Gått ut på dato?

Første mai er arbeidernes kampdag.  Har dagen gått av moten når statsminister, finansminister og andre maktpersoner i samfunnet er blant de fremste i demonstrasjonstogene i morgen?  

 image48 image49  image47 

For mange er det provoserende bare å stille spørsmålet. For mange er første mai fremdeles en av årets viktigste dager. Men det er en kjennsgjerning at det er flere mennesker som arbeider i hagen, drar på hytta eller finner mange andre aktiviteter langt mer passende enn å gå i demontrasjonstog for rettigheter 1. mai.

Hovedparolen til årets første mai-markering er "Alle skal med". Det er identisk med slagordet til arbeiderpartiet foran høstens valgkamp. Likevel går Arbeiderpartiet, LO, SV, RV og Senterpartiet side om side i toget.


image46

I Oslo også under parolen: "Ny politikk for Oslo-velferden - mot privatisering! Fjern H/Frp-byrådet!" Det viktigste slaget for venstresiden er i år slaget om hovedstaden. De vil farge byen rød, eller som noen av dem uttrykker det: "Vi vil kaste blårussen ut av rådhuset".

At Fremskrittspartiet og Høyre mener Arbeiderpartiet synder ved å utelate tredje vers av internasjonalen, er ikke akkurat noen nyhet. Det er lenge siden dette verset ble strøket fra arbeiderbevegelsens sanghefter i Norge, men her finner du teksten til hele sangen.

I 1889 kom den internasjonale arbeiderkongressen sammen i Paris for å danne Den annen Internasjonale. Fagordganiserte i USA foreslo, og fikk vedtatt 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Her hjemme i Norge var det demonstrasjonstog i Kristiania og Kristiansand første gang 1. mai 1890.  I 1947 gjorde Stortinget 1. mai til  offentlig høytidsdag.  Mange ulike paroler har vært brukt opp gjennom årene.


1. mai (Arbeiderbevegelsens arkiv)
                   Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv (http://www.arbark.no/index.htm)

Vil du markere 1. mai, uten å gå i tog, eller vil du lade opp til dagen, kan kanskje denne samlingen av Internasjonalen på ulike språk være noe for deg?

Hva mener du? Synes du det er behov for å markere 1. mai, eller mener du at arbeidernes frihetsdag har gått ut på dato?

The man in black

Moldes stolthet er ananasbrusen etter at fotballaget rykket ned fra eliteserien. Den stod selvsagt på bordene under landsmøtefesten i KrF og partileder Dagfinn Høybråten var både høy og mørk.

Dagfinn H?ybr?ten (Foto: Ketil Skogheim, TV 2)

Festens høydepunkt var nok for de fleste Christian Ingebrigtsen som avsluttet lørdagskvelden med konsert. Og da Johnny Cash-fan Dagfinn Høybråten ble invitert opp til å synge duett på I'm the man in black - fikk han med ironisk snert kommentert mørkemannsstempelet.

Tilbake i landsmøtesalen, noen timer etter at festen var over, sparte ikke partilederen på kruttet. Regjeringen fikk passet påskrevet for sin innsats for de eldre.  - Så langt har regjeringen i omsorgspolitikken vært like kraftløs som en brukt tepose, sa KrF-lederen. og fortsatte: - For det andre bør regjeringen bruke mindre tid på månen i miljøpolitikken, der trengs det også bakkekontakt.

Dagfinn Høybråten har snakket lite om regjeringsmakt i 2009 på dette landsmøtet, men han drømmer om det. Kanskje bærer han på en drøm om å kopiere Kjell Magne Bondevik og bli statsminister. For da vi spurte ham om drømmeregjeringen etter 2009 svarte han: - Viss det er Dagfinn Høybråtens regjering, så må det bli Dagfinn Høybråten, det sier seg selv. - Viss det er Dagfinn Høybråtens regjering, så må det bli Dagfinn Høybråten, det sier seg selv.

Hva mener du? Er Dagfinn Høybråten en mulig statsminister etter valget i 2009?

Kvinnelig Folkeparti

Det ble for mange kvinner, og for få menn. Kristelig Folkeparti fikk trøbbel med valgene, de manglet en mann i sentralstyret for å oppfylle vedtektene om 40 minst prosent av hvert kjønn i sentralstyret.

image43

Ikke uventet ble Inger Lise Hansen (25) i dag valgt til ny nestleder i partiet. Den eneste overraskelsen var at hun slo ut de to konkurentene, Odd Anders With og Ellen Solheim ved å oppnå over halvparten av stemmene allerede i første valgomgang. 

Inger Lise Hansen er to år yngre enn Kjell Magne Bondevik var da han ble valgt til nestleder i 1975. Partiet som har best drag på kvinnelige velgere over 60 år, har dermed den yngste partiledelsen. 

Etter nestledervalget skulle det meste være plankekjøring. Men KrF fikk problemer med kjønnskvoteringen, ikke av kvinner, men av menn. Det manglet nemlig en mann for å oppfylle vedtektene. Dermed måtte de ha omvalg på sentralstyre, for første gang måtte de kvotere inn en mann.

Så ble det problemer med geografien. For partileder Dagfinn Høybråten minnet om at det var sedvane å ha et sentralstyremedlem fra Nord-Norge, det fikk Oslo-delegasjonen til å reagere i kulissene.

Men til slutt klarte KrF å komme frem til sammensetning av det nye sentralstyret. Den innkvoterte mannen ble Per Steinar Osmundnes, tidligere leder i KrFU, fra Hyen i Sogn og Fjordane. Dermed har de ivaretatt både distriktssammensetning og kjønnskvotering i KrF.
 

Spenning før valg

De er spente før morgendagen her på landsmøtet til Kristelig Folkeparti. I morgen, før svært mange spiser frokost, skal de velge ny nestleder, etter Knut Arild Hareide.

image42

Rundt om i korridorene vil det bli snakket mye om tall. For å få flertall må en av de tre kandidatene samle 100 stemmer bak sitt kandidatur. Det er tre kandidater, en av dem ryker ut i første valgomgang.

Inger Lise Hansen (25) er ungdommens favoritt. Hun kunne vært datteren til de to andre kandidatene, Odd Anders With (53) og Ellen Solheim (53). Bortsett fra at mange tror Solheim ryker ut i første valgomgang, er det få som tør å spå utfallet av nestlederstriden i kveld.

Som ventet brukte partileder Dagfinn Høybråten størstedelen av sin tale til å lansere verdighetsgarantien for eldreomsorgen, som vi på TV 2 omtalte allerede torsdag kveld. Med 40 milliarder skal de eldre sikres innhold i hverdagen. 

Kanskje ikke så rart at Høybråten frir nettopp til de eldre. For KrF står sterkest blant velgere over 60 år. Et gjennomsnitt av målingene til TNS Gallup for TV 2 de siste 16 månedene viser at KrF har en oppslutning på 8,5 prosent blant velgere over 60 år, mens støten er på 5,1 prosent blant de yngste velgerne. Den typiske KrF-velgeren er en eldre kvinne, som er pensjonist eller trygdet.
 
Nå i kveld er det gudsteneste for KrF'erne i Molde domkirke. I morgen, lørdag starter landsmøtet opp igjen med ord for dagen klokken 8.15, før de skal velge ny nestleder. Det sier litt om kulturforskjellene på partiene. 
  

Sikter høyt


Dagfinn H?ybr?ten og Aud Mork (Foto: Ketil Skogheim, TV 2)


Ved et kjøkkenbord i Aukra kommune ladet han opp til landsmøtet. Dagfinn Høybråten fikk servert potetball som styrkekost dagen før han åpner landsmøtet her  Molde.

Bordet tilhørte Aud Mork som er KrFs ordfører i kommunen. Strategien for et opposisjonsparti som i lang tid har slitt i motgang er klar, det skal kapres ordførermakt i dobbelt så mange kommuner etter høstens valg.

KrF satser på at eldreomsorg skal gi dem det løftet de trenger. I sin landsmøtetale i dag vil partilederen lansere en egen verdighetsgaranti for eldreomsorgen, som har en prislapp på vel 40 milliarder kroner.

I opposisjon har KrF kommet i skyggen av de tre regjeringspartiene. Men Høybråten forsikrer at han trives like godt som opposisjonspolitiker som det det han gjorde i regjering.

Et dårlig valg for KrF-lederen i høst vil slett ikke være noen god fortsettelse for Høybråten. For både to og fire år siden fikk partiet langt dårligere oppslutning enn hva de selv trodde. Nå har de en ny sjanse. Hva tror du? Vil KrF lykkes med å hente tilbake tapte velgere? 

Fyrer med olje

Jens Stoltenberg snakker varmt om klima og behov for utslippsreduksjoner, men varmer opp huset sitt med oljefyr som i følge Dagsavisen i dag slipper ut fem tonn Co2 i året.

 
Jens Stoltenberg


Selv om regjeringen bruker flere millioner i året på å få nordmenn til å bytte ut sterkt forurensende oljefyrer med miljøvennlig oppvarming, har ikke statsministeren planer om å skifte ut sin oljefyr i tomannsboligen på Nordberg i Oslo.

 

- Jeg får se på hvordan jeg varmer opp huset mitt jeg som alle andre som bruker olje og mange bruker også strøm og begge deler er et problem i forhold til miljø. Det sa Stoltenberg til TV 2 Nyhetskanalen da vi i Stortinget i dag ba ham kommentere sine egne klimautslipp.

 

På spørsmål om når Stoltenberg vil kvitte seg med oljefyren i tomannsboligen han bor i, svarte den klimafrelste statsministeren slik i Vandrehallen:

 

- Det tror jeg du får snakke med de andre som bor i huset om, sa Stoltenberg.

 

I Stortingssalen hadde han få minutter tidligere snakket om at det var viktig med tiltak for å kutte klimagassutslippene både i på verdensbasis men også hjemme i Norge, selv om han nektet å tallfeste hvor stor del av kuttene som skal skje på hjemmebane.

Hvordan mener du Stoltenberg og andre bør bidra til kutt i klimautslippene? Mener du at det blr komme tiltak i Norge, eller bør stort sett vi satse på å kjøpe klimakvoter i utlandet?

Tro, håp og drøm

Dagfinn H?ybr?ten

                                                                                
Han tror på sju, håper på åtte og drømmer om ti. Det er snakk om prosent når valgkampen nå for alvor starter også for KrF-leder Dagfinn Høybråten.


Fredag åpner Høybråten sitt partis landsmøte i hjembyen til tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, Molde. Han maner sine lokalpolitikere til lokalvalgkamp, med lokale profiler, i en lokal virkelighet.

Høybråten er den partilederen som trolig kan skryte av høyest kvinneandel. 47 % på kommunevalglistene, i de 331 kommunene partiet stiller til valg. Han skryter også av at partiet har flere unge listetopper, noen av dem bloggere, som Fillip Rygg i Bergen  og Tor Andre Ljosland i Notodden.

Men selv med ungt på toppen noen steder, er det er eldre som er viktigst for KrF i valgkampen. Ikke siden Folkemøtet på TV 2 foran valget i 2005 har Høybråten hørt Jens Stoltenberg skryte av at det skal skinne av eldreomsorgen, det er et løfte Høybråten gjerne høre igjen.
 
KrF har vist en stigende formkurve siden nyttår. Med 7,7 prosent på det siste kommunevalgbarometeret TNS Gallup laget i samarbeid med TV 2 og Kommunal Rapport i ryggen er Høybråten optimist. KrF fikk tross alt bare
6,4 prosent ved kommunevalget i 2003. 

Knut Arild Hareide
 
Nestleder Knut Arild Hareide takker for seg i helgen. KrF skal velge etterfølgeren. Kampen står mellom Odd Anders With fra Trondheim som har vært nestleder tidligere, Ellen Solheim fra Rogaland og ungdomspartiets leder Inger Lise Hansen. Høybråten hevder han vil være fornøyd uansett hvem av dem det blir.

Noe for en hver smak frister KrF på esker med fruktdrops kjøpt inn til valgkampen. Jeg åpnet en av dem i går, der var det flest røde og grønne drops, mens partiets informasjonssjef var raskt på pletten og la til at det er jo noen gule der også. Men med en innholdsfortegnelse som viser sukker og masse E-stoffer bør man kanskje ikke spise for mange av KrFs nylagde fruktdrops før valget. 

Lejonborg gir opp

Lars Lejonborg gir seg som leder for det svenske Folkpartiet. I 10 år har Lejonkungen som han tidvis har blitt omtalt av partifellene ledet det liberale partiet i nabolandet.

image38
Lars Lejonborg. Foto: Folkpartiet

 
I følge Svenska Dagbladet i dag ønsket Lejonborg å fortsette, men han skal ha innsett at han ikke hadde tilstrekkelig støtte i eget parti.  Allerede i 2001 var det strid rundt Lejonborgs person.

Folkpartiet ble mest kjent i Norge etter spionskandalen som ble avslørt like før høstens valg i nabolandet. Etter skandalen nedsatte partiet en egen etikkommisjon Den skrev en rapport som ble et sviende oppgjør med kulturen i det partiet Lejonborg har ledet.

I følge flere svenske lederskribenter og kommentatorer har Lejonborg klamret seg til makten, og han sier selv i et avisintervju i dag at han trodde han ville få ny tillit og kunne fortsette som partileder.

De heteste kandidatene til å etterfølge Lejonborg er Jan Björklund som er skoleminister i den borgerlige allianseregjeringen. Men også EU-minister Cecilia Malmströms navn trekkes frem. Det gjør også Johan Pehrson som er tidligere justispolitisk talsmann for Folkpartiet.

Statsminister Fredrik Reinfeldt sier til TT at han håper Lejonborg blir sittende i regjeringen. Men når han går av som partielder til høsten, er to epoker slutt i svensk politikk, også Sosialdemokratenes Göran Persson gikk nylig av og ble erstattet av Mona Sahlin.

Giskomaten kommer

              Trond Giske     image34

Kulturminister Trond Giske fikk det som han ville. På Ap-landsmøtet fikk han kjempet ned et forslag om at kommunene selv skal kunne si nei til å ha spilleautomater. 

Rundt 100 kommuner har allerede vedtatt at de ikke vil ha spilleautomater. Et opprop som Drammensordfører Tore Opdal Hansen fra Høyre har tatt initativ til har fått signaturen til omlag dobbelt så mange ordførere, 50 av dem fra Arbeiderpartiet. Men de ble ikke hørt av stt eget parti. Et forslag om at kommunalt selvstyre om automater fremmet av Telemark Ap ble nedstemt. Drammensordføreren er en av mange som er skuffet over vedtaket.

Kulturminister Trond Giske har vært mest opptatt av å få en nasjonal politikk for spilleautomater.  Med helgens vedtak har han fått Arbeiderpartiets velsignelse til at kommunene ikke skal få bestemme selv. For Giske vil ha såkalt snille spilleautomater i regi av Norsk Tipping utplassert i samtlige kommuner.

Som et kompromiss har Ap-landsmøtet gått inn for at Norsk Tipping og Kommunenes Sentralforbund skal etbalere en såkalt konsultasjonsordning om følgene av spilleautomatreformen og at Lotteritilsynet samarbeider med kommunene og sørger for at spill ikke skaper sosiale problemer. Men kommunene nektes å bestemme selv, dersom Arbeiderpartiets vedtak blir regjeringens politikk.

I hjembyen til automatopprøreren Tore Opdal Hansen Drammen, har rundt 800 personer i følge kommunen blitt spilleavhengige. Der står det rundt 300 spilleautomater mot kommunens vilje. I Nord-Trøndelag har de 276 automater, kommunene sier i følge Trønderavisa et massivt nei til dem.

Siste ord er imidlertid ikke sagt. Kristelig Folkeparti har levert inn et privat lovforslag i Stortinget hvor de går inn for å gi kommunene lokalt selvstyre, og mulighet til å nekte å plassere ut spilleatomatene.  
 
Blir forslaget vedtatt betyr det at "Giskomaten" ikke blir å se over hele landet, slik kulturministeren så gjerne vil.  Flere steder i landet har et allerede kommet signaler om at "Giskomaten" blir en het potet i valgkampen.

Hva mener du? Bør kommunene selv få bestemme om de vil ha spilleautomater, eller bør det være opp til å regjeringen og Norsk Tipping og plassere automatene over hele landet?

Hva skjer hjemme?

Jens Stoltenberg har klart å kvitte seg med stempelet miljøversting, som en samlet miljøbevegelse hadde gitt statsministeren. Det gjenstår å se ha som skjer på hjemmebane, hva  vi faktisk skal kutte i Norge.

image31

For selv om Jens Stoltenberg hadde sikret seg Kofi Annan og Gro Harlem Brundtland som støttespillere på et landsmøte som så langt har minnet om en godt planlagt forestilling i et forsøk på å gjenreise Arbeiderpartiets miljøtroverdighet, gjenstår det svært mye før vi vet hva Stoltenberg faktisk vil gjøre.

For målsetningene Stoltenberg har presentert kommer til å måtte følges av konkrete tiltak på kutt av utslippene i Norge, sammen med et anslag på hvor stor andel av forpliktelsene Stoltenberg har tenkt å kjøpe seg ut av, gjennom å bruke såkalte klimakvoter.

Den kampen kommer til å bli knallhard. Foreløpig har regjeringskameratene SV og Senterpartiet feiret at Arbeiderpartiet ar kommet diltende etter med konkrete mål for kutt i klimagassutslippene (begge de to andre regjeringspartiene har i likehet med Venstre, Høyre og KrF vedtatt slike mål før Arbeiderpartiet). Men det er nå alvoret starter.

Regjeringen ligger allerede etter skjema. For på Stortinget har energi- og miljøkomiteen fått beskjed om at klimameldingen som skulle kommet om få uker er utsatt. Dermed rekker ikke Stortinget å behandle den før sommeren, og flere måneder går tapt i arbeidet.

I flere departementer venter de på at showet i Folkets hus skal være over, slik at de kan starte med å konkretisere de nye målsetningene til regjeringen. 

Dersom ikke Stoltenberg bare har tenkt å bruke en oljepengesjekk til å cashe inn Norges klimaforpliktelser ved å kjøpe kvoter av andre land, må Arbeiderpartiet være med å ta valg som griper inn i hverdagen til mange av sine velgere. Det kan bety kroken på døra for industri med store utsipp, det kan bety dyrere flybilletter, det kan bety at det blir dyrere å kjøre bil, det kan bli dyrere å bygge og kjøpe boliger, ja en rekke ting som folk vil merke i hverdagen kan bli vanskelige for Arbeiderpartiet, som i stadig større grad kjemper med Frp om de samme velgerne.

Miljøbevegelsen krevet at kuttene skal komme uten at Stoltenberg kjøper klimakvoter. Men det er et åpent spørsmål hvor lenge klima og miljø vil prege den politiske dagsorden. Ingen vet når en annen sak dukker opp og stjeler oppmerksomheten. 

Denne debatten er langt unna fra landsmøtesalen i Arbeiderpartiet, men den vil komme. Derfor bør statsministeren snarest legge frem hvordan han mener Norge skal kutte klimagassutslippene i tråd med de ambisiøse målsetningene regjeringen nå har satt seg. 

Stoltenbergs trosbekjennelse

Jens StoltenbergHan er ikke medlem av statskirken. Men i talen til Arbeiderpartiets landsmøte hadde Jens Stoltenberg lagt inn sin egen trosbekjennelse.

Bare den halvdelen av talen som handlet om klima har fått oppmersomhet. Her sa Stoltenberg det samme som han ble irritert over å høre fra sin egen miljøvernminister Helen Bjørnøy for noen uker siden, og det samme som Senterpartiet gikk inn for på sitt landsmøte før påske.

I første halvdel av talen kom trosbekjennelsen, rett nok stykkevis og delt, men her kommer den Stoltenbergske trosbekjennelse slik den ble oppfattet av undertegnede i landsmøtesalen.
 
Vi tror på et samfunn der alle er med.

Vi tror på fellesskapet, de store og små, enten det er i fagforeninger, borettslag eller kommunal eldreomsorg.

Vi tror på det nasjonale fellesskapet, som for eksempel en sterk folketrygd og et offentlig helsevesen.

Vi tror på de store internasjonale fellesskapene som FN, den internasjonale krigsforbryterdomstolen eller EUs klimapolitikk.

Vi tror på fellesskapet i arbeidet for å redde vårt felles miljø.

Vi tror på et samfunn der alle skal med.


Slik lyder altså Jens Stoltenbergs trosbekjennelse i april 2007.

Selv om nøyaktig halve talen handlet om klima, fikk vi også vite at statsministeren er mer glad i kald øl enn i varm øl og at han frykter at torsken vil ta på seg spasersko, når den vil vandre fra Lofoten til Barentshavet for å gyte. 

I morgen fortsetter landsmøtet her i Folkets hus på Youngstorvet.

Alle skal med

Slik lyder Stoltenbergs ord. Dette er tittelen på talen til Arbeiderpartileder og statsminister Jens Stoltenberg når han senere i dag åpner Arbeiderpartiets landsmøte i Folkets Hus.

Alla skal med


De svenske sosialdemokratene brukte det samme slagordet i fjor høst. En av deres valgplakater ser du på bildet. Alla ska med, var budskapet fra partikontoret på Sveavägen i Stockholm. Jeg var i både i Malmö, Stockholm og en noen andre svenske kommuner for å ta pulsen på valgkampen, og slagordet lyste mot meg fra alle plakatene som sosialdemokratene hadde klistret opp.

Slagordet gikk tydeligvis ikke hjem hos folket. For det svenske valget endte med at sosialdemokratene måtte pakke sammen og forlate regjeringskontorene Rosenbad. De ble erstattet av en borgerlig samlingsregjering.

Det var tydeligvis ikke plass til alle i Sverige, i alle fall var det ikke alle som ville ha Göran Persson og de andre sosialdemokratene i regjeringskontorene. De gjorde sitt dårligste valg siden 1920-tallet.

Nå er ikke slagordet rykende ferskt fra tenketanken på Youngstorget. TV 2 kunne allerede i januar avsløre at Ap kopierte taperslagordet til sitt svenske søsterparti, etter at de glemte igjen et stateginotat for valgkampen på et hotell, hvor Frp hadde seminar få dager senere.

Spørsmålet er om Jens Stoltenberg og hans arbeiderparti klarer seg bedre her hjemme med det samme slagordet. Hva tror du?  Har Arbeiderpartiet kopiert en svensk fiasko, eller er alle skal med et bra slagord? Hva mener du Arbeiderpartiet bør si og gjøre i vakgkampen?

Sjef i trøbbel

image27
                                                                               
Et kommunevalg i dag ville ha blitt tidenes nest dårligste for Arbeiderpartiet. Det gir Jens Stoltenberg grunn til bekymring dagen for Arbeiderpartiets landsmøte starter i Oslo.

Et Arbeiderparti med 28,3 prosent av velgerne i ryggen, et SV i tilbakegang til 8,8 og et Senterparti som også ligger etter skjema fra 2003-valget gjør at regjeringen sliter med velgertekket fem mot kommunevalget.

Tallene i dagens kommunevalgbarometer som TNS Gallup har laget i samarbeid med Kommunal Rapport og TV 2 er derimot hyggeligere lesing for Høyreleder Erna Solberg og KrF-leder Dagfinn Høyråten.

Med 18,6 prosent puster Erna Solberg Frp-formann Siv Jensen i ryggen. Frp får 19,3 prosent. Dermed ligger begge partiene på høyresiden an til et bedre kommunevalg enn i 2003. Får Dagfinn Høyråtens KrF 7,7 prosent av stemmene, slik målingen viser kan han også puste roligere, dette er det beste kommunevalgbarometeret for KrF på lenge.

Venstre klarte ved forrige kommunevalg bare 3,8 prosent, dagens måling viser at de ligger på 4,6 prosent, på målingen som er tatt opp etter striden mellom Lars Sponheim og Olaf Thommesssen etter påske, og i dagene før og under Venstres landsmøte i Bergen.

Det nye partiet Rødt får 2,7 prosent, mens andre partier og lister får 3,8 prosent.

Det er fortsatt fem måneder igjen. Partistrategene finpusser i disse dager taktikken. Hvem tror du blir vinnerne og taperne i høstens kommunevalg?

Stjerner i sikte

Jan Tore Sanner
Foto: Nettavisen

Høyres Jan Tore Sanner har stjerner i sikte. Han vil ikke bare ha en ny EU-debatt, som ender med norsk medlemskap, nå vil nestlederen i Høyre også innføre euro i Norge.

Etter en helg på Venstres landsmøte hvor det var mye snakk om et nei-parti som kanskje snur til ja om to år, våknet jeg i dag tidlig av klokkeradioen og Nyhetspuls på Kanal24. Det var her Sanner snakket om sin nye EU-drøm, med en innlevelse som tydet på at han hadde stjerner i øynene.

Bakgrunnen for Sanners nye EU-iver er i følge Nyhetspuls på Kanal 24 at Econ-analyse har utarbeidet en rapport for Høyre som viser at Norge har blitt mer lik EU økonomisk og derfor vil tjene på å få samme valuta som EU.

Etter at Norge har ligget i EU-dvale i 13 år, mener Høyres nestleder at argumentene som ble brukt mot et medlemskap i 1994 ikke lenger er like reelle.

Eventyrpolitikk fra Høyres side, mener nei-general Heming Olaussen, som synes Høyre er desperate.  Både Sverige og Storbritannia har nemlig valgt å beholde krone og pund. Også Ungdom mot EU tar avstand fra Sanners utspill.

I følge en måling TNS Gallup laget for TV 2 i januar har Sanner 27,7 prosent av folket i ryggen. Men et klart flertall sier nei til å innføre euro i Morge. Motstanden mot å innføre EU-valuta er dermed enda større enn motstaden mot norsk medlemskap i unionen.

Høyres egne velgere støtter heller ikke Sanner. Seks av ti Høyre velgere sier i målingen nei til euro i Norge. Det kan tyde på at Sanner drømmer mer om EU-stjerner enn de fleste Høyrefolkene. 

Hva mener du? Bør Norge innføre euro, og dermed slutte oss til unionen? Eller skal vi gjøre som Sverige og Storbritannia og si nei til felles myntenhet?  

Frir til de unge


Lars-Henrik Michelsen 
Unge Venstre leder Lars-Henrik Michelsen.  Foto: Kjetil Løset


Venstres kjernevelger er mellom 30 og 44 år. Han er mann og har høy utdanning og høy inntekt. Det er de harde fakta, i følge en analyse av TNS Gallups målinger for TV 2 de siste 16 månedene. Nå vil Venstre nå nye grupper. 

Ikke bare snakket partileder Lars Sponheim i sin tale til landsmøtet fredag om at det er kvinnene som er fremtiden. På dette landsmøtet har landets eldste parti levert et skikkelig frieri til de unge.

I dag må du være atten år for å få lov til å stemme ved valg i Norge. Men Venstre har gått inn for at sekstenåringer skal få stemme, ikke bare ved lokalvalg, men også ved Stortingsvalg. Dermed vil de slippe de yngste til også når det gjelder å bestemme hvem som skal være med å styre landet.

Unge Venstre følte de vant en viktig seier lørdag ettermiddag da landsmøtet vedtok at ingen posisjoner skal gå i arv i Norge. Selv om Venstre tar forbehold om at kongehusets fremitd skal avgjøres i en folkeavstemning, er det liten tvil om at Venstre i sitt nye prinsipprogram åpner for at Norge kan bli republikk. Unge Venstre-leder Lars-Henrik Michelsen håper å kunne gi prinsese Ingrid Alexandra stemmrett når kongehuset forsvinner.

Men hvem skal bli president i repulikken Norge?  Her kan du lese hva Unge Venstre-lederen mener.

Og når partiet i ettermiddag vedtok å gjøre fildeling av film og musikk lovlig, dersom det ikke er i strid med åndsverksloven, er det ennå en klar seier for de unge liberalerne. Vedtaket betyr at Venstre mener det må bli slutt på straffeforfølging av 14-åringer som laster ned musikk og film .

Med helgens frieri til ungdommen har Venstre lagt grunnlaget  for at også andre enn partiets kjernevelegere, den høyt utdannede, høytlønnede mannen mellom 30 og 44 år skal stemme på partiet. Spørsmålet er om flere gjør det.

Hva tror du om Venstres fremtid? Tror du at de kommer til å få flere velgere? Hva synes du er bra og hva synes du er dårlig med Venstre? Og kommer du til å stemme på partiet ved høstens valg? Har du tips om Venstre eller politiske saker, skriv et innlegg her eller tips meg på kjetil.loset@tv2.no

Overalt for alle

Lars Sponheim
                                                                                    Foto: Nettavisen

Overalt for alle, sa Lars Sponheim. Han tar ikke bare mål av seg til å lede Venstre til partiets beste kommunevalg siden 1971 (det var før partisplittelsen på Røros, da Venstre fikk 8,5 prosents oppslutning). Sponheim vil også ha mellom 20 og 30 Venstreordførere etter valget, og bli det største sentrumspartiet i alle de store byene, ja kanskje større enn Senterpartiet og KrF på landsplan. Og Lars Sponheim sikter lenger enn høstens valg, han skal tilbake til regjeringskontorene etter valget i 2009. Det slo han uttrykkelig fast i sin landsmøtetale.

Overalt for alle, vil Lars Sponheim være. I sin tale innrømmet han at det er en sak som har gitt ham dårlig samvittighet i alle årene i rikspolitikken, de ordentlig slitne rusmisbrukerne han møter hver dag på vei til kontoret på Stortinget. Derfor tok Venstrelederen til orde for et tverrpolitisk løft for å bedre livskvaliteten for dem som ikke har vært med på den eventyrlige velstandstviklingen de 14 årene Sponheim har vært rikspolitiker.

Alle skal med, kommer det til å hete neste helg. Da er det Arbeiderpartiet som har landsmøte. Jens Stoltenbergs slagord er ikke så veldig ulikt slagordet til Lars Sponheim, men der stopper mange av likhetene mellom de to partilederne. For Sponheims sosialliberale samfunn ligger et godt stykke unna det samfunnet Jens Stoltenberg leder Norge i retning av, i følge regjeringserklæringen til de rødgrønne partiene.

Jens Stoltenbergs sammenligning av gasskraftrensing på Mongstad med månelandingen, mener Lars Sponheim minner mer om en buklanding. Han mener regjeringens hvilkeskjær i forskningsinnsatsen fort kan bli et feilskjær, og at den største satstingen fra regjeringen i næringspolitikken har vært å satse i dørfabrikkbransjen, gjennom å støtte etableringen av en ny fabrikk i Årdal. 

Venstrelederen vil virkelig være overalt for ale, selv om det kan bety at han forskrever seg. Han er litt for og litt mot EU. For to år siden var han nei-mann, om to år vil Sponheim kanskje anbefale Venstre å si ja til EU. Sponheim vil også redde verden. Og han vil ikke vente til Jens Stoltenberg har regnet ut at det er lønnsomt.

Sponheims prosjekt Overalt for alle er et ønske om å gjøre Venstre til et større og bredere parti. Det er dristig. Lykkes han vil han skrive seg inn i partiets historie. Mislykkes han vil han gjøre det samme, med motsatt fortegn.

Kong Sponheim

Hva synes du om at Lars Sponheim mener du ikke er en kronprins? spurte Otto Jespersen i Rikets Røst. Ifølge datteren min er ikke han noen konge heller, svarte Olaf Thommessen, som fremdeles er nestleder i Venstre.

Dermed er tonen satt. To store menn på toppen av et lite parti, gjør at det innimellom koker over. Det har skjedd i Venstre den siste uken, med det verbale slagsmålet mellom de to Venstretoppene.

Landsmøtet som starter her i Bergen i dag kunne blitt en ren parademarsj for Sponheim. Han ledet partiet til sitt beste valgresultat på mange år. Med 5,9 prosent og 10 mandater på Stortinget har Venstre fått fornyet selvtillit, og stiller med rekordmange lister til høstens kommunevalg.  Men når to store menn i et lite parti har tatt sats mot landsmøtet har det ikke skjedd helt støyfritt. 

Det er lenge siden Sponheim gikk ensom fra Hardanger til Løvebakken i 1993, som en markering at han brakte Venstre tilbake i rikspolitikken, og deretter ble valgt til partileder. Landets eldste parti hadde vært borte fra Stortinget i åtte år, og mange kommentatorer mente Venstre hadde avgått ved døden.

Ved forrige Stortingsvalg fikk Venstre flest nye velgere i byene og de bynære kommunene. Bonden Lars Sponheim leder en liberal bevegelse som står sterkere enn på lenge både i bygd og by, særlig sterkt blant folk som har høyere utdanning og høy inntekt.

På Nyhetskanalen i går kveld fortalte Lars Sponheim at han godt kan tenke seg å bli gjenvalgt som Venstreleder i to nye år Det betyr at han i 2010 vil ha ledet Venstre i 14 år, og dermed skrive seg inn i historien som en av de lengstsittende partilederne.
 
Sponheim pekte i går på at han ønsker seg en kvinne, gjerne nestleder Trine Skei Grande som sin etterfølger. Men det er lenge til 2010, og mye kan skje både i Venstre og det politiske landskapet. Blant annet skal det være et Stortingsvalg, og en etterfølger etter Sponheim må ha plass på Stortinget.

De sikreste fylkene for Venstre å kapre Stortingsplass er er Oslo, Akershus og Hordaland. Det begrenser antall potensielle etterfølgere i norges eldste parti.  Men så lenge Sponheim vil er det han som er sjefen i Venstre, eller Kong Sponheim av Venstre, om du vil.  Nå skal han snart tale til partifellene.

Hvem har ansvaret?

image19 (Foto: Nettavisen)

Vegdirektør Olav Søfteland har lagt seg så flat som han er i stand til å gjøre. Det er sjelden å oppleve at en av de mektigste etatslederne i det offentlige tar så stor grad av selvkritikk uten å ta konsekvensen det, for Søfteland var krystallklar da han i går fikk spørsmålet flere ganger. Han trekker seg ikke etter tunnelskandalene i Vestfold. Men det var heller ikke å vente at Søfteland ville gå, han sitter på overtid fordi regjeringen har bedt ham om det. 

I går kom rapporten som viste at de sju nye tunnelene på E18 i Vestfold er for dårlig sikret, og det er fra før kjent at det står svært dårlig til med en lang rekke andre tunneler i hele landet. Det kan derfor ikke komme som noe stort sjokk på politikerne eller noen av oss andre at VG i dag omtaler at Opplysningsrådet for veitrafikken har beregnet at det trengs to milliarder til utbedring av tunnelene.

TV 2-nyhetene fortalte i en serie reportasjer i fjor om forfallet på norske veier. Regjeringen fulgte opp med å vri en større andel av vegbevilgningene over til vedlikehold, med det resultatet at det nesten ikke bygges nye veier i Norge i år. Det Jens Stoltenberg og Liv Signe Navarsete presenterte som et historisk løft på vegbudsjettet holder nemlig bare til å bygge 2,5 kilometer med ny firefelts vei.

Sannheten om norske veier er nemlig er at andelen av statsbudsjettet som går til veiformål blir stadig mindre. Dette lliker ikke politikerne på snakke om, samtidig som du får regningen for alle nye veiprosjekter. For første gang har den rødgrønne regjeringen sendt hele regningen for et veiprosjekt til bilistene.

Kravet fra opposisjonspolitikerne på Stortinget om at vegdirektør Olav Sløfteland må gå etter tunnelskandalen i Vestfold var svært tydelige i går. Nå varsler KrF at de vil ta saken opp i Stortingets kontrollkomitè. Dermed kan flere tidligere samferdselsministre måtte forklare seg.

Men Søfteland som fyller 70 år til høsten er nylig bedt av regjeringen om å fortsette, for å fullføre arbeidet med den neste nasjonale transportplanen. Det er en plan som skal peke ut retningen for norske veier frem til 2019.  Arbeidet er godt i gang, og det virker akkurat nå lite trolig at regjeringen vil endre sin beslutning. 

Olav Søfteland har vært sjef for Vegdirektoratet lenge. Han har ridd av stormer før. Men i løpet av året er hans lange karriere som Vegdirektør uansett over. Spørsmålet blir dermed hvem som skal etterfølge Søfteland, og får den vanskelige oppgaven med å gjenopprette tilliten etter tunnelskandalen. Et av navnene som nevnes hyppig er Lars Aksnes. Han er i dag utbyggingsdirektør i Vegdirektoratet. Han vil stå for stabilitet og kontinuitet.

Men det er ikke bare en ny vegdirektør som skal til for at bilistene skal få troen på norske veier. Da må også politikerne vise at de tar vei på alvor. De kan starte med å innfri egne løfter, men har en lang vei å gå før de har tatt igjen 70 års forsømmelse med manglende vedlikehold av veinettet.

Hvem mener du har ansvaret for tilstanden på norske veier? Og hva mener du bør gjøres? Tips meg gjerne om hvordan det står til på din vei på kjetil.loset@tv2.no eller skriv et innlegg i kommentarfeltet her på bloggen.


Norsk vinterveg
          (Foto: Vegen og vi / May Brith Holand)

At utfordringene er mange på det norske veinettet kommer tydelig fram på bildet over, som stammer fra siste nummer av internavisa til Statens Vegvesen. Det viser gamle Elsfjordveg, like sør for Korgfjelltunnelen i Nordland. For ordens skyld, dette er ikke lenger en offentlig vei, men en privat driftsvei,uten mulighet til å kjøre ut på E6.

Hvem skal bestemme?

Stortinget1 
Foto: Kjetil Løset

Hvor mange skal sitte på Stortinget og hvor skal de komme fra? Søndag kokte Dagsrevyen suppe på en gammel spiker, og forsøkte å skape debatt om valgloven.

Høyres Inge Lønning vil redusere antall representanter til 150, mens Frps Siv Jensen mener det må legges mer vekt på stemmer fra innbyggere i sentrale strøk av landet.

Det er ikke lenge siden valgloven ble endret, gjennom å gi de folkerike fylkene flere representanter, men samtidig sikre de minst folkerike fylkene ved å la arealet telle mer og innbyggertallet mindre ved fastsettelse av antall representanter fra hvert fylke på Stortinget. Endringene i valgloven fikk kallenavnet Reinsdyrpargrafen.

Det ble også innført en ordning med 19 utjevningsmandater, et for hvert fylke, som skal fordeles ut fra en nasjonal nøkkel. Kompromisset i Stortinget var skjørt, fordi for store endringer av valgloven den ene eller den andre veien splitter flere av partiene.

Jeg har registrert at det er bekymring i distriktene over at Høyre og Frp vil endre valgloven, blant annet fra lederen av Senterungdommen i Hedmark.  Det Inge Lønning og Siv Jensen sa i Dagsrevyen på søndag er akkurat det samme synet som representanter fra de to partiene hadde sist valgloven ble endret.

Nå er det ingen stor endring av valgloven som skal foretas i år. Neste uke skal imidlertid Odelstinget behandle et lovforslag som pålegger kommunene å sende ut valgkort til alle med stemmerett og krav om at alle velgere skal legitimere seg før de putter stemmeseddelen i valgurna.

Nå blir det ingen stor debatt ut av denne lille lovendringen, men neste gang våre folkevalgte skal diskutere sammensetning av Stortinget vil det garantert bli debatt, både om den såkalte Reinsdyrparagrafen, antall velgere bak hver representant, fordelingen av antall representanter på hvert fylke og måten utjevningsmandatene i dag blir beregnet på. Slik debatt trenger vi, den er bra for demokratiet. Så får de folkevalgte gjøre det de er satt til, nemlig å fastsette valgloven, er vi ikke fornøyd får vi heller bytte dem ut.

Hva mener du?

Påskekrim

image9Jeg er tilbake i tigerstaden, etter noen dager i den norske fjellheimen. Skiføret tilsa mer blått klister enn rødt, uten at det skal tillegges noen politisk betydning, annet enn hvordan det norske påskeværet artet seg.

Men fordi det blåste en del, ble det også tid til å lese. Og til påske hører jo krim. Ikke det at denne bloggen skal bli noen bokspalte, men jeg vil likevel driste meg til å anbefale en av bøkene jeg har lest i påsken.

Arnaldur Indridason har mottat flere priser, blant annet Glassnøkkelen for sine kriminalromaner, om etterforsker Erlendur Sveinsson. Hans foreløbig siste bok på norsk Vannet (orgnialtittel Kleifarvatn) er en herlig blanding av god krim og politikk, fra den kalde krigen. Han beskriver islandske sosialisters møte med Leipzig i DDR, i form av en kriminalgåte som blir oppdaget på sagaøya mange år senere. Absolutt en bok å anbefale.

(Bokomslaget på islandsk, Vannet på norsk)

Påske på tinget



                                                                       

                    Foto: Venstre                                   Foto: CF Wesenberg

Det ble en rolig mandag i maktens korridorer. Det skulle vært fire av dem tilstede, jeg møtte tre i min vandring i korridorene, og fant alle tre i kantina i Stortingskvartalet. For Stortinget består nemlig av langt mer enn bare den gamle Stortingsbygningen som ble innviet 5. mars 1866.  

Foruten Høyres Jan Petersen og Venstres Odd Einar Dørum som var enig om det meste rundt et cafebord,  Senterpartiets Dagfinn Sundsbø som hadde besøk av en internasjonal delegasjon og Stortingets direktør som snakket blant annet med Sivilombudsmannen, var det merkelig stille.

LIte minnet om at det er 169 folkevalgte, nesten like mange politiske ansatte og rundt 400 i adminstrasjonen på Stortinget, for ikke å glemme alle journalistene i presselosjen. Nei det var merkelig stille i Stortinget på påskeukens første dag. 

Da jeg senere på ettermiddagen møtte en strålende fornøyd Krf-leder Dagfinn Høybråten, som slett ikke hadde noe i mot å kommentere meningsmålingen som viste bestenotering for partiet hans siden juni 2004,  Men også han var klar for ferie, og skal snart sette kursen for påskefjellet.

Andre politikere har rømt landet og skal ferie langt fra Løvebakken, enten de drar til sydens land eller nøyer seg med harryhandel i Sverige på skjærtorsdag.

Nei, det er påske og stille i maktens korridorer. Såpass stille at denne bloggen også går inn i en litt roligere fase. I alle fall før våren setter inn, det er komer fem partilandsmøter på løpende bånd, revidert nasjonalbudsjett i mai, og vips så er sommeren her og valgkampen starter for alvor.

Jeg tror jeg sier god påske! 
Mitt profilbilde

Kjetil Løset

Fra: Oslo

Født: 1972

Kjetil Løset, født 1. januar 1972, har siden 1998 vært politisk reporter i TV 2. Han følger arbeidet i Storting og regjering tett. Han har ansvar for meningsmålinger på TV 2 i samarbeid med TNS Gallup. Løset er sentral i planlegging av valg på TV 2. Han følger i tillegg mange samferdselssaker. Løset er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda, og har tidligere jobbet som journalist i radio i fem år.

Mer...

april 2007
ma ti on to fr
            1
2
3 4 5 6 7 8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
           


hits