eksempel Valla-saken, selv om det kanskje ikke har vært like tøft.

Etter 45 år i tjeneste for Statens vegvesen er det mange som mener Søfteland hadde fortjent en annen sorti.

Assisterende vegdirekør Kjell Bjørvig som overtok ansvaret i går regnes av mange som en overgangsfigur. I over en måned har nemlig Samferdselsdepartementet jobbet med å finne Søftelands etterfølger. Mest trolig er det i dag at de finner en sjef som ikke har bakgrunn fra Statens vegvesen.

Den nye Vegdirektøren får en tøff jobb. En ny forvaltningsreform er på trappene. Vegvesenet ble ganske nylig omorganisert. Nå kan det bli nye omstillinger. Spørsmålet er hva som skjer uten den sterke mannen Olav på toppen.

Forsinket

Det er aldri gøy å være forsinket. Jeg ble det i kveld, en rekke medpassasjerer var oppgitte, trøtte og slitne.

Vi sitter på flytoget nå, selv om klokken er over midnatt og jeg for min del dro med flybussen fra Bergen sentrum kvart på åtte i kveld. Det har nesten tatt like lang tid som toget over fjellet, før jeg er hjemme.

Tekniske problemer med flere fly sa Norwegian, for anledningen var det røde og hvite flyet erstattet av med et hvitt, tilhørende det svenske søsterselskapet Fly Nordic.

Vel, problemer i en sektor får meg til å prøve nye utfordringer. Dette er det første innlegget i denne bloggen som er skrevet fra mobiltelefon. Det blir spennende å se om det virker.

Ikke det mest spennede innlegget, men et eksperiment, for å slå i hjel litt tid, på en reise som tok over to timer mer enn planlagt. En hverdag folk som reiser mye opplever fra tid til annen. Ute er det helt mørkt, og det er ikke lenge til man må tenke på en ny arbeidsdag i hovedstaden.

Val i Kvinnherad

Nesten alle kommunar har si eiga lokalavis. Lokalaviser er opptekne av kommunevalet, og meiningsmålinger noko av det mest spennande.

Lokalavisa Kvinnheringen er ikkje noko unntak. Arbeiderpartiet er vinnaren og ligg an til å gjere eit godt val i Kvinnherad her i Hordaland, syner ei måling lokalavisa prentar i dag.

Også ei lang rekke andre lokalaviser har fått laga eller kjem til å få laga målinger for sin kommune. Dermed kjem meiningane til folk til å verte målt oftare enn ved tidlegare val.

Sp-velgere for tvang

Senterpartiets velgere er blant de mest positive til å bruke tvang for å slå sammen kommuner.

Det viser en oppsiktsvekkende meningsmåling TNS Gallup har laget for Kommunal Rapport.

Sju av 10 spurte sier nei til at Stortinget bør kunne vedta kommunesammenslåing selv om innbyggerne i kommunen er imot en slik sammenslåing. Men overraskende nok er Senterpartiets velgere blant dem som er mest positive til tvangssammenslåing.

Klima og virkelighet

Det haster med å bli enige om klimapolitikken i regjeringen.  Så viktig at statsministeren kan råkjøre for å rekke møter.

Jens Stoltenberg

Samtidig satt en rekke politikere på fly til Bergen, for å være med i en debatt i NRK om klima. Med unntak av valgforsker Frank Aarebrot som bor her i byen, antar jeg at de andre deltagerne og staben til NRK alle tok fly hit.  Paradoksalt nok var utspillet til Jostein Gaarder om å begrense antall flyreiser for å redde miljøet, en del av debatten.

Tilbake til E18 i Vestfold der statsminister Jens Stoltenbergs kortesje i følge Dagbladet i dag råkjørte med pansrede biler, som ikke akkurat er av den miljøvennlige utgaven. Råkjøringen skal ha skjedd fordi statsministeren var forsinket til et møte om klimapolitikk i regjeringens underutvalg i Oslo klokken 16.30.

I følge tidligere UP-sjef Leif N. Olsen rettferdiggjør det å rekke et regjeringsmøte ikke råkjøring. Men Stoltenberg har hastverk med å prøve å få til enighet om klimapolitikken. Det begynner å bli lenge siden regjeringen skulle ha presentert klimameldingen.

Valgkampens hovedsponsor

Jan Davidsen har bestemt seg. Han og det mektige Fagforbundet åpner pengesekken og spytter sju millioner kroner inn i høstens kommunevalgkamp.

image107
                            Jan Davidsen, leder i Fagforbundet. Foto: Jan Lillehamre

I 2005 ble LO utnevnt til rødgrønn hovedsponsor. I år øker flere av forbundene støtten betraktelig.  Uten støtte fra LO ville Ap stå langt dårligere rustet, samlet får partiet nemlig over 4,5 millioner i valgkampsponsing fra LO.

Dermed kommer rundt halvparten av de 10 millioner kronene Ap planlegger å bruke på kommunevalgkampen som sponsormidler fra ulike LO-forbund.

- Målet vårt er at de rødgrønne skal vinne valget i flest kommuner, sier Fagforbundets valgkampansvarlig Siri Baastad til Aftenposten, som presenterer omfanget av valgkampsponsingen i dag.

SV får i år over en million kroner i LO-sponsing, støtten fra Fagforbundet er doblet fra forrige kommunevalgkamp.  For første gang vedtar også Fagforbundet å støtte Senterpartiets valgkamp med 400.000 kroner.

Lokalt har også andre givere støttet Ap-valgkamp, som i Bergen, men det er liten tvil om at også i år vil LO spille en hovedrolle som den rødgrønne hovedsponsoren i valgkampen.

Etter 2005-valget varslet Stein Erik Hagen at han ikke lenger ville gi pengestøtte til Høyre.

I Trondheim viser en kartlegging Byavisa har gjort at rikingene holder på lommeboka i år. Unntaket er Bunnpris-kjøpmann Trond Lykke som sponser flere av de lokale partiene.

Så langt har det kommet få opplysninger om andre aktører som vil åpne lommeboka foran høstens valg. Hva synes du om at LO og andre aktører sponser partiene med millionbeløp? 

Euro i Sverige

Svenskene har sagt nei til å vrake krona til fordel for Euro, men nå kommer kravet om ny folkeavstemning i nabolandet.

Det er Riksdagsmedlem Birgitta Ohlsson ffra Folkpartiet, et av de fire borgerlige regjeringspartiene som i dagens utgave av Svenska Dagbladet tar til orde for en ny avstemning innen 2010.

90 dager igjen

Noen vil juble, andre se ned i gulvet.  Politikerne har bare 90 dager igjen til å overbevise oss usikre om at deres parti er det rette ved kommunevalget. 

Valg07
Jeg innrømmer gjerne at jeg fortsatt er svært usikker på hva jeg skal stemme den 10. september. Og jeg er i godt selskap, vi er nemlig mange som sitter på gjerdet, litt sånn i påvente av valgkampen.
 
De siste kommunevalgmålingene til TNS Gallup har vist at andelen velgere som har bestemt seg har gått ned etter at alle partiene avholdt sine landsmøter. For en uke siden var det bare 62,5 prosent av de spurte som oppga hvilket parti de ville stemme på. tallet er lavt, men det er faktisk en anelse høyere enn hva valgdeltagelsen var ved forrige kommunevalg, det var bare 58,8 prosent som stemte. (Det var som vanlig enda færre ved fylkestingsvalget).

Jeg har tidligere skrevet innlegg på bloggen om hvordan partiene nå tar i bruk internett i langt større grad enn ved tidligere valg. I disse dager lanses det flere rene valgkampblogger. Kaster du blikket noen centimeter til høyre, vil du finne en samling med lenker til flere av dem som kjemper for å kapre din stemme.

Vi har 90 dager med valgkamp foran oss. 90 dager hvor partene skal kjempe for å få oss til å forstå at akkurat deres parti vil gjøre hverdagen vår betydelig bedre enn alle andre.  De vil spesielt kjempe om oppmerksomheten til de av oss som sitter på det såkalte gjerdet, vi som er usikre og ikke har bestemt oss for hva vi skal stemme.

Men valget er også en kamp mellom lederne i partiene. Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg der jeg sammenfattet målsetningene partiene har satt seg

Nå har partitoppene 90 dager på seg til å kjempe om oppslutning, for å nå sine mål, og dermed være blant dem som smiler og ikke må se ned i gulvet på valgkvelden den 10. september. Hvem tror du blir vinnere og tapere i kommunevalget 2007?

Svenske sosialister

Det svenske Vänsterpartiet ville falt ut av Riksdagen dersom det var valg i nabolandet i dag.

Partiet som er SVs søsterparti faller under sperregrensen (som også i Sverige er fire prosent) og får med 3,6 prosent, sin laveste oppslutning på 13 år på en måling Demoskop har laget for Expressen. Også de svenske sosialdemokratene går tilbake, mens de fire borgerlige regjeringspartiene alle går frem på målingen. 

Totalt har regeringspartierne i Sverige nå støtte fra 47,2 prosent, som betyr at opposisjonens forsprang har krympet fra 11,4 til 2,3 prosentpoeng.

Takk til deg

Takk til folk i regjeringskvartalet, takk til folk i Stortinget, takk til folk på partikontorene, takk til folk i ulike redaksjoner, men ikke minst takk til deg.

Du er nemlig ikke alene om å lese bloggen i maktens korridorer. I løpet av helgen passerte denne bloggen 50.000 lesere, siden jeg skrev det første innlegget i februar. Jeg håper du finner innlegg som både forklarer, provoserer og engasjerer.

Skriv gjerne debattinnlegg på bloggen, eller send meg en epost på kjetil.loset@tv2.no

 

Haga i trøbbel

Senterpartiet holder så vidt hodet over sperregrensa på TV 2s Stortingsbarometer for juni. Også SV sliter med velgertrekket, mens Arbeiderpartiet får sin nest høyeste oppslutning i år.

Halvparten av velgerne fra Stortingsvalget 2005 har snudd ryggen både til SV og Senterpartiet. Med rekordlave 4,3 prosent av velgerne i ryggen er Senterpartiet passert av Venstre som får 4,7 prosent og KrF som får 5,9 prosent.

SV går på dette Stortingsbarometeret tilbake til 7,2 prosent, mens Høyre går frem til 15,6 og Frp til 25,9. Dermed holder Frp langt bedre på velgerne når de blir spurt om stemmegivning ved Stortingsvalg enn når de får spørsmål om hva de vil stemme ved høstens kommunevalg.  Et Stortingsvalg i dag ville ikke gitt de rødgrønne partiene flertall.

Hemmelig røykerom

Midt mellom maktens korridorer er det i ferd med å bli bygget et hemmelig røykerom.  Det skal bli slutt på nikotinsugne utenfor alle dørene på Løvebakken.  Nå kommer Stortingets nye røykeveranda.

Stortingets nye røykeveranda 2 For noen få år siden dominerte røykerne i nasjonalforsamlingen. De hadde sin egen røykeavdeling i restauranten.

Så kom røykeloven og røykerne følte seg forvist til et lite kott i femte etasje. Derfor trekker mange av Stortingets røykere heller utendørs når de skal nyte sin nikotinpinne.

Men det ser ikke alltid like fint ut med en klynge røykere på utsiden av landets nasjonalforsamling. Derfor skal de nå få sin egen røykeveranda, midt mellom Stortingsbygningen og kontorfløyen i Akersgata.

Som du kan se av bildet jeg tok fredag ettermiddag er byggearbeidet med den nye røykeverandaen til de folkevalgte og ansatte på Stortinget allerede godt i gang. En ny dør er satt inn i glasskorridoren som binder de to byggene sammen, og snekkere har akkurat startet på arbeidet med å legge gulv.

Men ikke alle er like begeistret for røykernes nye oase. Flere Stortingsrepresentanter som har kontor inn mot bakgården har nemlig fått beskjed om at vinduene vil bli boltet igjen, slik at det ikke skal sive røyk inn på kontorene deres. Dette er kontorer hvor det ikke er luftkjølingsanlegg som fungerer og temperaturen kan bli ganske høy, særlig på denne tiden av året.

Noen av de ansatte på Stortinget mener at en slik veranda bør holdes røykfri, slik at den også kan brukes av ikke-røykere.  Men røykeveranda skal det bli, har Stortingets administrasjon bestemt.

Røykeverandaen har vært en av vårens store snakkiser maktens korridorer, det har vært umulig å vandre rundt på Stortinget uten å få med seg de mange meningene om den, selv om den ennå ikke har åpnet.

Hva mener du om Stortingets siste investering? Trenger nasjonalforsamlingen en egen røykeveranda?  Eller bør Stortinget kanskje gå foran og bli røykfrie?

Venstre på vippen

Venstre ligger an til å få en nøkkelrolle for hvem som skal styre Oslo etter valget. SV ligger an til noe i nærheten av en halvering i hovedstaden, i følge en fersk måling.

Ap er størst i Oslo med 30,7 prosent, Høyre får 21,7, Frp 18,2, SV 12,7, Venstre 9,4, RV 3,3, KrF 3,0, Senterpartie 0,3 og andre partier og lister 0,8 prosent på målingen Norsk respons har laget for lokalavisen Aften.

Et slikt valg hadde gitt de nåværende byrådspartiene Høyre og Frp flertall sammen med Venstre, uten KrF som de i dag er avhengige av for å ha flertall hovedstaden. 

Selv om Ap står sterkere nå enn ved valget for fire år siden, gjør SVs lave oppslutning at Oslo er lenger unna rødt styre enn de var den gang, med bare 27 røde mot 32 mandater for koallisjonen som støtter dagens byråd.

Brutte løfter

Regjeringen vil ikke klare å avskaffe fattigdom, de har gitt opp løftene om å kutte støyplager og klarer ikke gi alle som ønsker det barnehageplass i år.

image97

Snart to år ut i den regjeringsperioden er det flere løfter som kan måles ved å se på hva de rødgrønne har gjort.  Man trenger ikke lete lenge for å finne løftebrudd, det holder langt på vei å sjekke egne innrømmelser.
 
Denne uken innrømmet SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen at regjeringens løfte om å avskaffe all fattigdom ikke vil bli nådd. Halvorsen sier det blir færre av de fattigste, men innrømmer at de rikeste drar ifra.

Det er ikke så lenge siden TV 2s folkemøte i Ålesund foran forrige valg. De av oss som husker knapt to år tilbake i tid, husker at SV-lederen langet ut mot daværende statsminister Kjell Magne Bondevik for ikke å ha gjort nok for å avskaffe fattigdom i Norge: "Det er en skam, Bondevik, at du ikke har klart å gjøre noe med dette".  Nå er det Kristin Halvorsen som sitter med nøkkelen. En av Halvorsens partifeller gir henne råd om hvordan hun kan bidra til å oppfylle sitt eget løfte på sin blogg.

En annen nøkkel som SV sitter med er miljøpolitikken. Et av de konkrete løftene fra de rødgrønne som miljøvernministeren skulle innfri var å redusere støy med 25 prosent innen 2010 (i forhold til støynivået i 1999).

En halv million nordmenn er plaget av støy hver eneste dag.  Tidligere i vår stemte de rødgrønne mot et forslag i Stortinget om å innfri egne løfter om støykutt.   Nå har regjeringens egen plan om støy i samfunnet kommet. Heller ikke den innfrir løftet fra Soria Moria, og statssekretær Henriette Westrin i Miljøverndepartementet har innrømmet at løftet var urealistisk.

I dag kunne Aftenposten fortelle at flere tusen barn vil mange barnehageplass ved utgangen av året. Dette er tall som er ubehaglige for SV-leder Kristin Halvorsen. I et tidligere innlegg på denne bloggen har jeg gjengitt sitatet fra valgkampen 2005 der hun la hodet på blokka å lovet å gå av, dersom det ikke var full barnehagedekning innen utgangen av året.

Snart har det gått to år. Dette var tre tilfeldige saker fra mediene de siste dagene. Tilfeldigvis var alle saker der SV har statsråden og dermed ansvaret for å innfri. Selvsagt har regjeringen innfridd mange andre løfter, men disse tre eksemplene viser at konkrete løfter blir brutt av de rødgrønne.

Hva mener du om regjeringens innsats så langt? Er du fornøyd, eller mener du mange av løftene var valgflesk?

Nei til klimakvoter

Knapt noe ord er så mye brukt av politikere som klimakvoter.

Men selv om det nye moteordet har inntatt den politiske arena, og står høyt på dagsorden i mediene, er folk er lite villige til å åpne lommeboka for å kjøpe klimakvoter selv. 

I dag tidlig kunne Kanal 24 fortelle at nordmenn ikke gidder å bruke penger på klimakvoter.

Tall radiokanelen har hentet inn viser at det bare er solgt en klimabillett mer om dagen nå sammenlignet med månedene før klimasaken ble satt på topp av dagsorden blant politikere og journalister.

Fremtiden i våre hender mener tallene viser at det er langt mellom liv og lære, og at det gjenstår mye før vi er villig til å gjøre noe med klimaproblemene.

Grønne Erna

Høyreleder Erna Solberg har blitt grønn og er på linje med SV og Senterpartiet i klimastriden. Dermed øker presset på statsminister Jens Stoltenberg.

Erna Solberg

Høyre har sluttet seg til målet som Senterpartiet og SV har satt med størstedelen av klimakuttene skal tas på hjemmebane. Det mener også Venstre og KrF. 

Dermed blir Jens Stoltenberg stående alene sammen med sin politiske hovedmotstander Frp om å ville ta størstedelen av kuttene i utlandet.

Det er imidlertid ikke så lenge siden Høyrelederen ble opptatt av klimasaken. Erna Solbergs tale på landsmøtet i mai ble av mange sett på som en miljøpolitisk snuopeerasjon. 

I vinter hadde Solberg besøk av sin britiske kollega David Cameron som var i ferd med å farge sitt konservative parti grønt.  Da mente hun at klimasaken ikke hørte hjemme i lokalvalgkampen.

Hva mener du om grønne Erna? Er Høyrelederens snuoperasjon i miljøpolitikken troverdig?

Skole er viktigst

Den kommende lokalvalgkampen bør handle om skole, eldre og samferdsel. Det er i alle fall de tre sakene velgerne prioriterer høyest, i følge en måling presentert i ukebrevet MandagMorgen.

image101
                       Bjørkedal nærskule i Volda kommune. Foto: skolens hjemmeside.


Målingsbyrået Zapera har på vegne av ukebrevet bedt folk oppgi de tre sakene de mener valgkampen bør handle om, i prioritert rekkefølge. 

Skole troner suverent på topp. Hver fjerde spurte i undersøkelsen mener at skole er den viktigste saken i den kommende lokalvalgkampen. Skole er den saken velgerne til Arbeiderpartiet, Høyre, KrF og Senterpartiet setter på topp. 

Eldreomsorg er også viktig for velgerne. 16 prosent mener at eldre er den viktigste saken. Frp-velgerne er mest opptatt av eldreomsorg, og mener det er litt viktigere enn skole.

På tredjeplass kommer lokal samferdsel, altså veier og kollektivtrafikk. 13 prosent av de spurte svarer at de mener dette er den viktigste saken i den kommende lokalvalgkampen.

Kanskje er det litt overraskende at det er færre som mener valgkampen bør handle om lokalt miljø, altså klimapolitikk. Men det er miljø som er viktigst for SV-velgerne.

Også næringspolitikk og kommunale avgifter er saker folk mener lokalvalgkampen bør handle om, mens barnehager, kultur og innvandring ikke opptar folk like mye.

Svensk klimapress

Sveriges tidligere statsminister Göran Persson legger press på Jens Stoltenberg i klimasaken.

- Man må begynne klimakuttene hjemme, ellers vil man ikke ha noen troverdighet internasjonalt, sier Persson.

I dag får han overrakt Sofie-prisen av miljøvernminister Helen Bjørnøy for sin miljøinnsats som svensk statsminister. 

- Det er lett å sette opp mål. Jeg venter med spenning på den konkrete innsatsen, sier Persson om den norske regjeringens ambisiøse mål for klimakutt i årene framover, sier Persson til NTB.

Utspillet fra den tidligere statsministeren kommer midt i krangelen mellom regjeringspartiene her hjemme om hvordan de vil at Norge skal kutte klimagassutslippene.

Mens SV og Senterpartiet vil ta størstedelen av kuttene hjemme, vil statsminister Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet kjøpe mest mulig klimakvoter for å unngå kutt hjemme. Regjeringen skulle ha konkludert og lagt planen frem, men er fremdeles ikke enige.

AUF-leder Martin Henriksen mener Jens Stoltenberg må lytte til Göran Persson og gå inn for kraftige kutt i klimagassutslippene her hjemme.

- Vi kan ikke stirre oss blind på tall og kostnader i et kortsiktig perspektiv hvis vi skal lede an i miljøkampen. Vi må bruke klimameldinga til å gå foran med kraftige kutt på hjemmebane, skriver AUF-lederen i en pressemelding. 

Det er ingen tvil om at klimastriden nå tilspisses. Hva mener du regjeringen bør gjøre?

Erna slår Siv

Frp virker ikke lenger som fluepapir på velgerne. Siv Jensen må se seg slått av Høyre og Erna Solberg på det første kommunevalgbarometeret til TV 2 i juni. 

    image100          image55

Det er de unge som nå rømmer fra Siv Jensen, og kanskje særlig de unge kvinnene, skal vi tro bakgrunnstallene på det siste kommunevalgbarometeret TNS Gallup har laget for oss.

 

Når det går bra for Frp er det ofte de unge som er med å løfte galluptallene, nå glimrer de unge med sitt fravær, derfor sliter Fremskrittspartiet. Samtidig står partiet markant svakere i hovedstadsområdet enn i resten av landet, denne gangen er det ekstra tydelig.  

 

Når partiet i tillegg henter færre velgere som satt hjemme i 2003, og heller ikke så mange fra andre partier, nærmer Fremskrittspartiet seg den oppslutningen partiet hadde ved forrige kommunevalg.

Nå skal vi huske at 16,4 som de fikk den gang, var det beste kommunevalget partiet noen gang har gjort, men det er også der formann Siv Jensen har lagt lista. 16,4 vil dermed representere et skille mellom suksess og ikke for Jensen.

 

En annen faktor som vil avgjøre om valget blir suksess for Frp-formannen er om hun klarer å slå Erna Solberg og sørge for at Høyre blir lillesøster også ved kommunevalg. For fire år siden klarte Frp dette ved fylkestingsvalget, men det er kommunevalg som teller.

 

17,4 for Frp mot 17,9 for Høyre er status i kvinnekampen på høyresiden knapt hundre dager før kommunevalget. Det er første gang i år at Høyre er størtre enn Frp på TNS Gallups kommunevalgbarometer.  

- Jeg håper Erna koser seg med den målingen, men det er valgresultatet som teller, og dette slaget er ikke over, sa Siv Jensen til TV 2-nyhetene da hun fikk se tallene i ettermiddag.

Kampen mellom de to kvinnene blir tøff, bare en av dem kan vinne og bli størst på høyresiden. Hvem av dem tror du kan smykke seg med tittelen storesøster på høyresiden etter 10. september?

Er tv-reklame farlig?

Politisk reklame på TV er fortsatt ikke tillatt, fordi det kan virke for sterkt. Men amatørvideoer fra partiene, som de kjøper plass til på nettportaler er helt ok.

Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg, Fremskrittspartiets generalsekretær Geir Almåsvold Mo og Høyres kampanjeleder Mudassar Kapur har en ting til felles. De bruker penger på å lage tv-reklame før valget.

På nyhetene søndag kveld fikk du se resultatet - det nye våpenet i årets valgkamp. Nesten alle partiene satser på nett-tv foran årets valg. Men regjeringen har lagt ned forbud mot politisk reklame på tv. 

- Dobbeltmoralsk og gammeldags teknologisk, med et lovverk som skiller mellom pc-skjermen og tv, sa Venstres Trine Skei Grande. Mens Arbeiderpartiets Martin Kolberg avviste hele problemstillingen med at det er gratis på legge ut reklame på nett. Men er det gratis å kjøpe seg plass til video på de store nettportalene?

Professor i medievitenskap Knut Helland ved Universitetet i Bergen virket ikke særlig imponert over det han så av partienes nett-tv. - Det er jo ingen moderne formidlingsmåte det her, sa Helland til TV 2 i går.

Her kan du se en reklamefilm fra Kongsberg Arbeiderparti mens du her kan se en reklamefilm fra Høyre og vil du gjenoppleve noe fra forrige kommunevalgkamp som slett ikke var reklame, men god journalistikk,. kan du se en av TV 2s mange reportasjer om Schanke-slaget i Drammen her.
  
Det vil helt sikkert dukke opp flere videoer fra årets både på TV 2s nettspiller 2Play og andre steder på nettet.
 
Spørsmålet er bare om partipropaganda i form av politikere som smiler mens de leser inn et budskap i kamera vil når mange utenfor partiene, eller om det bare er gamle klassikere som Schanke-slaget som vil samle seere? Og hva mener du om at politikerne ikke tør å åpne for politisk reklame på tv?

Jevnt i Oslo

Oslo-valget blir en thriller, dersom dagens Oslomåling som Sentio har laget for Dagsavisen har rett.

De fire borgerlige partiene i bystyret får 30 representanter, mot venstresidens 29.  Høyre går mest tilbake med 3,6 prosentpoeng, men reddes av Venstre som går mest frem til 6,6 prosent.  Ap er størst med 29,1 prosent.

Vil ikke ha blokker

Det er ikke alle som er like begeistret for at valget kan bli en kamp mellom den røde blokken og den blå blokken.

En av dem er lederen for Senterungdommen i Hedmark, Torbjørn Kornstad. Han har vært på kurs hos LO og i følge sin egen blogg lært følgende:

"På det kurset lærte vi korleis valkampen til hausten kjem til å bli: Nemlig den gode, snille, raudgrønne blokka mot den store, stygge og vonde blåblokka. Slik måtte vi sjå på valkampen, også vi i Senterungdomen".

Kanskje ikke så rart at han konkluderer med at det er lokalvalg og at blokkdannelse er oppskrytt, dersom det er slik ungdomspolitikere får opplæring av LO i å drive valgkamp?

Skolene forsvinner

Nesten hver uke det siste skoleåret er en småskole lagt ned. Samtidig strammes loven som åpner for foreldredrevne grendeskoler inn. Dermed vil antallet skolenedleggelser trolig øke.

image144
                       Bjørkedal nærskule i Møre og Romsdal. Foto: heimesida til skulen


Hver gang det er snakk om kommune-Norge hører vi regjeringspartienes politikere fortelle at kommunene har fått langt mer penger nå enn noen gang tidligere. Likevel kommer det stadig historier som viser en litt annen virkelighet enn sentrale politikere ønsker å fortelle.

"Det er viktig for elevene å gå på skole i sitt nærmiljø", heter det på side 45 i den rødgrønne bibelen, som de laget da de dannet regjeringen på beste vestkant i Oslo. "Regjeringen vil opprettholde en desentralisert skolestruktur", heter på side 46.

Det er ikke sikkert de som hører til 39 skolene som er lagt ned det siste skoleåret mener regjeringen har innfridd sine løfter. I snitt er det lagt ned en skole hver uke det har vært undervisning det siste skoleåret. 

Samtidig vil flertallet på Stortinget (regjeringspartiene og KrF) sette en effektiv stopper for foreldredrevne grunnskoler, som bygger på en offentlig læreplan. Dette betyr trolig enda færre grendeskoler i fremtiden.

I valgkampen var Sp selveste garntisten mot nedlegging av grendeskoler. Nå frykter Per Olaf Lundteigen at mange lokalmiljø blir utsatt for sentralisering

I Volda kommune i Møre og Romsdal stemte Senterpartiet for å legge ned grendeskolene for å spare penger. I bygda Bjørkedalen bestemte foreldrene seg for at de ville opprettholde grendeskolen. Bjørkedal nærskule så dagens lys, foreldrene valgte alternativ pedagogikk, og skolen drives i dag som en Montesorriskole.

I Rukkedalen i Hallingdal la også lokalpolitikerne med Høyre og Ap i spissen ned skolen. Her startet også foreldrene privat grendeskole, men uten noen alternativ pedagogisk retning.  Senterpartiets Per Olaf Lundteigen mener det vil være unaturlig å tvinge foreldre til å gå denne omveien for å få opprettholde grendeskoler. 

Landslaget for nærmiljøskoler er også kritiske til at regjeringen strammer inn foreldrenes mulighet til å drive grendeskoler videre. 

Regjeringen snakker varmt om breibånd til bygdene, de vil opprettholde bosettingen, men samtidig nektes bygdefolk å drive skole når kommunepolitikerne setter kroken på døra.

Mener du regjeringen holder sitt løfte om en desentralisert skolestruktur når 39 skoler er lagt ned det siste skoleåret?

God krim

Stieg Larsson er en av de største stjernene på den skandinaviske krim-himmelen. Selv om det er fiksjon er det mye politikk når det handler om spioner, sikerhetspolitiet, og regjeringens hemmelighold i Larssons siste bok.

Jeg har nettopp avsluttet den tredje boken i Milleniumserien. Dersom du ikke har lest Stieg Larssons bøker har du sommerens varmeste krimanbefaling fra meg.

De to første bøkene til Larsson har kommet på norsk, den tredje kom på svensk i pinsen og heter Luftslottet som sprängdes. De anbefales på svensk, det er enda mer driv i dem på orginalspråket, den norske oversettelsen blir faktisk litt blass i forhold. Dessuten kommer den tredje boken på norsk først til påske neste år.

I bøkene møter du hovedpersonene journalist Mikael Blomkvist og datahackeren Lisbeth Salander og det hele spinner rundt tiddskiftet Millenium, og i første bok dukker et svært gammelt familiedrama opp i historien, men det finnes også en skjult rød tråd som kommer først i de to siste bøkene, nemlig avhoppingen av en russisk spion til Sverige, så langt tilbake som under Feldin-regjeringen.

Jeg vil ikke skrive mer om bøkene her, har du ikke lest dem, mener jeg du har noe å glede deg til. Har du lest dem forstår du sikkert min anbefaling.

Dessverre rakk ikke Larsson å skrive ferdig mer enn disse tre bøkene før han døde, men han ble nesten ferdig med en fjerde. Vi som har lest Larsson er nok enige om at vi håper arvingene blir enige, slik at også denne boken kan komme ut.

Surt klima

Det er surt klima mellom de rødgrønne politikerne i regjeringskvartalet. Krangelen om klimapolitikken sender mørke skyer over regjeringen.

image97

Det handler ikke om regjeringen skal være med å redde verden, det handler om hva Norge skal bidra med. De to små regjeringspartiene SV og Senterpartiet vil at du skal være med å betale, mens Arbeiderpartiet vil bruke oljepenger for å at Norge skal kjøpe seg fri for store tiltak hjemme, gjennom såkalte klimakvoter.

Egentlig handler det om noe så grunnleggende som at SV og Senterpartiet vil at politikerne skal styre, mens Arbeiderpartiet vil overlate klimapolitikken til markedet, gjennom å kjøpe såkalte klimakvoter. Dermed kan rike Norge kjøpe seg fri fra ubehaglige tiltak som vil koste både for forbrukere og industri.

Men allerede på sitt landsmøte i mars vedtok Senterpartiet en rekke konkrete klimatiltak som de mener må gjennomføres her hjemme. SV fulgte opp helgen etter med sin tiltakspakke, og har lansert en egen klimakampanje som skal være hovedsak i valgkampen. For et parti som har profilert seg som miljøparti vil det neppe se pent ut i historiebøkene om de la sin egen klimapolitikk til side da de kunne gjøre noe.

Så stor er krisen i regjeringen at Dagsavisens politiske redaktør Arne Strand i dag skriver at Jens Stoltenberg kan risikere å krasjlande med sin historiske rødgrønne regjering. For de to små regjeringspartiene er klima så viktig at det vil være uholdbart å gå inn i valgkampen uten at de tre partiene er enige.

Regjeringen skulle ha lagt frem klimameldingen denne uken, den er foreløpig utsatt, i likhet med flere andre store saker fra regjeringen denne våren. 

Mener du SV og Senterpartiet bør bøye av, eller bør statsminister Jens Stoltenberg gi etter?  Hvilke klimatiltak mener du må gjennomføres? Og tror du klimasaken har kraft i seg til å sprenge regjeringen? 

Satser kollektivt

Den norske regjeringen har lovet å satse på jernbanen.  I går bestemte den svenske regjeringen seg for å bygge den såkalte "Citybanen" gjennom Stockholm, som vil øke kapasiteten på kollektivnettet kraftig.

image98
                                                 X-2000 Fotograf: Kasper Dudzik

Citybanen skal fordoble sporkapasiteten gjennom Stockholm. Allerede i løpet av juni skal det svenske banverket komme med en revidert transportplan, der Citybanen som alene er beregnet å koste 16 milliarder svenske kroner skal stå på topp, og den store kollektivsatsingen kan åpnes trolig i 2017.

Samtidig som innbyggerne i den svenske hovedstaden fikk meldingen om kollektivsatsing i hovedstaden, fikk vi som bor i Oslo nyheten om at de 180 nye billettautomatene til sporveien ikke blir tatt i bruk i år heller.

Rett nok har regjeringen bevilget noen kroner til kollektivtrafikk i årets vårlige budsjettjustering, men mesteparten av det som kom var en tilbakebetaling av de kraftige kuttene regjeringen gjorde i bevilgningene til storbyene i statsbudsjettet i fjor høst.

Rundt en milliard mangler på at regjeringen er i rute med sine egne løfter for jernbanen, i tillegg til de rundt sju hundre millioner kronene regjeringen er på etterskudd med i bevilgningene til veiformål.

Det er ikke så lenge siden jeg skrev om kollektivtrafikken i Oslo. Her i byen oppfordres vi til å reise kollektivt, selv om det allerede er fullt på flere avganger.

- Citybanen skaper muligheter og vekst og den gir gode miljøgevinster for stor-regionen Stockholm, sa infrastrukturminister Åsa Torstensson fra Centerpartiet da hun ga klarsignal

I Oslo-området skal det også satses på transportløsninger. Gjennom den såkalte Oslopakke 3 sender politikerne hoveddelen av regningen til bilistene, som ikke bare skal betale veiene, men også kollektivprosjekter gjennom økt bruk av bompenger. 

Hva synes du om kollektivtrafikken i Norge? Mener du regjeringen satser slik den har lovet, eller bør den lære av den svenske regjeringens satsing på jernbanen?  Bør kollektivtransport gå på bekostning av vei, eller bør det komme et løft for all transport?  Bør det koste mer å kjøre bil eller gratis å reise kollektivt? Skriv din mening her eller send meg en epost på kjetil.loset@tv2.no om du har en god historie om samferdsel i ditt distrikt.

Venstre forbi KrF

Mens Frp gikk mest tilbake på VGs måling i går, går de mest frem på målingen nisjeavisne Klassekampen, Nationen og dagen i dag offentliggjør.

Frp går frem 1,9 prosentpoeng til 28,9 prosent, mens Høyre taper 2,4 prosentpoeng og ender på 13,4 prosent på målingen fra byrået Sentio. Ap er fortsatt størst med 31,2 (+0,1), SV får 7,6 prosent (+0,2), Senterpartiet 6,3 (+ 0,4).
 
Målingen viser at Venstre er større enn KrF med 6,1 prosent (+ 1,3) mot 5,0 (- 1,0). Dermed har Venstre på denne målingen også passert sitt eget valgresultat fra 2005 på 5,9 prosent. Rødt får en oppslutning på 1,1 (+ 0,1).

Mitt profilbilde

Kjetil Løset

Fra: Oslo

Født: 1972

Kjetil Løset, født 1. januar 1972, har siden 1998 vært politisk reporter i TV 2. Han følger arbeidet i Storting og regjering tett. Han har ansvar for meningsmålinger på TV 2 i samarbeid med TNS Gallup. Løset er sentral i planlegging av valg på TV 2. Han følger i tillegg mange samferdselssaker. Løset er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda, og har tidligere jobbet som journalist i radio i fem år.

Mer...

juni 2007
ma ti on to fr
       
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30  
             


hits