Hvem er Klima-Jens?

Statsminister Jens Stoltenberg ble hyllet for sin klimatale på Arbeiderpartiets landsmøte i april. Nå nekter mannen som fikk kallenavnet Klima-Jens å offentliggjøre en viktig rapport om klima.


Jens Stoltenberg

Rapporten som er utarbeidet av Statens forurensingstilsyn (SFT) viser i følge Dagsavisen at Norge kan kutte to tredeler av klimautslippene hjemme. Dermed støtter rapporten de to minste regjeringspartiene SV og Senterpartiet som ønsker å gjennomføre en så stor andel av klimakuttene hjemme.

Arbeiderpartiet ønsker derimot ikke å sette nasjonale mål for klimakuttene. Det kjempes en hard dragkamp mellom miljøvernminister Helen Bjørnøy og statsminister Jens Stoltenberg.  Statsministeren skal i et møte i regjeringens underutvalg onsdag ha nektet å offentliggjøre rapporten, som er laget av fagorganet til miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Statsministeren snakker mye om klima, men han vil kjøpe kuttene gjennom kvoter i utlandet. Han vil ikke sette konkrete mål for klimakutt hjemme, slik de to andre regjeringspartiene ønsker, og vil heller ikke offentliggjøre rapporten fra fagorganet SFT. 

Hva mener du om stempelet Jens Stoltenberg har fått som "klima-Jens"? Mener du statsministeren har høy eller lav troverdighet i klimaspørsmål?  Og bør vi ta klimakutt gjennom konkrete tiltak her hjemme, eller mener du at vi bør vi kjøpe klimakvoter i utlandet?  

Frp stuper

Verdens Gang melder i dag at Frp stuper på avisens siste meningsmåling.

Partiets oppslutning faller med 5,4 prosentpoeng til 24,0 på en måling som er sammensatt av to undersøkelser, en foretatt midt i mai og en foretatt denne uken. Det betyr at halvparten av målingen er to uker gammel.

Dermed justerer Infact som lager målinger for VG seg, slik at Frps oppslutning nå er på nivå med for eksempel de Stortingsbarometrene TNS Gallup lager for TV 2.  Her har Frp ligget midt på 20-tallet siden desember i fjor. 

De øvrige endringene på VGs Stortingsmåling for mai er Ap 32,5 (+2,4), Høyre 15,3 (+ 1,5), KrF 8,2 (+2,5), Venstre 4,8 (-0,2), SV 6,6 (- 1,2),  Sp 6,3 (+ 1,7), RV 0,9 - (- 0,6) og Andre partier og lister 1,4 (- 0,3)

Infact sine målinger for VG er de eneste som er laget ved bruk av automatiske talemaskiner.

Ferdig med SV

De nye Giskomatene fikk det til å renne over for Lill-Tove Bergmo. Hun var lokallagsleder for SV i Lyngen i Troms, men meldte seg ut av partiet i protest, etter at SV bøyde av for Trond Giske spillpolitikk.

- Det er helt uaktuelt å gå tilbake til SV, sier Bergmo til dagens utgave av Kommunal Rapport. I tillegg til å ha vært lokal topp for SV i hjemkommunen, er hun også leder i organisasjonen Pårørende til spilleavhengige.
 
På denne bloggen har jeg skrevet flere innlegg om de nye Giskomatene, som kan bli en het potet i valgkampen.

Bergmo kan ikke akseptere at SV og Senterpartiet har bøyd av og sikret kulturminister Trond Giske flertall for at staten skal bestemme hvor de nye spilleautomatene skal plasseres. I et brev til Kristin Halvorsen ga hun uttrykk for hvor skuffet hun er, før hun meldte seg ut av partiet.  Les artikkelen i Kommunal Rapport her.

Hva mener du om spilleautomatpolitikken? Hvem bør bestemme og skal vi ha automater eller ikke?

Ungt håp i KrF

Kristelig Folkepartis Ungdom velger Kjell Ingolf Ropstad som etterfølger etter Inge Lise Hansen. Ropstad er bare 22 år, men har allerede vært på Stortingets talerstol.

Kjell Ingolf Ropstad er i dag politisk nestleder i KrFs ungdomsparti. Dermed er det snakk om et opprykk for unggutten fra Aust-Agder etter at Inger Lise Hansen tidligere i vår ble valgt til ny nestleder i moderpartiet KrF.

Ropstad sitter både i kommunestyret og fylkestinget, og ble i vår den yngste KrF-representanten på Stortinget, da han møtte som vararepresentant.  Han blir valgt på landsmøtet i slutten av juni.


Både Ropstad og Hansen har en stor utfordring når de har som mål å få sine jevnaldrende til å stemme på KrF. En analyse av meningsmålingene TNS Gallup har laget for TV 2 det siste drøye året, viser at KrF har tre ganger så høy oppslutning blant kvinner over 60 år, sammenlignet med oppslutningen blant menn under 30 år.

Partiet står dobbelt så sterkt blant pensjonister og trygdede som de gjør blant velgere under utdanning. Dersom velgerne under utdanning hadde fått bestemme alene hadde KrF så vidt berget seg over sperregrensa. Dersom bare unge menn hadde bestemt hadde KrF slitt med å komme inn på Stortinget.

Fire av ti velgere som har fortatt KrF siden forrige Stortingsvalg svarer at de nå foretrekker Fremskrittspartiet. To av ti svarer Høyre, femte prosent Senterpartiet, mens bare åtte prosent av de frafalne Krf-velgerne sier de vil stemme Arbeiderpartiet.

Det er et parti som ikke er unge velgeres førstevalg som nå velger ny leder for ungdomspartiet, etter at forgjengeren har rykket opp til de voksnes rekker.  Et parti som sliter med at mange tidligere velgere har gått til Fremskrittspartiet.
 
Hva mener du er veien videre for KrF? Hvordan skal partileder Dagfinn Høybråten nå sitt mål om dobbelt så mange ordførere etter høstens kommunevalg? Og hvordan skal KrF få grep om de unge velgerne? 

Frp-land

Tidligere var det Kristelig Folkepartis sterkeste kommune. Nå ser Karmøy ut til å ha blitt skikkelig Frp-land.

Med en oppslutning på 42,3 prosent på en lokal måling Norfakta har laget for Haugesunds Avis feier Frps ordførerkandidat Bente Thorsen konkurrente av banen, drøyt hundre dager før kommunevalget.

Også Arbeiderpartiet ligger an til et godt valg på Karmøy, mens KrF kan gå mot et katastrofevalg, viser målingen.

Samme avis har også fått gjennomført en lokal måling for Haugesund, der Arbeiderpartiet ligger an til å gjøre et svært godt valg, ja faktisk på høyde med nivået i 1987, og slår Høyre på målstreken og er dermed størst i Haugesund.

De to kommunene er nabokommuner, men svært ulike politisk.  Kjenner du Haugalandet, eller har du noen mening om hvorfor?

Trygghet i hverdagen

Norge er verdens beste land å bo i, hører vi stadig politikere si. Hva er det som er så forskjellig med virkelighetsoppfatningen når mange mennesker slett ikke føler det samme?

Det var sterkt å se Grethe Samuelsen fra Åndalsnes på TV 2-nyhetene i går kveld. I 1992 overlevde hun mirakuløst et knivdrama der to andre ble drept. 2. mai i år satt Grethe livredd og hørte en innbruddstyv i leilighetskomplekset hun bor, men politiet i Rauma rykket ikke ut.

Du kan se innslaget fra TV 2-nyhetene søndag kveld om virkeligheten på Åndalsnes her.

Pengemangel har i følge innslaget ført til at operasjonssentralen nekter lensmannsbetjenter på vakt å rykke ut på promillekjøring, trafikkulykker med personskade, brannstiftelse på bolighus og andre forhold som kunne ha avslørt annen kriminalitet.

Politimesteren i Nordmøre og Romsdal nektet i gårsdagens innslag å uttale seg om de har nok penger til forsvarlig drift i sitt distrikt.

Justisminister Knut Storberget valgte å dra på ferie da regjeringen presenterte den vårlige budsjettjusteringen (som på politikerspråket heter revidert nasjonalbudsjett). Han spilte inn sine kommentarer på video og sa blant annet at "Vi skal reagerere på en måte som er smart, som gjør at de som er kriminelle ikke kommer igjen".

Det var kanskje ikke akkurat det som skjedde på Åndalsnes 2. mai, da Grethe Samuelsen ikke fikk hjelp av politiet. Skal man tro på det som står på nettsidene til Justisdepartementet virker det i det nesten utenkelig at det kan skje, for her ramses det opp en masse gode tiltak og virker nesten som om alt er topp i justissektoren.

Ifølge Arne Johannessen som er leder i Politiets Fellesforbund er det et stort problem at betjenter i lensmannsdistriktene ikke får rykke ut når publikum ber om hjelp.


Mener du det er forsvarlig at folk som ringer politiets nødnummer ikke får hjelp? Bevilger politikerne nok penger på å sikre folk mot kriminalitet, eller mener du politiet får for lite penger? Bør ressurser til politiet prioriteres høyere på statsbudsjettet?

Gir seg selv stryk

- Vi har valgt feil ved ikke å stille krav.  Barn må lære å lese, erkjenner kunnskapsminister Øystein Djupedal i dagens VG. Han innrømmer å ha tatt for lett på dette med kunnskap.

image93Helt siden regjeringen la barnehagene inn under statsråden som styrer skole, utdanning og forskning og døpte det Kunnskapsdepartementet, har opposisjonen harselert med at han bare er barnehageminister og slett ikke har tatt kunnskap på alvor.

Det kan vel kalles oppsiktsvekkende når Djupedal, som ledet arbeidet med programmet SV gikk til valg på i 2005, bruker første pinsedag til å komme med en erkjennelse om at han har hatt feil fokus, og nå ser for seg et nytt skolepolitisk landskap.

"SV vil sikre lek som metode for læring, og at fri lek og fysisk aktivitet blir en viktig del av en forlenget skoledag", het det i programmet partiet gikk til valg på. Videre het det:  "SV vil fjerne eksamen og karakterer i ungdomsskolen og innføre alternative vurderingsformer, for eksempel mappevurdering, der alle elever får kontinuerlig tilbakemelding på arbeidsinnsats og prestasjoner ut fra sine forutsetninger".

SV har nok til tider tatt litt for lett på dette med kunnskap, heter det fra Djupedal i dag. Nå fremhever han kunnskap i norsk, matte og engelsk som det viktigste skolen kan drive med.

Hvor har det så blitt av SVs skolepolitikk, som partiet gikk til valg på, og sikret seg mange stemmer blant annet fra lærerstanden? Når selv nestlederen i utdanningsforbundet Per Aahlin sier i artikkelen at det av og til er vanskelig å se forskjell på tidligere utdanningsminister Kristin Clemet og Øystein Djupedal, sier det kanskje sitt?

Det er nesten slutt på snakket om skolemat fra SV. Du husker vel den varme pastalunchen som Kristin Halvorsen serverte i valgkampen 2005? Dette var Halvorsens løfte om den nye skolehverdagen. Partilederen har innrømmet at det hele var en valgkamptabbe. Så langt har dette løftet endt opp med at under halvparten av landets skoleelever vil få en gulrot eller en banan om dagen fra høsten av.

Politiske motstandere av Djupedal mener det er bra at han erkjenner å ha vært på feil planet i skolepolitikken, og ønsker ham velkommen etter. De vil selvfølgelig hevde at Djupedal har gravlagt SVs skolepolitikk, mens han selv vil hevde at det er snakk om en justering av kurs. Men slett ikke alle hans partifeller liker dagens utspill.

Allerede før SV gikk inn i regjering høsten 2005, mente mange av velgerne at partiet hadde endret politisk kurs, i følge en måling TNS Gallup laget for TV 2-nyhetene.

Hva mener du om Djupedals erkjennelse? Har SV vært på feil planet, eller er den tidligere nestlederen i partiet i ferd med å begrave partiets skolepolitikk? Og hva mener flere av Djupedals partifeller som var med å vedta partiets skolepoltiske program?

 

Somler regjeringen?

Både klimakvoteloven og forslaget om å kjøpe nye transportfly passerte gjennom statsråd fredag. Begge de to store, viktige sakene som regjeringen har kranglet i lang tid om, vil de at Stortinget hastebehandler.

Regjeringen har som omtalt i forrige innlegg på denne bloggen brukt svært lang tid på å bli ferdig med endringene i klimakvoteloven. Også spørsmålet om forsvaret skal kjøpe nye transportfly har vært gjenstand for tautrekking i månedstid. Nå kommer saken til Stortinget som også i denne saken får unormalt kort sakebehandlingstid.

SV og Senterpartiet tapte kampen internt i regjeringen om transportflyene. Dermed vil regjeringen gå til hasteinnkjøp av nye hercules transportfly til nesten 3,7 milliarder kroner, uten at det gjennomføres noen anbudsrunde.

Stortingsrepresentant Henning Skumsvoll fra Frp reagerte på TV 2-nyhetene fredag kveld på regjeringens fremgangsmåte.  - Denne saken har de håndtert kjelkete når de har holdt på i tre-fire måneder, og de kommer til Stortinget to uker før vi skal ta sommerferie, sa han. 

Lederen av forsvarskomiteen, Jan Petersen fra Høyre mener det er uholdbart å behadle denne saken på fire dager, mens komiteen store deler av våren har tvinnet tommeltotter i påvente av at regjeringen skulle bli enige.

Høyre og Frp har flertall i forsvarskomiteen på Stortinget og kan stanse regjeringens forslag til hastekjøp av nye transportfly til forsvaret, som har blitt et prestisjeprosjekt for forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen.

Når en flertallsregjering kommer med flere store saker som de forventer at Stortinget skal behandle på rekordtid, stikk i strid med hva som er normalt, kan man stille spørsmål ved om regjeringen er i ferd med å heve seg over landets nasjonalforsamling. Regjeringen har jo flertall og får vedtatt sakene akkurat slik de ønsker.

Men regjeringen er utgått av Stortinget, den står til ansvar for nasjonalforsamlingen, og bare unntaksvis har det skjedd at Stortinget får store, viktige saker til hastebehandling.

Flere slike saker gir grunn til å spørre om regjerrngen somler med saksbehandlingen, eller om det er så mye intern strid at de rett og slett sliter med å fremme de store sakene i tide? Det er også grunn til å spørre om det er respektløst av regjeringen å forvente at Stortinget skal hastebehandle flere store saker den selv har brukt svært langt tid på å behandle, og derfor selv er skyld i at kommer sent til behandling?  Hva mener du om saken?

Klimatrøbbel

Stortinget må bedrive hastverksarbeid dersom de skal klare å komme i mål med den nye klimakvoteloven i tide, fordi regjeringen ikke har klart å levere lovforslaget innenfor de normale tidsfristene. Først i dag kom det.

image91

Loven har vært varslet lenge, men gjentatte ganger blitt utsatt. Dersom ikke lovendringene vedtas i løpet av kort tid vil Norge slite med å bli en del av EUs kvotesystem fra 1. januar 2008, og dermed stå i fare for å bryte de strenge miljøkravene i Kyoto-avtalen.

Revidert nasjonalbudsjett er normalt den siste saken som kommer til behandling i Stortinget i vårsesjonen. Er det store kompliserte saker er en grunnregel at regjeringen sørger for å sende disse til Stortinget i god tid før 1. mai.

Det kan neppe komme som noen stor overraskelse verken på miljøvernminister Helen Bjørnøy eller noen av de andre i regjeringen at Stortinget har sitt siste møte før sommeren fredag 15. juni. Det har vært planlagt lenge. Dermed vet også regjeringen når den må levere saker til Stortinget for å sikre en forsvarlig saksbehandling.

Høyreleder Erna Solberg har i et brev til presidentskapet i Stortinget tatt til orde for at Stortinget kanskje må innkalles til møte midt på sommeren (noe som er svært uvanlig), for å klare å få loven ferdig i tide.

"Jeg mener det grenser til det respektløse å forvente at Stortinget skal behandle en så stor, omfattende og viktig sak på så få dager som regjeringen nå legger opp til", heter det i brevet fra Høyrelederen.

Andre i opposisjonen mener regjeringen med sin sene levering legger opp til å gjøre Stortinget til et rent sandpåstrøingsorgan, og slett ikke tar nasjonalforsamlingen på alvor. Regjeringen forsvarer seg med at det er viktig at loven blir vedtatt før sommereferien og at den er grundig behandlet av regjeringen.

I statsråd i dag fremmet regjeringen den nye lovproposisjonen, men fordi det er pinse, blir den ikke levert til Stortinget før i enste uke. Dette er en lovsak som fremdeles skal behandles i Odselsting og Lagting, siste frist for å gjøre lovvedtak i Odestinget er tirsdag 12. juni, dersom ikke Stortinget ekstrainnkalles i sommer.  

Når den nye klimakvoteloven blir overlevert til Stortinget tirsdag vil nasjonalforsamlingen bare få to uker til å behandle den før sommerferien, mens regjeringen har jobbet med loven i lang tid. Mener du det er forsvarlig av regjeringen å legge opp til at en så viktig lov skal vedtas gjennom hastebehandling i Stortinget?  

Til valg på Facebook

Erlend Wiborg (Frp) og Tage Pettersen (H) i Moss stiller til valg på Facebook.  Det gjør også Lørenskogordfører Åge Tovan (Ap) og Gunhild Johansen (SV) i Tromsø, samt en rekke andre lokalpolitikere.
 
image89Selv Brannspilleren Erik Huseklepp har fått en gruppe på nettstedet som ønsker ham som ordfører i byen etter Hermann Friele, som gir seg til høsten. 

Nettet blir tatt i bruk til å kommunisere med velgerne i større grad enn ved noe tidligere valg, særlig unge skal lokkes via nett når partiene satser bredere på nett enn noen gang før.

Profiler og invitasjoner til kampanjer og aktiviteter dukker opp som paddehatter. Mange politikere har egne nettsider og skriver blogger. Men valgforsker Frank Aarebrot, som også medlem i Arbeiderpartiet mener Facebook vil ha begrenset betydning i valgkampen.  

- Det er et passivt medium, folk må søke seg til politikerne. Men om de oppnår å få en velger, har de jo oppnådd en sier Aarebrot til Kommunal Rapport i dag.

I Stjørdal, som er en av Nord-Trøndelags største kommuner er det temagrupper både for og mot den sittende ordføreren, mens partiene i Oslo bruker nettsamfunnet til å invitere til debatter, dueller og ulike arrangementer.

I stor grad har politikerne på nettsamfunn sine politiske venner, motstandere, noen journalister og andre bekjente som såkalte "venner" på nett. Spørsmålet er om de når nye mennesker eller om det egentlig mest av alt handler om å dyrke eksisterende nettverk.

Jeg har også tidligere skrevet om valgkamp på nett i bloggen. Partiene bruker langt større ressurser på nett enn tidligere.  Men spørsmålet er om nettet virker. For politikerne i Norge nekter å åpne for politisk reklame på tv, fordi det kan virke for sterkt. Men i aviser, på radio og på nett er både reklame og påvirkning helt i orden, mener flertallet av norske Stortingspolitikere.

Kanskje er det fordi nettet ikke påvirker like sterkt som tv gjør. Lar du deg påvirke av politikere på nett, eller preller det av? Tror du nett vil få mer å si i valgkampen i høst enn tidligere? 

Fra Sverdrup til Sponheim

Når statsminister Jens Stoltenberg skal forsøke å være trendy kaster han seg på Facebook-bølgen. Samtidig fikk Venstreleder Lars Sponheim spaserstokken til Johan Sverdrup i gave på 50-årsdagen.

image88
Lars Sponheim fikk stokken til Sverdrup i gave på 50-årsdagen (Foto: Ditlev Eidsmo/TV 2)


I går gratulerte Stoltenberg  50-års jubilant Lars Sponheim, og trakk frem at Sponheim i likhet med Aps partisekretær Martin Kolberg har egne fanklubber på nett.

Mens Facebook-gruppen "Sponheim for president", har 166 medlemmer, har gruppen "Lars Sponheim er en traurig pappskalle" bare 4 medlemmer., sa statsministeren som nesten virket litt snurt over at han ikke hadde noen egen fanklubb i dette nettsamfunnet, da er han nemlig ikke trendy nok (noe han trolig har fått vite av flere medarbeidere på statsministerens kontor som er medlemmer i nettsamfunnet). 

Vel, det er ikke helt sant. For "I love Jens PM of Norway" dukker i alle fall opp i dag når man søker etter Stoltenberg på den etter hvert så dagligdagse fjesboka. Klubben har akkurat nå to medlemmer.

De var der nesten alle sammen for å markere 50-årsdagen til Venstrelederen i går, både Jens Stoltenberg, Thorbjørn Jagland, Carl I. Hagen, Siv Jensen, Børge Brende, Magnhild Meltveit Kleppa, Inge Ryan, Dagfinn Høybråten og en lang rekke partifeller av jubilanten, deriblant også tidligere Stortingsrepresentant Halvdan Hegtun, som tross alderen fremdeles står på Venstres kommunevalgliste i Bærum.

Det vanket selvsagt gaver, den mest spesielle var stokken til Johan Sverdrup. Den ble overrakt av Odd Einar Dørum, som fortalte at han hadde fått stokken fra en slektning av Sverdrup for sju år siden. 

Venstremannen Sverdrup var stortingsrepresentant i 1881-84, statsminister i 1884-89 og blir regnet som den norske parlamentarismens far.  Dermed var det historisk sus og stort tidsspenn over markeringen av den nåværende Venstrehøvdingens første 50 år, fra Sverdrup til Facebook skiller det noen generasjoner.

Bamses fødselsdag

Venstreleder Lars Sponheim fyller 50 år. Samme dag kan nikke til 5 blank på Kommunevalgbarometeret.

Lars Sponheim

Først denne uka fikk vi høre sannheten om Sponheims tur over fjellet i 1993, da han gikk Venstre tilbake i rikspolitikken. Turen har blitt stående som en idyllisk tur for Venstrelederen.

I Ål kommune holdt det på å gå galt da den fjellvante sauesankeren Sponheim var kommet helt ut av kurs og havnet i ulent terreng sammen med et par følgesvenner som ikke var veldig fjellvante. Partifellen Dagfinn Ystad avslørte historien i BT denne uka, for etter mye strev klarte han å få berget Sponheim og følge ned til bygda i tussmørket. 

Sponheim kom fram til Stortinget, og den rikspolitiske vandringen fortsatte med at den tidligere ordføreren i Ulvik herad (1987-91) i 1996 ble kronet til partileder. Siden har han vært omstridt, men beholdt makten i landets eldste parti.  For snart to år siden ledet han det sosialliberale partiet til sitt beste Stortingsvalg siden 1969, med en oppslutning på 5,9 prosent.

Han Sponheim som Venstrelederen ofte omtaler seg selv som skal imidlertid bare måles mot 3,8 som var Venstres oppslutning ved forrige kommunevalg. Partiet stiller denne gang lister i flere kommuner enn på mange år, og Venstrelederen som har sittet i to av de fire siste regjeringene har tro på makt i kommune-Norge.

I dag fyller Sponheim 50 og har invitert til en markering på Ekebergresturanten i Oslo. Det er langt fra sauefjøset hjemme i Ulvik, der han oppkaller både sauene og væren etter politiske motstandere. Så sent som 1. mai spøkte Sponheim med at han skulle holde tale for superbukken Jonas.   I dag står flere av dem som har fått dyr oppkalt etter seg i køen av gratulanter.

Etter Venstres landsmøte i Bergen tidligere i vår ble Sponheim intervjuet i Politisk kvarter på NRK P2. Her innledet reporteren et av spørsmålene med å fortelle at Venstre-lederen hadde vært «hjemme på gården i Ulvik denne uken og lammet sauene».

Hva synes du om Sponheim som partileder? Tror du han kan løfte Venstre til et bedre valg enn forrige gang, eller var Stortingsvalget i 2005 et blaff som ender med at Venstres oppslutning faller igjen? 

SVs problem

Arbeiderpartiet stjeler tidligere SV-velgere i så stor grad at det har blitt et kjempeproblem for SV-leder Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen


dagens kommunevalgbarometer sier hele 31 % av SV-velgerne fra 2005 at de vil stemme Arbeiderpartiet, mens hver fjerde SV-velger har satt seg på gjerdet. Bare fire av ti SV-velgere fra sist kommunevalg vil stemme på partiet igjen.

Jens Stoltenberg kan trøste seg med at det er tidligere SV-velgere som holder Arbeiderpartiets oppslutning over 30-prosent. SVs oppslutning har falt fra 12,4 prosent ved forrige kommunevalg til 8,3 prosent i dag.

- Det er ikke godt nok, men vi må vi velge å se det som en mulighet, for vi har mange som har stemt på oss før som vi kan mobilisere, sier SVs nestleder Audun Lysbakken til TV 2 Nyhetskanalen.

Årsaken til velgerflukten fra det tidligere opposisjonsparttiet kan være at folk oppfatter partiet for å ha andre standpunkter enn de hadde tidligere. 

Sliter regjeringsdeltagelsen for mye på SV?  Ville SV tjent på å gå ut av regjering, eller må SV som regjeringsparti regne med færre velegre enn da de satt i opposisjon?


 

Kollektivkø

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete vil satse på kollektivtrafikk, stod det i en setning i en melding fra Norsk Telegrambyrå (NTB) mandag  kveld.

image87
                                             Foto: Kjetil Løset på vei til jobb tirsdag

Jeg sjekket som vanlig under en kollektivreise i Oslo nyhetene på wap, for jeg drømte ikke om armslag til å kunne slå opp avisa, da jeg skulle kjøre t-bane både til og fra flytoget denne mandagen. 

Til vanlig er jeg nemlig en av passasjerene som enkelte dager lar meg frakte som sild i tønne på Oslos t-banenett. Til jobb og fra jobb, ofte står vi tettere enn hva som er behagelig, heldigvis er det ikke mer enn et kvarter, for en reise på denne måten er ikke akkurat veldig behagelig.

Men denne dagen skulle jeg reise tidlig, og komme hjem sent. Altså før folk flest, og etter folk flest, så i dag hadde det vært plass til å brette ut avisa, ja selv en gammeldags fullformatavis (som MøreNytt i Ørsta er den siste avisa som kommer ut i), hadde det vært plass til å brette ut i dag. Men det var jo lenge å vente, for den går sjelden på lit mindre kurante tider av døgnet, den helt nødvendige kollektivtrafikken i Oslo.

I forrige uke presenterte regjeringen sin vårlige budsjettjustering. Her skryter de rødgrønne av økt satsting på kollektivtransport. Men dette er ikke mer enn de pengene regjeringen i fjorårets budsjett mente storbyene ikke hadde behov for, som de dermed kuttet. Nå er de tilbake på null, der de startet.

På wap-nyhetene fikk jeg i går kveld med meg at samferdselsministeren på et presseseminar i Førde har sagt at hun vil ha flere mennesker til å ta kollektivtrafikk, for hun har gitt opp å bygge seg ut av køproblemene i byene.

Tankene mine gikk tilbake til forrige uke, da jeg ruslet rundt regjeringskvartalet i påvente av den neste t-banen (den går sjeldnere på kvelden enn på ettermiddagen). Plutselig kom den politiske rådgiveren til samferdselsministeren ut døra fra departementet. Hm, da havner vi på samme t-bane hjem tenkte jeg, det skjer innimellom.

Men neida, han hadde tydeligvis ikke tid til å vente i tjue minutter. For rett i første taxi bar det med rådgiveren til hun om vil at flere av oss skal reise kollektivt, mens jeg ruslet en runde til og ventet på neste t-bane. 

Kanskje trenger ikke samferdselsministeren gjøre noe annet enn å spørre sin egen rådgiver hvorfor han ikke ventet?  Eller hun kan spørre noen av oss som ikke liker å stå som sild i tønne, slik mange av oss gjør på Oslos underdimensjonerte t-banenett hver eneste morgen og ettermiddag/kveld, eller de som har gitt opp å reise kollektivt på grunn av alt for dårlig tilbud.

Hva mener du er oppskriften for å få flere til å reise kollektivt, slik regjeringen vil? Eller er det ikke noe mål å få flere til å reise kollektivt? Hva savner du av transporttilbud der du bor?

Fra skole til sjef

Folkpartiet i Sverige får ny leder, han heter Jan Björklund og er i dag skoleminister i den svenske regjeringen.

image86Björklund har i kveld fått støtte fra flere av distriktspartiene, dermed ser det i følge nyhetsbyrået TT ikke lenger ut til å gå mot noen kampvotering om ledervervet i det liberale partiet i Sverige.

Cecilia Malmström som av mange har vært nevnt som mulig utfordrer blir av flere partilag nominert som første viseordfører i Venstres søsterparti i nabolandet.

Som tidligere omtalt på denne bloggen har Lars Lejonborg gitt opp å bli gjenvalgt som leder etter 10 år.  Statsminister Fredrik Reinfeldt sa den gang at han håper Lejonborg blir sittende i regjeringen. Innen 25. mai skal alle distriktene i det svenske Folkpartiet ha levert sine forslag til valgkomiteen.  

(Foto: Pawl Flato)        Folkpartiet ble mest kjent i Norge etter spionskandalen som ble avslørt like før høstens valg i nabolandet. Etter skandalen nedsatte partiet en egen etikkommisjon Den skrev en rapport som ble et sviende oppgjør med kulturen i partiet.

Papirløst samfunn?

Facebook, nettblogg, e-post og trådløst. Ja i følge en interiørarkitekt jeg overhørte i vinter var det vel strengt tatt ikke nødvendig med så mange steder å oppbevare papir lenger. For samfunnet er vel snart papirløst? 

Stortinget1

I ettermiddag har jeg sittet på verandaen og blant annet bladd i den elektroniske versjonen av Stortingets årsmelding. Rett nok er det vanskeligere å lese et slikt dokument på skjermen enn å bla i papirutgaven, men det var et eksperiment. Jeg lengtet tilbake til den trykte utgaven som ligger på jobben.  Det kommer nemlig ganske mye papir fremdeles, i alle fall for oss som er interessert i politikk.
 
Statsbudsjettet er et eksempel. Rett nok har Finansdepartementet i flere år laget både nettversjoner og CD-rom av budsjettproposisjonen, men papirutgaven trykkes fremdeles, og er den enkleste å lese. Et statsbudsjett utgjør forresten omtrent en eske med kopipapir, om du vet hvor stor den er.

Stortingets eget hustrykkeri kjøpte i 2006 inn 75 paller med papir, som hver inneholder rundt 100.000 ark. For å spare deg for regneoperasjonen gikk det med 7.500.000 ark, eller 40 tonn papir i hustrykkeriet i fjor. Rett nok ble det kopiert litt mindre enn året før, fordi det i følge årsrapporten var lavere sidetall i hvert kopioppdrag. 

I tillegg kommer selvsagt store mender papir i dokumenter som blir produsert andre steder, for eksempel dokumenter fra regjeringskvartalet og andre eksterne kilder. (Beklager at jeg ikke nevnte at hustrykkeriet bare står for en liten del av papirproduksjonen, men det er nå rettet opp). Knapt 190.000 kilo papir og papp ble i følge årsmeldingen levert som returpapir, så noe papirløst samfunn snakker  vi ikke om.

Vel, nå har regjeringen spart litt på papiret.  I kapittelet Parlamentariske tall, står det at i den rødgrønne regjeringens første år ble det levert færre saker enn normalt til Stortinget. Vi kan dermed anta at det ble sendt mindre papir mellom regjeringskvartalet og Løvebakken. Derfor hadde Stortinget også færre møter enn vanlig i det første rødgrønne året.

Men selv om Stortinget som politisk organ har mindre å gjøre, forbrukes det altså ikke mindre papir. Det slår meg at spådommene om det papirløse samfunnet har et godt stykke igjen. i alle fall på Løvebakken. Dersom du vil lese Stortingets årsmelding ligger den elektronisk her.

Tror du at vi kommer til å oppleve et papirløst samfunn, eller er vi helt avhengige av papir også i fremtiden?

Skattelette og velferd

Har du hørt det før? Men det het jo skattelette eller velferd i den forrige norske valgkampen. Nå er eller byttet ut med og - det er et krav fra den konservative formannen i Danmark, Bendt Bendtsen, som vil ha skattelettelser samtidig som regjeringen setter av penger til en kvalitetsreform i offentlig sektor.

Bendtsen hevder at skattelettelser og velferd henger sammen, og vil derfor ha lavere inntektsskatt samtidig som det gjennomføres en svært dyr reform av offentlig sektor.

Det konservative partiet (som er Høyres søsterparti) er lillesøster i koallisjonen med det danske Venstre (som er et borgerlig parti i Danmark). Om Bendtsen får det som han vil kommer langtidsbudsjettet i Danmark til å inneholde begge deler. Det inneholder en  fremskrivning av økonomien frem mot 2015 i Danmark, og kommer mot slutten av sommeren. Men det betyr at Dansk Folkeparti som sitter på vippen i Damark må støtte en slik reform.

Socialdemokratens finansordfører Morten Bødskov mener at velgerne i Danmark nå har et klart valg. Han sier skattelette eller velferd.

Den neste danske valgkampen blir kanskje en reprise på det vi opplevde i Norge høsten 2005, i alle fall slik partiene nå er i ferd med å possisjonere seg.

En ukjent faktor i dansk politikk er for tiden "Ny alliance", et nystartet parti som på kort tid har samlet stor oppslutning på meningsmålingene. Les en analyse av min kollega Peter Lautrup-Larsen i dansk tv 2 her. Partiet er stiftet av blant annet Naser Khader som har brutt ut av Folketingsgruppen til det Radikale Venstre (som er søsterpartiet til Venstre i Norge). Les mer om hva Ny alliance står for her.

Giskomat blir valgkamp

Det kan ikke komme som noen overraskelse at innsatte i fengslene gjør opprør mot spilleautomater. Men kontrasten mellom historien til Tore Nordli som sitter inne i Drammen kretsfengsel og kulturminister Trond Giskes syn på automater er enorm.

image84

Så langt har over 200 ordførere sagt at de ikke ønsker spilleautomater i sin kommune. En samlet opposisjon mener at kommunene må få bestemme automatpolitikken selv. 

Som jeg tidligere har skrevet på denne bloggen fikk kirke- og kulturminister Trond Giske nedkjempet et forslag om lokalt selvstyre i automatpolitikken på Arbeiderpartiets landsmøte. Etter dette har Stortingsgruppene i SV og Senterpartiet stilt seg bak den automatansvarlige i regjeringen, og Giskomatens far ser dermed ut til å slippe et pinlig politisk nederlag.

På opposisjonspartienes landsmøter har spilleautomater vært tema. På rekke og rad har opposisjonen sagt at det bør være lokalt selvstyre. Kommunene må få bestemme om de vil ha automater eller ikke.

Nå er det rett nok en viss avstand mellom KrFs Dagfinn Høybråten som ikke ønsker spilleautomater i det hele tatt til Fremskrittspartiet som gjerne vil ha mer spill, men bare om lokalpolitikerne ønsker det.  På Frp-landsmøtet sa nestformann Per Sandberg at kommunene selv bør få bestemme hvilken spillpolitikk de vil ha, selv drømmer han om poker og casino, der lokalpolitikerne ønsker å ha det.

Tore Nordli fortalte sin historie på TV 2 Nyhetskanalen fredag.        Han er en av seks spilleavhengige som sitter inne i Drammen kretsfengsel og fortalte en historie om hvordan han ble fristet av automatene, og spilte bort hele sosialtrygda på få minutter.  I følge innslaget er det flere kriminelle i fengslene fordi de skulle skaffe seg penger til å bruke på spilleautomater.

Siste ord er imidlertid ikke sagt. Kristelig Folkeparti har levert inn et privat lovforslag i Stortinget hvor de går inn for å gi kommunene lokalt selvstyre, og mulighet til å nekte å plassere ut spilleatomatene.  

Kulturminister Trond Giske sa i innslaget at han ikke ser noe behov for en kartlegging av problemene rundt spillavhengighet, fordi de gamle automatene skal bort, og erstattes av nye. De nye automatene, som vi kanskje kan døpe for Giskomater skal være snillere enn de gamle.

Men det er liten tvil om at det ikke er samsvar mellom hva svært mange lokalpolitikere og makta i regjeringskvartalet og Stortinget mener i denne saken. Derfor kan Giskomatene fort komme til å bli sentrale i høstens valgkamp. Kulturministeren er opptatt av automatene sikrer inntekter som kommer kulturlivet til gode.

Høyres Stortingsrepresentant Peter Gitmark skriver om statlig gambling i sin blogg om samme tema.

Mener du det bør være opp til kommunene å bestemme om de vil ha automater eller ikke, eller er det viktig med en nasjonal spillpolitikk? Tror du dette blir en viktig sak i valgkampen? 

Slik feiret Stortinget

Pølser, is og grunnlov. Det har vært 17. mai feiring på Stortinget også. Utenfor så du Jagland som vinket til folket fra balkongen, som henger på veggen, bli med inn i maktens korridorer en nasjonaldag.

Jagland p? balkongen
               Stortingspresident Thorbjørn Jagland på balkongen (Foto: Kjetil Løset)

Han koste seg på balkongen der han vinket til barnetoget som passerte Stortinget på vei opp mot slottet. Ikke det at alle barna som passerte visste hvem mannen som hang der oppe på veggen var, men flere barn dro kjensel på ansiktene en etasje opp, der stod Carl og Eli Hagen sammen med familien i vinduet på visepresidentenes kontor.

Kongen har ingen stand-in, og Jagland vil heller ikke ha noe innhopp fra Stortingets visepresident på nasjonaldagen. Som hjelpemann hadde han Stortingets direktør Hans Brattestå som serverte litt grønn te til presidenten på balkongen, slik at han ikke skulle fyse, eller kanskje det var for å slippe å forlate balkongen, slik at visepresidenten kunne ta over i noen minutter.

Synet av Jagland på balkongen og Hagen i vinduet i etasjen over fikk meg til å tenke tilbake på boka "elskerinne, sekretær og hustru" som Eli Hagen ga ut i fjor. Der beskriver hun at Jagland på den første 17. mai ikke ville gi hennes mann den æresbevisningen det er å stå på Stortingets balkong og at knivingen mellom de to "pensjonistene" i politikken nok vil pågå så lenge de er med i det politiske liv.

Jeg passerer smilende sikkerhetsvakter som for anledningen har tatt oppstilling utenfor inngangen på Løvebakken. En nasjonaldag betyr nemlig åpne dører for alle som har sitt virke i huset, med gjester. Det ble en markering av nasjonaldagen som ikke var så veldig ulik en vanlig dag på Stortinget.

I restauranten serverte de pølser, brus, is, jordbær, bløtkake og kaffe i år som i fjor. Lille Elise(bildet) som er datter av politisk rådgiver for Arbeiderpartiet Silje Grytten og tidligere rådgiver Ketil Lindseth smakte sin første is, ved samme bord som arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen med familie. Statsråd Hanssen var ikke alene om å representere regjeringen i Stortinget denne dagen, også kirke- og kulturminister Trond Giske var tilstede, det var også statssekretær Thorbjørn Giæver Eriksen.

SVs parlamentariske leder Inge Ryan og KrF-representanten Bjørg Tørresdal (bildet) skapte overskrifter da de giftet seg. I dag koste de seg i Stortingsbygningen uten å snakke politikk. SV-paret Olav Gunnar Ballo og Heidi Sørensen var tilstede, det var også Høyre-paret Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad (tidl. repr.), Ap-paret Gunn Karin Gjul og Trond Jensrud (tidl. repr.), samt Lena Jensen fra SV (tidl. repr.) og Carsten Dybevig fra Høyre (tidl. repr.) som traff hverandre i forrige periode. 

Trine Skei Grande fra Venstre, Trygve Magnus Slagsvold Vedum fra Senterpartiet, May Helen Molvær Grimstad fra KrF, Arild Grande og Truls Wickholm fra Arbeiderpartiet var blant dem jeg så, i tillegg til rådgivere og andre ansatte på Stortinget. Ja det føltes nesten som om det var en helt vanlig dag, bortsett fra at alle smilte litt bredere til hverandre og gratulerte hverandre med dagen. I det hele tatt familie, venner, gamle og nye kjærester ble introdusert på løpende bånd, og barn og barnebarn vist frem, men mange av dem som var der kom også alene.

Jeg tok som lovet på innlegget jeg skrev her på bloggen i formiddag også turen til historisk sal, som ligger i andre etasje i selve Stortingsbygningen.  Her var det langt bedre plass enn i Stortingsrestauranten. Det er her du finner porteretter av Eidsvoldsmennene, og dokumenter som Grunnloven (bildet), Elverumsfullmakten og Menneskerettighetserklæringen. Det er jo tross alt Grunnloven vi feirer 17. mai.

Det kan jo være gunn til å mine om at Grunnloven ble opplest og deretter godkjent enstemmig av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814, og undertegnet dagen etter. I 1820-årene bar 17. mai-feiringen preg av motstanden mot Sverige, og svenskekongen, Karl Johan ble ikke blid da Stortinget feiret dagen i 1827, under antagelse av at kongen hadde gitt tillatelse.  I 1836 feiret Stortinget igjen grunnlovsdagen, 1836 regnes som innstiftelsen av 17. mai som Norges nasjonaldag

Vel ute Karl Johan er det litt mer støy, men akkurat like festkledde og glade mennesker som "innenfor murene" denne dagen. Jeg fortsatte najsonaldagen med et besøk i gardeleiren på Huseby, der H.M. Kongens Garde holdt en drilloppvisning og konsert som anbefales for fremtidige feiringer, til de som har anledning. Ha en fortsatt fin 17. mai! 

Gratulerer med dagen!

Det er 17. mai, God morgen Norge redaksjonen har sørget for å sette stemningen for dagen, det henger flagg fra mange av balkongene og det er på tide å starte feiringen av Grunnlovsdagen.

For riktig å bli minnet om Eidsvoldsmennene denne dagen, tar jeg turen innom historisk sal i Stortinget (en sal som burde vært åpen for omvisning på en slik dag). Her ligger historiske dokumenter som menneskerettighetserklæringen, grunnloven, unionsoppløsningstraktaten og Elverumsfullmakten.

Uansett hva du gjør, ha en riktg fin grunnlovsdag, og gratulerer med dagen! 

Skinner det nå?

Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa er fornærmet på sin tidligere partner Dagfinn Høybråten i Kristelig Folkeparti. Bakgrunnen er at det er stilt spørsmål ved om det skinner av norsk eldreomsorg.

image73image74

Meltveit Kleppa etterlyser etiske retningslinjer i Krf for hva de kan tillate seg å si. Den ellers så sindige kvinnen fra Ryfylke som er parlamentarisk leder for Senterpartiet er opprøret over at KrF har tillatt seg å kritisere regjeringens innsats i eldreomsorgen. I tillegg kritiserte de at bare halvparten av norske skolebarn skal få et eple om dagen, når det innføres en frukt- og grøntordning fra høsten av.

I en kort melding sendt ut fra Senterpartiets informasjonsmedarbeider på Stortinget skryter Meltveit Kleppa over hva regjeringen så langt har gjort på to år, mens det i følge henne var langt verre under den forrige regjeringen, der KrF var med.

Det falt tydeligvis Senterpartiet tungt for brystet at KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen på TV 2Nyhetskananalen i går etterlyste en satsting på eldreomsorgen.

- Vi har jo fått løfte om at det skulle skinne av eldreomsorgen, det ser vi ikke noe spor av i dette reviderte budsjettet enda man har flere millioner til rådighet, sa Syversen i går. 

I følge Senterpartiets parlamentariske leder mottok hun i forrige stortingsperiode nærmest daglige meldinger fra kommuner som måtte kutte nattevakter og omsorgsstillinger, noe det nå i følge Sp er helt slutt på.

Det er tydelig at valgkampen er godt i gang, og at de gamle sentrumskameratene ikke ser ut til å frede hverandre. 

Vi er mange som husker hva statsminister Jens Stoltenberg sa på folkemøte i TV 2 i valgkampen i 2005. - Vi skal ikke gi en eneste krone i skattelette før det skinner av eldreomsorgen.

Mener du det skinner av eldreomsorgen i Norge, eller er det meste som før?

Moderne valgkamp

Det er stadig flere politikere som skriver blogg, og partiene tar i bruk nett i langt større grad foran høstens valgkamp.

image75

I Stortingsrestauranten satt en eldre kollega i dag og lurte på dette med Facebook.  - Nei, der er jeg ikke, sa hun. Alle er vel der, kom det kjapt fra andre siden av bordet. Fra en politiker. Som har vært med i gamet i mange år, og selv er ivrig og aktiv bruker av nettet.

Alle de politiske partiene har egne grupper på ulike internettsamfunn. De har kampanjer gående der, lager fanklubber og oppdaterer medlemmene om hendelser.

Stadig flere politikere skriver også blogg. Siste tilskudd er Høyres Stortingsrepresentant Peter Gitmark fra Vest-Agder. Fra før blogger hans partfelle Bent Høie fra Stavanger, SVs Heikki Holmås fra Oslo/Bergen og hans partifelle Åsa Elvik fra Nordland. I tillegg har Venstres Stortingsgruppe blogg.

En lang rekke lokalpolitikere, ungdomspolitikere og andre i det politiske miljøet har i lengre tid brukt blogg som virkemiddel for å nå ut med sitt budskap. En samling med lenker til politiske blogger som er ofte oppdatert og som  jeg setter av tid til å lese finner du til høyre på denne siden.

Arbeiderpartiet har kommet i gang med valgvideo på nett, her kan du også se ting politikere kanskje skulle ønske at de ikke hadde sagt, som foreksempel Kristin Halvorsens løfte om å gå av, dersom hun ikke innfrir løftet om full barnehagedekning i år.

www.2play.no kan også du laste opp din video. Nettet kommer til å spille en sentral rolle i høstens valgkamp. Vi har nok bare sett forsmaken på hva vi har i vente. Hvem tror du vinner valgkmapen på nett?

Moms på stripping

Det er ikke særlig mye penger å hente inn, men regjeringen gjør det likevel. Finansminister Kristin Halvorsen smilte litt beklemt da hun ble spurt om moms på inngangsbilletter til striptease i dag.

image72

Borgarting lagmannsrett kom frem til at inngangsbilletter til stripteaseforestillinger kan selges uten moms, i en sak staten anla mot Den Blue Engel, fordi det ble omfattet av det såkalte kulturunntaket i merverdiavgiftsloven.

Regjeringen mislikte sterkt at den tapte i retten, og sørger derfor for å endre loven, slik at tradisjonelle strippeshow på strippeklubb og andre forestillinger med samme innhold, for eksempel Chipandales show skal være momspliktige. Imidlertid er vil ikke uttrykket "Striptease" omfatte teaterstykker eller lignende som inneholder nakensener som ledd i en historieforestilling. 

Forslaget blir fremhevet som en av nyhetene i det såkalte presseheftet til Finansdepartementet om revidert nasjonalbudsjett. Et budsjett hvor regjeringen forøvrig mener at under halvparten av norske skolebarn skal få frukt eller grønnsaker, der de kutter i tiltak for Co2-håndtering og lar være å oppfylle egne løfter om å ta igjen etterslep på investeringer til vei og jernbane.

Internt i regjeringspartiene er det ikke bare fryd og gammen. Bloggene til Stian Oen og Morten Drægni (begge SVere i Oslo) gjenspeiler nok det mange på grasrota i det partiet mener, selv om finansminister Halvorsen fremstår som tante Skrue i større grad enn mange forgjengere gjennom å holde den såkalte handlingsregelen for bruk av avkstningen av oljefondet.

Nå er kanskje ikke budsjettrevisjonen så stram som Halvorsen ønsket å gi uttrykk fpr. Regjeringen får pepper av opposisjonen for å ha laget en budsjettrevisjon som øker presset på renta, selv om finansministeren mener de fleste tåler betydelig høyere rente. 

Men det er et forslag som skiller seg ganske mye ut fra de andre, nemlig forslaget om moms på inngangsbilletter til strippeshow. Ikke det at det verdens største sak, men fordi den kommer som følge av at staten tapte en rettssak.
Kanskje kunne jeg gitt dette blogginnlegget tittelen: "Når loven ikke passer oss, gjør vi som vi vil".

Mener du det er rett av staten å endre en lov, fordi de ikke likte å tape en rettssak i lagmannsretten?  

Klare til kamp

Alle Stortingspartiene har nå avholdt sine landsmøter. Strategiene for årets kommunevalgkamp er lagt. Nå skal det kjempes i 119 dager om velgernes gunst frem til 10. september.

Siv Jensenimage47

Det har ikke manglet på ambisjoner. Senterpartiet startet landsmøtesesongen med en målsetning om høyere oppslutning enn for fire år siden da de fikk 7,9 prosent av stemmene og partiet som har svært mange ordførere i forhold til oppslutningen tar sikte på å beholde, ja kanskje øke antallet etter valget.

Sosialistisk Venstreparti er forbredt på en nedtur fra 12,4 prosent, det klart beste kommunevalget i partiets historie. Målsetningen virker mer som et ønske om å tangere Stortingsvalgresultatet på 8,8 prosent. Partiet har imidlertid få ordførere, og satser på å komme i posisjon flere steder enn i dag. Kristin Halvorsen må overbevise i eget parti, i tillegg til at hun har mange valgløfter å innfri.

Venstreleder Lars Sponheim struttet av selvtillit på landsmøtet i Bergen første helgen etter påske. Kanskje ikke så rart etter at partiet i 2005 gjorde sitt beste Stortingsvalg siden 1969 med 5,9 prosent, nå skal Venstrelederen måles mot et kommunevalg på 3,8 prosent, og tar sikte på makt i langt flere kommuner enn i dag.

Kristelig Folkeparti har heller ikke makt i så mange kommuner, men satser på flere ordførere enn de har i dag, og tar sikte på økt oppslutning fra 6,5 prosent som de fikk i 2003. Partileder Dagfinn Høybråten betegner kommunevalget som en del av gjenreisingen av partiet, etter to dårlige valg. Høybråten tror på sju, håper på åtte og drømmer om ti prosent.

Arbeiderpartiet trives godt i regjeringskontorene.  Jens Stoltenberg vil bli målt mot  beskjedne 27,5 som var Arbeiderpartiets dårligste valg siden 1928.  Men mange vil nok ha Stortingsvalgets 32,7 i bakhodet for å måle Stoltenbergs suksess. Denne gang sier Arbeiderpartiet at alle skal med. Dessuten har partisekretær Martin Kolberg sagt at kommunevalget blir en slags meningsmåling for regjeringen, som setter samlet press på de tre rødgrønne partiene.

Høyre gjorde sitt dårligste kommunevalg siden 1971 med 18,1 prosent sist. For Erna Solberg er det briste eller bære, derfor la hun også lista på 18,1 under partiets landsmøte. Også Høyre satser på flere ordførere enn de har i dag. På landsmøtet sa Høyrelederen at hun var sikker på seier foran kommunevalget.

Fremskrittspartiet gjorde sitt beste kommunevalg noen gang i 2003 med 16,4 prosent som ga partiet 13 ordførere. Siv Jensen satser på et minst like godt valg til høsten, og flere ordførere enn sist. En tallfesting vil ikke Jensen komme med, men en TV 2 Gallupå viser at bare halvparten av Frps velgere sier de ønsker en ordfører fra partiet i sin kommune.

Alle som kan prosentregning trenger ikke kalkulator for å forstå at partiene også denne gangen har ambisjoner om en oppslutning som summert vil overstige 100 og at drømmen om antall ordførere overstiger de 431 som skal foredeles etter valget.

119 dager gjenstår. Hvem tror du vinner høstens kommunevalg og hvem tror du blir stående igjen som tapere? Og hva tror du blir suksess- og fiaskofaktoren i årets valgkamp?

Lovet bot og bedring

Per Sandberg har vært Fremskrittspartiets urokråke det siste året. I dag ble både han og andre nestformann Per Arne Lodding Olsen gjenvalgt.
 

image71
            Siv Jensen og Per Sandberg i landsmøtesalen. Foto: Ketil Skogheim, TV 2.

Per Sandberg har skapt de største overskriftene for partiet, som da TV 2 kunne fortelle at han mistet lappen etter å ha kjørt for fort i Troms, eller da han innrømmet å ha drukket alkohol før han gikk på talerstolen i Stortinget.

I dag ble han gjenvalgt med 209 stemmer, mens 13 av partifellene stemte blankt, den andre nestformannen Per Arne Lodding Olsen fikk 223 stemmer, mens fire var blanke.

Før valget gikk Sandberg på talerstolen og fortalte om det turbulente året. Han lovet å være skadefri fremover, i alle fall til valgkampen i høst og i 2009.

- Det er vel ingen som har vært talsmenn for samferdsel gått så grundig til verks når det gjelder å være på befaring på norske veier. Når det gjelder de som klager på veiene i Troms så har jeg i hvert fall fått avkreftet hvor dårlig disse veiene er. For en ting er sikkert, de tåler høyere hastigheter, jeg vil gjerne fortsette å reise rundt på veier, og fra 28. juni kan jeg fortette å gjøre det igjen, sa Sandberg.

I innlegget sitt innrømmet han også at han kanskje har prøvd å flytte noen grenser som ikke bør flyttes. Sandberg ba imidlertid ikke partifellene direkte om unnskylding for episoden etter et julebord på Stortingets talerstol.
 
- Jeg har testet ut hvor vidt det er mulig å innta talerstolen i nasjonalforsamlingen i alkoholpåvirket tilstand. Sånne grenser skal selvfølgelig ikke flyttes eller prøves, men jeg har gjort det og kommet ut av det også, det er selvsagt ikke noe å anbefale, men jeg har gjort det, og tatt lærdom av det.

Så ba Sandberg landsmøtet om ny tillit, noe han fikk, etter å ha avsluttet innlegget sitt slik:

- Undertegnede skal ha noen skadefrie år, som de sier på idrettsspråket, skadefrie år frem mot valget  i september og skadefrie år mot valget i 2009.

Komiske Ali

Husker du Komiske Ali? Mens bombene slo ned i bakgrunnen hevdet den irakiske propagandaministeren at det ikke var amerikanske soldater i landet.

I dag dukket komiske Ali opp igjen på Frp-landsmøtet. Ikke som delegat, men i et innlegg av partiets gruppeleder i Nord-Trøndelag Endre Skjervø, hvor han omtalte Arbeiderpartiets Martin Kolberg.  

- Martin Kolberg er snart like troverdig som komiske Ali, hevdet Skjervø, som fikk refs fra møtedirigent Peter N. Myhre.

Kolberg har blitt en av Fremskrittspartiets favoritter. I går både startet og sluttet Siv Jensen med å takke ham for innsatsen. Frp liker tydeligvis å være den skyteskiven Kolberg har utnevnt dem til foran valgkampen.

Også resten av Arbeiderpartiet har blitt gjenstand for mye oppmerksomhet fra Fremskrittspartiet. Et forslag om at Stortinget skal kunne tvinge kommuner til å slå seg sammen ble avvist. Rett nok hadde partiets sentrale organer gått inn for å programfeste tvang, mens landsmøtet som består av stadig flere kommunepolitikere med stadig større ambisjoner, sa kontant nei til å la Stortinget bestemme.

Partiet misliker sterkt Trond Giskes spilleatomater og vil ha kommunalt selvstyre. Ikke nødvendigvis for å kunne si nei til spill, nei nestformann Per Sandberg åpnet dagen med å drømme om at kommunene skal få bestemme hele spillpolitikken selv. han drømmer om poker og casino, der lokalpolitikerne ønsker å ha det.

Drømmen til Frp er makt i kommunene, i langt flere kommuner enn der de har en hånd på rattet i dag. Derfor har de brukt store deler av landsmøtet så langt til å skryte av de 13 ordførerne sine, og i noen bisetninger i dag fikk de frem at de også er med å styre en lang rekke andre kommuner.

Vil du ha Frp-styre i din kommune etter valget?

Kampen om hjertene

Kunne du tenke deg en vaffel med eple? Spørsmålet kan du få under høstens valgkamp. For Fremskrittspartiet tar opp kampen med Kristelig folkeparti, ikke med vaffelhjerter, men med egendesignet vaffeljern, der partilogoen ser ut til å skulle prege vaffelplatene.

Frp vaffeljern


Kanskje er det litt mer igjen for pengene, for om det skal være en hel partilogo, må du få en hel vaffelplate, og ikke bare et hjerte som KrF serverer sine velgere. Kanskje Frp planlegger å sprite opp utseendet på vaffelen ved å helle litt rød konditorfarge i røra, for å få tydelig frem eple-logoen sin?

Det kan altså bli en kamp om hjertene i høst. Fremskrittsartiets egne vaffeljern kommer i salg i "Valgbutikken 07" i juli, akkurat i tide til høstens valgkamp. Og det mangler heller ikke på andre effekter som Frp skal kle opp sine valgkampmedarbeidere med, og kunne by potensielle velgere på.

Ballonger, drops, lightere og kulepenner er velkjente reklameartikeler, men Frp har laget egne skritttellere, drikkeflasker, slipsnål, mansjettknapper, golfhansker, golfballer, minnestikke til pc, stort sett alt du kan tenke deg av klær og reiseeffekter, og selvsagt også vinåpner, parasoll og partytelt. Alt sammen med partilogo.

Det meste av effektene er utstilt i Frps egen butikk i foajeen på landsmøtehotellet. Unntatt vaffeljernet. Det kommer først på lager i juli. Vaffeljernet kan bli Frps siste stikk i kampen om velgerne.

Det er egentlig ikke grenser for hvordan de kan uniformerer seg, Frp'erne foran denne valgkampen. Partiet som politisk står for individuell frihet og valgfrihet, ønsker tydeligvis minst mulig forskjeller i klesveien og i produkter som partimedlemmene skal bruke i valgkampen.

Hva mener du om uniformerte valgkampmedarbeidere? Og vil du spise Frp-vafler dersom du møter vaffelstekende politikere på stands i august og september? Og hva med en dråpe konditorfarge for å få frem partilogoen også i valgvaflene?

Pupulære Siv

Siv Jensen har vær sjef i Fremskrittspartiet i et år. Rett nok tapte hun kampen om å endre formann til leder, men hun står nå like sterkt som forgjengeren Carl I. Hagen i følge en fersk måling TNS Gallup har laget for TV 2.

Siv Jensen

Det var mange som trodde at Fremskrittspartiet ville slite med oppslutningen da de byttet frontfigur for et år siden. Målingene har ikke vist noen stor nedgang i antall velgere, og Siv Jensen appelerer i større grad til unge og særlig kvinner enn Carl I. Hagen som stod sterkere blant mannlige velgere.

I dag startet hun sin første landsmøtetale med å takke Martin Kolberg. - Martin Kolberg, du fortjener en stor takk, sa Jensen. Hun avsluttet talen på samme måten, og viste til at Arbeiderpartiet har styrt landet i 53 av de 72 årene som har gått siden 1935, og spurte hvorfor man skal tro på et parti som har hatt så mye makt, men fortsatt mener det er store mangler i samfunnet.

Jeg har tidligere på bloggen skrevet innlegg om venstresidens forsøk på å knekke Frp-koden. På bannere langs landsmøtesalen heter det Frp-koden = sunn fornuft.  Ikke det at jeg tror mange på venstresiden vil være enige i Frps egen kodeknekking, men den har utvilsomt gitt Siv Jensen mange av poengene til landsmøtetalen.

For her ble det harselert med venstresiden, og det samfunnet de i følge Frp egentlig ønsker seg. Telemonopol, Nrk-monopol, Vinmonopol, ja hva med matmonopol og klesmonpol?, spurte Jensen til applaus fra delegatene. Mens hun snakket varmt om valgfrihet også i omsorgssektoren.

Siv Jensen appelerer i støre grad til unge, og særlig kvinner, mens eldre menn ser ut til å ha likt Carl I Hagen bedre. Hva mener du skiller de to Frp-toppene?

Hva mener du om de sakene Frp har valgt å profilere seg på foran landsmøtet? Tror du Siv Jensen vinner nye velgere som Carl I. Hagen ikke nådde fram til?

Drømmen om et kjede

Er det egentlig noen vanskelig kode som de andre partiene må knekke, eller er det langt enklere enn det? Jeg sitter i Trondheim og forbreder meg til å reise til Fremskrittspartiets landsmøte på Hell i Stjørdal.
Siv Jensen griller

Reiselektyre er boka Frp-koden, på bordet foran meg står en kaffekopp, og en partiprofil for Fremskrittspartiet, som jeg har fått TNS Gallup til å lage. Den forteller meg hvem som stemmer på Norges mest utskjelte parti.
 
Mange politiske motstandere har forsøkt å knekke den såkalte Frp-koden. Fremst i korstoget har Arbeiderpartiets mektige partisekretær Martin Kolberg stått. Han er fast bestemt på å knekke koden, og kle av grilldresspartiet. I dokumentarserien statsministeren som ble vist på TV 2 tidligere i år fikk vi jo vite at han mislikte svært sterkt at hans egen postmann stemte Fremskrittspartiet.

SVs tidligere partisekretær, nå nestleder og Jens Stoltenbergs venstre hånd, Bård Vegar Solhjell, følger opp med en kronikk i Dagsavisen, hvor han vil diskutere Frps politikk. 
 
Men slett ikke alle på venstresiden er enige i at de bør diskutere Frp. Solhjells partifelle Morten Drægni, mener det er et blindspor for venstresida å fyre løs mot Frps velgere for å fortelle dem at de egentlig ikke er smarte nok til å se forbi Siv Jensens retorikk.

Heller ikke hans partifelle Stian Oen virker helt enig i de knallharde angrepene på Frp.

Dagens Adresseavis ble lest før frokost her i Midt-Norges hovedstad. Der står det om Frps drøm ved valget, i en rekke kommuner i Trøndelag håper de å kapre ordførere etter valget.    I nabofylket Møre og Romsdal har de seks. 

Nå står Trøndelag for tur, Frp har som mål å kapre i alle fall sin første ordfører her i fylket, størst sjanse har de i følge avisa her i byen på Hitra eller Frøya, men også mange andre ordførerkjeder drømmes det om blant Frps menn. For partiet har en klar overvekt av mannlige listetopper.

Det er også fremdeles en overvekt av menn som stemmer Frp. 30,8 prosent av menn og 22,7 prosent av kvinner vil i følge de 12 siste Stortingsbarometrene til TNS Gallup ha stemt på Frp. Partiet har dobbelt så mange velgere blant dem som bare har grunnskole, som de har blant velgere med høyere utdanning. Ikke noe annet parti har så trofaste velgere som Fremskrittspartiet.

På dette landsmøtet skal de overbevise hverandre om at de klare for makt og innflytelse i langt flere enn de 13 kommunene de har ordføreren i dag. Frp søker eierskap til ordførerkjeder over hele landet.

Hva mener du? Er Fremskrittspartiet best egnet til å styre den kommunen du bor i? Hva tror du Frp vil gjøre annerledes enn de andre partiene, dersom de får styre kommunen din etter valget?

Rød makt

Torstein Dahle og Erling Folkvord kan få makt etter høstens valg. Det nye partiet Rødt kan faktisk komme til å få vippeposisjon i hovedstaden og komme inn i en rekke kommunestyrer.

image67

TV 2s første kommunevalgbarometer i mai ga partiet Rødt rekordoppslutning 3,5 prosent er det beste partileder Torstein Dahle kan huske på noen nasjonal måling.

Tallene var gode for Ap og SV også, men i hovedstaden ligger i følge TV 2s beregninger Rødt an til å komme på vippen, og dermed få ganske stor innflytelse over politikken. Slik det ser ut nå er Rune Gerhardsen langt unna å kunne kapre makt, uten å få støtte fra ytterste venstre fløy.

På motsatt side i politikken kjemper Frp og Høyre en intern kamp om å bli størst på høyresiden. Denne gangen har Frp rykket fra. Med 20,8 mot 17 prosent kan kampen virke tøff for Erna Solberg fire måneder før valget. 

Men Frp-forann Siv Jensen skjelver. Huff og huff var hennes spontane kommentar da hun fikk høre at Rødt akkurat nå ligger på vippen i Oslo-politikken. 

Rødt-leder Torstein Dahle sier hans parti vil bruke en eventuell vippeposisjon til å få innflytelse for partiets viktigste saker. Her kan du lese hvilke prinsipper Rødt legger til grunn for sin politikk.
 
Hva tror du om Rødt? Vil de kunne få makt i mange kommuner etter valget? Hva mener du om politikken til det nye partiet på venstresida?

Klima-Jens stjeler fra SV

Arbeiderpartiet får en av sine beste Stortingsgalluper etter valget i fjor høst på TV 2 i kveld. Regjeringspartiene har igjen flertall. 

image65

En oppslutning på 33,6 prosent som er frem 3,8 prosentpoeng fra forrige måling som ble tatt opp før Ap-landsmøtet i april, får smilene frem på partikontoret til Arbeiderpartiet. 

- Hovedårsaken er at veldig mange er enige med Ap i at vi må redusere utslippene av klimagasser, sier Stoltenberg når han skal forklare hvorfor Arbeiderpartiet går frem.

 

Men, stopp litt. Det er ikke lenge siden miljøbevegelsen kalte Stoltenberg for en klimabølle. Det er heller ikke lenge siden Stoltenberg avviste det da hans egen miljøvernminister Helen Bjørnøy for å sette seg målsetninger for hvor mye klimagassutslippene skulle ned.

 

Nå er det Stoltenberg som leker klima-konge. Hans landsmøtetale ble feiret med kakefest i SV.  Men har Stoltenberg egentlig stjålet SVs politikk?

Les forøvrig: SV-politiker Stian Oens blogg om samme tema. 

 

Det er i alle fall ingen tvil om at det er mange tidligere SV-velgere som nå sier at de vil stemme Arbeiderpartiet. På dagens måling er det 17 prosent av SV-velgerne fra 2005 som i dag ville ha valgt Arbeiderpartiets stemmeseddel.

 

En sammenstilling av Stortingsbarometrene fra de siste 16 månedene som TNS Gallup har laget for TV 2 viser at 16 prosent av alle SV-velgere fra 2005 som er spurt oppgir Arbeiderpartiet som sitt parti.

 

Dette er en del av forklaringen på at Arbeiderpartiet har hatt flere målinger rundt og over 30-prosent, og det er SVs største problem. På enkeltmålinger har to av ti SV-velgere fra forrige valg hoppet over til Arbeiderpartiet.

 

Nå er det altså i følge Stoltenberg Arbeiderpartiet som er pådriver i klimapolitikken, etter at han presenterte regjeringens politikk på partiets landsmøte tidligere i vår. Der SV tidligere stod i front, er det Stoltenberg som nå får æren av velgerne.  

 

Hva mener du?  Tar Stoltenberg æren for å gjennomføre SVs klimapolitikk? Er det Arbeiderpartiet som er pådriver i klimasaken? Er dette årsaken til at mange tidligere SV-velgere sier at de vil stemme Arbeiderpartiet? Skriv din mening her eller send en epost til meg på kjetil.loset@tv2.no       

Staurberaren

- En katalog for traktorer fra Felleskjøpet, var det første som slo professor Trond Nordby da han så omslaget på boka "Staurberaren".
 
Uttalelsen kom Nordby med da han kommenterte valget av bilde og farger på omslaget til boka av Harald Berntsen, som ble utgitt av Aschehoug forlag i dag.  

Borten som var født i 1913 ble statsminister i 1965 i en regjering bestående av de fire borgerlige partiene som gjorde slutt på Arbeiderpartiets hegemoni etter krigen.  En krevende possisjon som ble umulig etterhvert som spørsmålet om norsk medlemskap i EEC presset seg på.

I boka beskriver historikeren Harald Berntsen det store prosjektet til Per Borten som var å gjenreise det gamle Venstre ved samling i sentrum av politikken. Endringen av navn fra Bondepartiet til Senterpartiet var et ledd i denne strategien, sa Berntsen da han presenterte boka i formiddag.  

Berntsen ga blant annet Borten æren for offentlighetsloven, som er det bærende prinsipp for pressen og alle andres mulighet til å kikke myndighetene i kortene. - Loven ble kjempet frem av Borten, og godkjent før valget i 1969, sa Berntsen under bokpresentasjonen.

Professor i statsvitenskap Trond Nordby mente imidlertid at flere måtte dele æren for denne loven, som henger sammen med forvaltningsloven og loven om Sivilombudsmann for Stortinget. 

Nordby la også til at det han husket best ved Per Borten var hans utstråling og ro. - Måten Borten tok av og på seg brillene under EF-kampen var med å sikre nei-sida seieren, hevdet Nordby under bokpresentasjonen.

Jeg har så langt bare fått bladd i boka, som er en av en lang rekke biografier som har kommet ut i det siste. Det skrives mye godt om tidligere politikere. Jeg gleder meg til å få tid til å lese de rundt 650 sidene om den tidligere statsministeren fra gården Borten Nedre, Frammigard på Ler i Flå, tre mil sør for Trondheim.   

Valg som ventet

Søndagens presidentvalg i Frankrike endte akkurat som ventet. 52,7 prosent av velgerne stemte på den konservative kandidaten Nicolas Sarkozy, mens 47,3 prosent stemte på sosialisten Ségolène Royal.
 
Dermed endte valget omtrent akkurat slik flere av meningsmålingene hadde vist siden første valgomgang, og som den store valgdagsmålingen som lekket ut gjennom belgiske medier før valglokalene stengte i går kveld.

I Frankrike er det nemlig forbud mot å offentliggjøre meningsmålinger før valglokalene stenger, akkurat som i Norge. Men interessen for valget er så stor at målingene som der i landet er klare i god tid før de siste velgerne har avgitt sine stemmer, både i første og annen runde av presidentvalget kom ut i utenlandske medier.

Mens utenlandske medier alleredee to og en halv time før valglokalene stengte kunne presentere valgresultat, måtte franske medier gå på tomgang og la være å fortelle folket hvem som ble ny president. Dermed jublet Royals tilghengere og sang "Royal Presidente!", mens vi i Norge visste at sosialistene hadde tapt det franske valget. 

For en utførlig beskrivelse av spenningen, og meget gode analyser av fransk politikk, anbefaler jeg bloggen til Steinar Lindblom.

Høyres nye klær

Erna Solberg har fått nye klær. Noen av de unge politikerne i Høyre ivaretar bunadstradisjonen, og Høyrelederen lover å spandere badebukse på ordførerkandidaten i Oslo, Fabian Stang.

image62

Høyres landsmøte går mot slutten. På landsmøtefesten ble det i år som i fjor servert  buffet med et par glass vin til maten. - Takk for valgfriheten. Takk for at jeg fikk velge akkurat det jeg ønsket å spise, sa ordførerkandidaten i Skedsmo da hun takket for maten.

Valgfrihet virker som et magisk ord på en Høyrepolitiker, nesten som en trylleformel som skal bringe partiet til makt i flere kommuner. På dette landsmøtet har Høyre blitt litt nye, litt grønnere og litt mer menneskelige, som en av delgatene sa det etter at middagen var slutt i går kveld. Men i det store og hele er Høyre ganske gjenkjennelige, det er stort sett de samme sakene de skal drive valgkamp på nå, som de har gjort.

En ting vil imidlertid forandre seg. Etter at Erna Solberg lovet å forære en badebukse til ordførerkandidat i Oslo, Fabian Stang, slipper han å bade naken, som han gjorde i fjor under Stein Erik Hagens bursdag da han stupte kliss naken fra trebrygga for å fire flagget på snekka si før klokken 21.

Det er ingen tvil om at det handler om å fave bredest mulig for partiene. Ingen skal havne utenfor. Mens det hos Arbeiderpartiet heter "Alle skal med", heter det "Muligheter for alle" i Høyre.

Men forrige Stortingsvalg endte med katastrofe for Høyre. Erna Solbergs første valg som partileder ga det dårligste resultatet i partiets historie. Derfor har hun satt seg et klart mål, Høyre skal gjøre det minst like bra som forrige kommunevalg. Det ble 18,1, selv om hun nekter å si tallet. Men merk deg Erna Solbergs 36,9 - 18,1er tallet hun må tangere valgnatta for å ha gjort jobben partiet forventer og krever av henne.

For å klare det må Erna Solberg ha hjelp fra lokalpolitikerne sine over hele landet. Og hun trenger ungdommen i partiet. Unge Høyres leder er en av dem som ivaretar bunadstradisjonene i partiet, og samtidig blogger.

Det skal forresten bli spennende å se i hvor stor grad politikere vil  bruke blogg som kommunikasjonskanal frem mot høstens valg. Jeg har blogget i noen måneder og det kommer stadig flere velskrevne blogger fra det politiske miljø. Jeg forsøker å samle lenker til de beste av dem i spalten til høyre, ser du noen som mangler så tips meg gjerne.

Men tilbake til Høyre. Det trengs mer enn enn bunad, nye klær og badeukse til ordførerkandidaten Oslo Fabian Stang. Det spørs bare om det Høyre har nok å tilby velgerne. Hva tror du? Klarer Høyre å reise seg etter katastrofevalget i 2005? 

- Fare, fare

Høyre kjemper for å beholde makta i mange av de største kommunene og advarer mot følgene av maktskifte.

Mens opposisjonsleder Rune Gerhardsen brukte 1. mai til å hamre løs på alt som er galt i hovedstaden, brukte byrådsleder Erling Lae sin tale på Høyres landsmøte til å fortelle om alt som er bra i hovedstaden. Og Lae var kraftig irritert over at de rødgrønne forsøker å ta æren for det som går bra i Oslo.

Høstens valgkamp kommer for Høyres del i stor grad til å foregå i de store byene. I byer som Oslo, Drammen, Stavanger og Bergen skal de ikke bare skryte av det de har fått til, men også fortelle hva som står på spill dersom de ikke år folkets tillit i fire nye år.

Hoyrebrosjyre1Dette fikk meg til å tenke bakover i historien. På et antikvariat fant jeg for noen år siden en samling av gamle valgbrosjyrer, deriblant noen som Høyre laget i årene før andre verdenskrig. 

Her var det også viktig for Høyre å fortelle hva som stod på spill, dersom Arbeiderpartiet kom til makten, i landet.  "Skal Arbeiderpartiet ta ditt levebrød?" het det i brosjyremateriellet fra Høyres Hus den gangen.

Høyre gikk også den gangen til valg på ønsket om lavere skatt. Lavere skatt for alle", het det på 30-tallet. Det er et budskap vi har hørt fra partiet også i de senere valgkampene. 

I fjor skulle partiet rett nok snakke litt mindre om penger og litt mer om mennesker. Nå er skatt viktig igjen for Høyre, det står nemlig et skatteslag i mange kommuner. Høyre går til valg på kamp mot hytteskatt. Striden står om en rekke kommuner med mange fritidsboliger skal innføre eiendomsskatt for hele kommunen, og dermed også vil kunne hente inn eiendomsskatt fra hytteeiere.

Sikker på seier

I will survive sang Jens Pikenes, før han gikk ned på kne og fremførte min største kjærlighet, den ga jeg bort til deg, det fantes bare Erna for meg. Dermed var tonen satt for Høyres landsmøte i Oslo.

image59

Pikenes (i Kjetil Rolnes skikkelse) og Penthouse playboys satt stemningen og omtalte Solberg som "The leading lady in blue", før Høyrelederen entret talerstolen med sin timeslange tale. Kanskje var hun inspirert av underholdningen for Solberg hadde fått en god magefølelse, eller mavefølelse som det heter i de fleste Høyrekretser, og startet talen med å si: - Kjære venner. Jeg tror at vi kommer til å vinne dette valget.

Selv om Høyre har slitt med velgertrekket, hevdet Solberg at hun leder et optimistsk parti, og varslet at hun ber partifellene stå i spissen for en blågrønn klimarevolusjon. Hun listet opp flere tiltak som Høyres kommunepolitikere skal sørge for å gjennomføre i sin kommune.

Høyre vil ha muligheter for alle, men det betyr ikke at alle skal med, sa Solberg som harselerte over Arbeiderpartiets slagord for valgkampen. Alle SKAL med (enten de vil eller ikke). Og Aps partisekretær Martin Kolberg fikk passet påskrevet. - Kolberg har avslørt hva Arbeiderpartiets fellesskapsløsninger betyr. Det betyr at Ap og LO har blitt enige om en løsning i felleskap, sa Høyrelederen til kraftig applaus fra partifellene.

Høyre holder det vi lover, var en annen påstand fra Erna Solberg. Hun hevdet at hun ikke vil være med å love velgerne noe partiet ikke kan holde. Som eksempel nevnte hun SVs gavepakke til skolebarn i 2005-valgkampen:  

- Det stod varm lunch på pakken, men nederst lå det en kald gulrot og en giro til foreldrene, sa Høyrelederen.

Og SV-styre vil Høyre helst ikke ha noe av. Høyrestyrte kommuner skal bli Djupedalfrie soner. I følge Solberg er skolen for viktig til at Øystein Djupedal skal få styre den, derfor mener Solberg at Høyre må tilbake i regjering i 2009. Og i følge ungdommen i Høyre blir dette et landsmøte med liv.

Hva tror du om Høyres sjanser til å gjenerobre regjeringsmakt i 2009? Og blir Erna Solberg statsminister, dersom den rødgrønne regjeringen ikke beholder flertallet etter neste valg?

Nye Erna

18,1. Merk deg tallet. Det er målet for fiasko eller suksess for Høyreleder Erna Solberg. Rett nok sier hun ikke tallet selv, men Høyrelederen har som mål å gjøre et minst like godt kommunevalg som i 2003.

Erna Solberg

I går brukte en av hovedstadsavisene to sider på å fortelle oss at Erna Solberg har blitt ny. Øyeoperasjon, debattdrilling, ny hårsveis og røykestopp skal bidra til å løfte Høyrelederen over 18 prosent, slo avisen fast.

Erna Solberg er 46 år. Hun ble valgt til leder av Høyre for tre år siden, etter at Høyre med 18,1 prosent hadde gjort sitt dårligste kommunevalg siden 1971 da de fikk 17,9 prosent. Så kom Stortingsvalget i 2005. Erna Solbergs første styrkeprøve.  Stortingsvalget i 2005. Det endte med 14,1 - tidenes dårligste valg for Høyre. Det er derfor Erna Solberg må gjenreise partiet nå, om ikke kommer det garantert krav om lederskifte i Høyre.

Før jul kom fru-Frp Eli Hagen med bok. Der ble Erna Solberg omtalt som en "usjarmerende, ufiks, dårlig kledd grå mus".  Ektemannen Sindre Finnes rykket ut i TV 2 og sa at dette var en belastning for familien.  Nå er det neppe Eli Hagens karakteristikker som har fått Erna Solberg til å bli ny med VG. I ren ukebladstil skriver avisen at Høyrelederen har kjøpt nye klær, i farger hun ikke trodde hun kledde.

Nå er det ikke første gang Erna Solberg skal bli ny. Foran landsmøtet for et år siden ble hun ny med TV 2. Jern-Erna skulle bli Myke-Erna.  - Vi har rett og slett snakket for mye om milliarder, og for lite om mennesker. Og der er det vi er nødt til å være flinkere i måten vi kommuniserer, og det er der jeg er nødt til å bli flinkere, sa hun i mai i fjor.

Men det spørs om det er "nye Erna" som kan gjenreise Høyre. Flere ganger har Høyrelederen sagt at vi står foran et lokalvalg hvor det er partiets lokale kandidater som skal vinne valget. Likevel legger hun hodet på blokka når hun sier at partiet skal gjøre et minst like godt kommunevalg som sist, altså 18,1prosent.

Nå viser det siste av de fire kommunevalgbarometrene TNS Gallup så langt i år har laget i samarbeid med Kommunal Rapport og TV 2 at Høyre ligger over 18,1-streken, i april fikk partiet 18,6. Årets tre første kommunemålinger viser at Høyre ligger bak partilederens målsetning. Det gjenstår fire måneder til valget.

Tror du Erna Solberg vil klare å løfte Høyre tilbake til 18,1 prosent? Tror du Høyrelederens nye stil vil hjelpe til å løfte partiet? Har Høyre en politikk tilpasset ditt ønske eller er Høyre i ferd med å gå ut på dato? 

- Disneypartiet?

- Vi har laget en slags Disney-variant av Arbeiderpartiet. Slik startet presentasjonen av den så langt siste boka om Fremskrittspartiet i formiddag. Boka er i paperback og henvender seg i følge forlaget til folk flest og gir mer for pengene.

Frp-b?

Det er nesten ikke grenser for hvor mange bøker det har kommet om Fremskrittspartiet. Magnus Marsdal har forsøkt å knekke Frp-koden. Den tidligere RV-politikeren og Klassekampen-journalisten ar besøkt helt vanlige velgere på Kløfta. Han har også bidratt med et kapittel i den ferskeste boka om Frp, som heter Folkepartiet. Det er heller ikke lenge siden Ny Tid-redaktør Martine Aurdal kom med portrettbok om Siv Jensen og Eli Hagen lanserte sin bok Gift med Carl.

I dag hevdet Marsdal at venstresiden abonnerer på en elitistisk blå politikk. Han er av den klare oppfatning at det er vestresidens feil og avstand til folket, som har gitt som for Fremskrittspartiets vekst i Norge.

Bernt Bull er mangeårig politiker for Ap i Oslo bystyre. I sitt arbeid med samferdselssaker har han fått høre at det bare er Frp som henvender seg til rutebilnæringen for å få innspill når de skal lage partiprogram.

Marte Nilsen er leder i Attack, og mener Carl I. og Siv mest av alt minner om et Fox News-show, som i venstresidens terminologi er ensidig propaganda. Hun mener det bør møtes med å hamre løs på partiets politikk.

Det er stadig flere på venstresiden som skriver om egne problemer gjennom å beskrive Frps vekst. Kanskje svarte en av forfatterne, den tidligere RV'eren Magnus Marsdal på det selv da han i dag spurte om hvorfor ikke finansminister Kristin Halvorsen fjerner noen "dusteavgifter" som for eksempel omregistreringsavgiften på biler og erstatter den med for eksempel en omsetningsavgift for aksjer på Oslo Børs.

Andre på venstresiden  som SVs Stian Oen mener den politiske eliten har fjernet seg for mye fra folket, på samme måte som de borgerlige partiene etter hans mening gjorde da Arbeiderpartiet kom til makten.

Hva tror du er årsaken til Frps fremgang de siste årene? Er det de andre partiene som har feilberegnet velgerne eller har Frp funnet koden til det norske folk?   

Engasjerende debatt

Gått ut på dato? Slik var tittelen på min blogg dagen før første mai. På dagen fulgte jeg opp med en uhøytidelig telling av flagg i mitt OBOS-borettslag (det var ikke statistikk eller dyp analyse). Men innleggene skapte debatt.

Spørsmålet jeg reiste har åpenbart engasjert.  Mens "Roar i Drammen" mener det er noe sykt over dagen, som minner ham om statsledere i andre deler av verden han mener har gått ut på dato for lengst, gir "Nadreas" dagen æren for dagens levestandard i Norge.

Min blogg har blitt sitert og kritisert på flere blogger fra politikere fra venstresiden, blant annet hos Morten Drægni, Thore Wiig, og i debatten hos Audun Lysbakken. (Du finner forøvrig en samling lenker til det jeg mener er blant de beste politiske bloggene i margen til høyre for innleggene). Jeg konstaterer at jeg i alle fall har skapt debatt. Det var hensikten med mine to innlegg om arbeidernes frihetsdag. 

Jeg har ikke sagt hva jeg mener om 1. mai. I år hadde jeg fri, men fulgte likevel med på budskapet. Flere ganger har jeg i min jobb som journalist jobbet på arbeidernes frihetsdag, som er en ganske sentral dag i politikken.

Selv om årets 1. mai er over, ble tonen for valgkampen satt i mange av talene i går (også av Frp-formann Siv Jensen og KrF-leder Dagfinn Høybråten som begge talte på en dag de fleste talene har et langt rødere budskap). 

Jeg takker mine lesere for debatt og engasjement, og håper dere fortsetter å debattere både 1. mai, sosialisme, kapitalisme, liberalisme, sosialdemokrati, by og land og andre saker dere er opptatt av, gjerne på min blogg. Du kan også sende meg en e-post på kjetil.loset@tv2.no.

   

Ikke mange flagg

Ikke hørte jeg Internasjonalen, ikke så jeg mange flagg heller. Jeg bor i et OBOS-borettslag i Oslo, men her var det sannelig ikke mange som ga synlig uttrykk for at de feiret 1. mai i år.

Rett nok var flaggstangen til borettslaget i bruk, men bare 15 av de 413 leilighetene flagget. Det skulle bli noe sånn som 3,6 %. Min valgkrets er en anelse blåere enn gjennomsnittet fra 2005, da de rødgrønne fikk støtte fra 48 % av velgerne (49,2 om du regner med RV).  4 av 10 velgere i min valgkrets stemte på et av de rød-grønne regjerngspartiene ved forrige valg i 2005. Arbeiderpartiet ble valgkretsens største parti med 27,4 prosent av velgerne i ryggen. 


- Ransforsøk kaller jeg dette som byrådet driver med, hørte jeg Rune Gerhardsen si fra talerstolen på Youngstorget (talen ble jo sendt direkte på nyhetskanalen, så jeg behøvde jo ikke dra ned til sentrum på en fridag).

- Det er derfor de jævla skoene har hengt over Ekebergveien siden  fjor sommer, det er derfor barna i barnehagen ser lengselsfult på den ødelagte huska og gleder seg til valget. Kommunen ordner ikke noe noen ting lenger, hørte jeg Arbeiderpartiets byrådslederkandidat si. Banning bør være unødvendig i politiske taler.


Etter å ha hørt Rune Gerhardsen høres det ut som om vi har det ganske ille, de fleste av oss som bor i Oslo. Han snakket mer om dagens H/Frp-byråd enn hva han og de rødgrønne vil gjøre for naboene i blokka mi, som tidligere har flagget, men lot være å flagge på 1. mai i år.

Mitt forrige innlegg på bloggen, trenger vi 1 mai, skapte debatt, SVs Morten Drægni som fortsetter debatten på sin blogg. Det gjør også SVs Stian Oen og Unge Venstres Lars-Henrik Michelsen

SVs nestleder Audun Lysbakken er i Vadsø, men la talen ut på blogg før han reiste. Også han var i likhet med Rune Gerhardsen mer opptatt av høyresidens politikk enn venstresidens forslag til løsninger i sin tale.  I Trondheim har Yngve Brox fra Høyre og Snorre Valen fra SV temmelig ulike beskrivelser av 1. mai.

Et raskt seneskifte til Bragenes torg i Drammen, hvor Jens Stoltenberg taler.  Både Rune Gerhardsen og Jens Stoltenberg holdt sine taler i byer hvor Høyre og Fremskrittspartiet styrer. Det er to byer Arbeiderpartiet satser tungt på å kapre flertall ved høstens kommunevalg. For vinner de rødgrønne slaget om storbyene til høsten, har de sikret seg et godt utgangspunkt foran Stortingsvalget i 2009. 

KrF-leder Dagfinn Høybråten markerte dagen ved å tale på Gjennestad gartnerskole i Vestfold.  Erna Solberg, Åslaug Haga og Lars Sponheim holdt ikke taler 1. mai, sistnevnte sa til meg i Stortinget i forrige uke at han kom til å tilbringe dagen i sauefjøset hjemme på gården i Ulvik, hvor han kanskje skulle holde en appell til den nylig døpte bukken "SuperJonas".



Tilbake i Drammen. Det har vært sceneskifte. Røde faner er pakket bort. Røde epler hentet frem. Siv Jensen har inntatt Bragenes torg. For noen år siden sa Frp at de var det nye Arbeiderpartiet. I dag døpte Siv Jensen statsminister Jens Stoltenberg for "Monopol-Jens", og spurte om han vil forby konkurranse også mellom dagligvarebutikkene.

-  Man kan ikke fortsette å gjøre som Arbeiderpartiet gjør å kurere influensa med plaster, sa Jensen og hevdet at Arbeiderpartiet selv må ta ansvar for feilmedisineringen de har stått for i samfunnet. Hun brukte store deler av sin tale til å snakke om behov for valgfrihet, og hevdet at regjeringen ikke har tro på at folk vet sitt eget beste.

- Vi har en veistandard på linje med Øst-Europa, ja nå er de faktisk gått forbi oss, fikk vi høre fra Frp-formannen, som mener landet ikke kan være bekjent av å ha så dårlige veier. Bedre veier gir også bedre klima, sa Frp-Jensen. 

Det er liten tvil om at 1. mai har endret karakter til å bli en slags politikkens dag. Vi har hørt budskap vi garantert får høre mange ganger igjen frem til valget 10. september. Det er ingen tvil om at valget nærmer seg. 132 dager står igjen for politikerne til å overbevise om at de er de som bør styre din kommune. Hva mener du? Hvem bør få makta der du bor etter valget? 
Mitt profilbilde

Kjetil Løset

Fra: Oslo

Født: 1972

Kjetil Løset, født 1. januar 1972, har siden 1998 vært politisk reporter i TV 2. Han følger arbeidet i Storting og regjering tett. Han har ansvar for meningsmålinger på TV 2 i samarbeid med TNS Gallup. Løset er sentral i planlegging av valg på TV 2. Han følger i tillegg mange samferdselssaker. Løset er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda, og har tidligere jobbet som journalist i radio i fem år.

Mer...

mai 2007
ma ti on to fr
 
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
     
             


hits