Tallet før påske

image18



I dag går fristen for å levere lister til høstens kommunevalg ut. Det ligger mye prestisje for partiene om de klarer å levere lister flere steder enn for fire år siden, slik at de kan kjempe om velgernes gunst i flest mulig kommuner.

Vi i TV 2-nyhetene presenterte i går kveld en oversikt over hvor mange lister fylkeslagene i partiene hadde oversikt over. Svært få av partiene har så langt en komplett oversikt. Noen jobber fremdeles. I går kveld var både Stortingsreprsentanter og partisekretærer i hektisk aktivitet for å skaffe et eller to navn til, som ville sikre lister i noen ekstra kommuner.

I noen kommuner stiller det ikke partier til valg i det hele tatt. For eksempel Modalen i Hordaland, der nyhetsdirektøren i TV 2 kommer fra, og Utsria i Rogaland. Her kjemper to bygdelister om velgernes gunst. I andre kommuner, som Grue i Hedmark går Senterpartiet, Venstre, KrF og Høyre til valg sammen, eller Ibestad i Troms hvor Ap, Senterpartiet og Venstre stiller fellesliste. I Notodden, Nøtterøy  og Målselv stiller SV og RV lister sammen.

I enkelte kommuner er bygelistene store, og for eksempel i Oslos nabokommune Lørenskog fronter tidligere Høyre-ordfører Mette Korsrud en ny lokal liste, etter en opprivende lokaliseringsstrid som føte til at partiet ble splittet i to under nominasjonsmøtet. I Bergen er Arbeiderpartiet splittet og den tidligere lederen Jarl Høva fronter den nye Sentrumsalliansen.  I knallrøde Årdal  er Høyre nykommer, som gjør at partiet sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lister i alle kommunene i Sogn og Fjordane.

I en del andre kommuner finner vi listetopper som har byttet parti. I Trondheim fronter Tone Sofie Aglen Senterpartiet, hun er tidligere SV-politiker. I Namsos topper tidligere Ap-politiker Randi Dille Senterpartiets liste. I Luster har Frps listetopp Ernst Veum lang fartstid for Ap i kommunepolitiken.

Hvorfor er partiene så opptatt av hvor mange kommuner de stiller til valg? Nesten halvparten av velgerne bor i de 26 største bykommunene i landet, så om et parti mangler 100 kommuner taper de neppe mange promille oppslutning på landsoversiktene. Men antall valglister er presisje. Det handler om å vise muskler overfor hverandre. Partiene vet at det er viktig å være synlige for velgerne i flest mulig kommuner, selv om de i flere av kommunene neppe er med i kampen om makt og possisjoner.

Når siste valgliste er levert innen midnatt er valgkampen reellt sett i gang i de nå 431 kommunerne. Selv om vi nok får påskeferie i fred for også for bloggende politikere som for eksempel Audun Lysbakken. I høyre marg på min blogg er det lenker til flere bloggskrivende politikere og kollegef, som du kan kose deg med i påvente av valgkampen. Det er mye bra å lese på politiske blogger, selv om jeg ennå ikke har funnet noen som er like aktive som den svenske utenriksministeren, Carl Bildt.  God påske, enten du skal lese blogg eller gå på ski.

Hjem til fest

I dag kolliderte jeg nesten med en minister med koffert på slep, på vei for å kaste glans over sambygdinger. Det er hun som har ansvar for transporten her i landet. Liv Signe Navarsete kom med et forsinket fly til Flesland, mens jeg skulle være med det samme flyet hjem til Oslo, etter et par dager med solskinn i vestlandets hovedstad.

Hva skulle så samferdselsministeren i Bergen en torsdagskveld, spurte jeg og fikk svar. Flyet til Sogndal var fullt, så statsråden måtte pent dra til Bergen for å komme seg hjem til Sogn. Ikke slik å forstå at hun skulle ha ferie ennå, neida, hun skule hjem for å være snorklipper for en lvei i hjemfylket den siste virkedagen før påske.

Hva med å sørge for flere fly slik at både du og andre folk kan reise når de vil, spurte jeg.  - Det er ikke så enkelt skal du vite. Klar tale fra en statsråd var det i alle fall. Alt er ikke så enkelt selv ikke for en av dem som styrer landet.

image13

Foto: Bjørn Sigurdsønn/SMK

Vegen i Sogn og Fjordane som fredag får statsråd Navarsete som snorklipper står ikke på statsrådens offisielle kalender, men det er en vegstrekning hun kjenner svært godt, Stedjebergtunnelen mellom Sogndal og Leikanger, som i morgen får storfint besøk når den åpner.

Mens statsråden hastet videre for å rekke å kaste glans over en veg i hjemfylket, fortsatte jeg inn på det forsinkede flyet til Oslo hvor jeg bladde opp en av de mange regionavisene som slike flyturer egner seg godt til å lese.

Sunnmørsposten hadde vegnyheten samferdselsministeren ikke hadde likt å snakke om. Nemlig at en rekke vegprosjekter i det fylket kan bli utsatt fordi veger i Trøndelag har blitt langt dyrere enn antatt. Nok en gang budsjettsprekk som gjør at fremdriftsplanene i Nasjonal Transportplan står i fare.
 
Og det er denne Transportplanen,  et dokument få vet hva er, Navarsete og Stoltenberg stolt hevder at de oppfyller. Jeg har lest den. Og regjeringen innfrir ikke sine egne løfter på transportsektoren i 2007. Det er bare å bla opp, tallene står svart på hvitt i Nasjonal Transportplan.

Når man sitter på fly, tog, buss, bane, trikk, båt eller ferge som alle er transportmidler, og dermed samferdselsministerens ansvar har man god tid til å lese lokal- og regionaviser. Der finner du en rekke historier om veier som er i dårlig stand, veier som slett ikke er dimmensjonert for den trafikken som er der, veier som burde vært bygd, flytilbud som ikke er tilfredsstillende, dårlig kapasitet på kollektivnettet og ferger som ikke går når de skal, ja alt dette er gjengangere i mediene landet rundt.

Alt dette slipper Navarsete å snakke om når hun fredag er med på vegfest på riksveg 35. Og ja, det er en sårt tiltrengt rassikring av en svært farlig veistrekning som sogningene kan feire. For en gangs skyld er det også en veistrekning som står ferdig før tiden og har kostet 20 millioner mindre enn planlagt.  

    

Om å ha det i kjeften

En norsk statsråd har vært stor i kjeften, omtrent samtidig som en tidligere svensk statsminister har tømt det han måtte ha samlet opp av eder og galle gjennom 10 år ut over tv-skjermen.

I den siste epiosden av SVT-serien Ordförande Persson, hvor opptakene er gjort gjennom 10 år har den tidligere statsministeren Göran Persson hatt lite pent å si om noen andre enn seg selv.  I opptak gjort rett før valget betegnet han hovedmotstanderen Fredrik Reinfeldt for den kanskje svakeste borgerlige politikeren. - En veldig tynn politiker uten særlig mye erfaring og uten å ha behøvd å ta ansvar i noen sammenheng, mener Persson.

I opptakene som er gjort inne i Sagerska huset (statsministerboligen på Rosenbad) omtalte Persson Reinfeldt som såpa. - Han er som en såpe, så glatt at det ikke går an å få grep på ham.

Tidligere i senerien har vi fått vite at tidligere Vänsterpartileder Gudrun Schyman har et selvbilde som ikke er riktig bra.  Centerlederen Maud Olofsson skal ha blitt spurt av Persson om hun har problemer med vekten, mens den svenske utenriksministeren Carl Bildt er så jævla dårlig, alt i følge Persson.

Også etterfølgeren som leder i Socaildemokraterna Mona Sahlin har fått gjennomgå. - Hennes styrka är inte tänkandet, har vi fått vite at Persson mener. 

En måned før valget i fjor høst følte Persson seg sikker på seier. Kanskje var det nettopp det som felte ham, i alle fall mener svenske kommentatorer det. 

Her hjemme snakker en norsk statsråd også ut, ikke foran tv-kamera, men på SV-landsmøtet gikk det hett for seg da Øystein Djupedal skal ha truet en yngre partifelle med at han var politisk død om han ikke gjorde som Djupedal ville i nestlederstriden. Og på en fest for et par år siden skal Djupedal ha kommet med homohets mot tidligere politisk rådgiver Kaj-Martin Georgsen.

Episodene med Djupedal har kommet paralellt med den omstridte tv-serien i nabolandet. Kanskje er det slike frittalende politikere vi ønsker? Kanskje foretrekker vi den mer avdempede politikertypen? 

Øystein Djupedal har det øverste ansvaret for norsk skole. En lærer har spurt meg hvordan man skal forklare elevene at statsråden for skolesaker kan slenge med leppa, mens elevene ikke får lov. Og hva med anti-mobbekampanjen? Læreren hadde mange gode spørsmål. Det var vanskeligere å forsøke å gi svar.

Kronprinsen

image3

Det gikk som ventet med cupfinalen i SV. Bård Vegar Solhjell trakk det lengste strået. Nå skal han ikke bare være SVs mann hos Jens Stoltenberg, men også samtidig mannen som bedrer klimaet mellom SV i regjering og resten av partiet.

- Det er ikke sånn at det er kronprinser og kronprinsesser i et parti, og dessuten har ikke jeg tenkt å gi meg på ei stund, så det kan du bare glemme, sa en lattermild Halvorsen til TV 2-nyhetene. 

Kanskje ikke så rart at et parti som har programfestet avskaffelse av kongedømmet helst ikke vil ha en kronprins i egne rekker, men dersom Halvorsen holder ord kan det fort bli behov for en kronprins også i SV.

Som tidligere omtalt i denne bloggen har SV-lederen gitt en garanti om at hun skal gå av dersom det ikke blir full barnehagedekning innen utgangen av 2007. Den klare velgergarantien er flere ganger forsøkt bortforklart. I helgen utsatte Halvorsen avgangsdatoen til 2009, men da skal alle barnehageløftene - altså også delmålet om full dekning innen utgangen av 2007 være innfridd, om ikke skal Halvorsen gå, om hun står fast på sin nye tidsfrist.

Da kan det fort bli behov for en kronprins i SV. Selv om Halvorsen i likhet med Åslaug Haga har gitt uttrykk for at hun gjerne vil forhandle Soria Moria 2 etter valget i 2009.

Bård Vegar Solhjell var like ung som Geir Mo i Frp da han ble valgt til partisekretær. Solhjell kjenner SVs partiorganisasjon bedre enn de fleste. Han har lært hvordan en regjering arbeider og blir nå nestleder. Det er liten grunn til at en av de med bredest erfaring i SV ikke skal være med i diskusjonen om Halvorsens etterfølger, enten hun går i 2009 eller ikke.

Opp av sandkassa

image20  - Vi skal ikke sprette sjampanjen ennå, for vi spretter ikke så mye sjampanje i SV. Ordene tilhører Øystein Djupedal og falt på telerstolen under SVs landsmøte i formiddag. Men Djupedal er så stolt at han nesten er sprekkferdig over sin innsats som barnehageminister. 

For det er barnehager det meste dreier seg om for SV-statsråden, som proklamerte at han er den store budsjettvinneren. Kanskje ikke rart med en partileder som har lagt hodet på blokka og skal ofre sitt politiske liv om velgergarantien ikke innfris, selv om SV har gitt seg selv betalingsutsettelse på å innfri løftene med to år.

I dag tar Djupedal steget opp av sandkassa. Kunnskapsministeren som han egentlig er, legger frem forslag til ny privatskolelov. eller friskolelov som de borgerlige partiene liker å kalle det. - I dag er en viktig dag, vi har stoppet privartiseringen av skolen sa Djupedal til applaus fra sine partikamerater på Gardermoen.

På høyresiden tordner de allerede mot forslaget, som de hevder raserer valgfrigheten til fremtidens generasjoner. Ikke akkurat overraskende. For dette er en sak hvor ideologier står knallhardt mot hverandre. Fellesskole eller valgfrihet. Likhesskolen eller forskjellsskolen. De to fløyene bruker hver sine ord for å beskrive forskjellene. Derfor snakker venstresiden om oprivatskoler og høyresiden om friskoler.

Men en stor del av talen til Djupedal under landsmøtet handlet om skole. Han tar altså steget opp av sandkassa og snakker om noe annet enn barnehager. Det gjenstår å se hvordan lovforslaget blir mottatt når det legges frem senere i dag. Men nå får vi i alle fall vite hva regjeringen mener, og hvordan den rødgrønne skolestrukturen skal se ut både i byer og på bygdene. Så får vi se hva folket mener om Djupedalskolen.
 
- Nå står de med små norske flagg og jubler når jeg kommer, det gjorde de ikke før sa Djupedal til latter fra partikameratene. 

Men det er langt fra rosenrødt i norsk skole. Derfor svingte Djupedal pisken over kommune-Norge. Han truet kommunene med noe som minnet om mer øremerking av midler. Det får nok regjeringskamerat Senterpartiet til å se rødt.  Der i gården er det lokale selvstyret nærmest hellig. 

Djupedal er også minister for høyere utdanning og forskning. En fersk undersøkelse fagforeningen UNIO har fått gjennomført gir Djupedal strykkatakter. Særlig dårlig er inntrykket SV-velgerne har av forskningsinnsatsen til regjeringen. Det bør bekymre SV like kraftig som at løftet om full barnehagedekning ikke ser ut til å bli innfridd. 

Tips meg gjerne på kjetil.loset (att) tv2.no
 

Kuleramme


193795-8I rød drakt med svart bakgrunn talte landets finansminister og partileder Kristin Halvorsen til sitt landsmøte i dag.  Halvorsen har fått smaken på makt, og ønsker å ha det også i framtida. 

En klar pekefinger med tydelig advarsel ble rettet til de delene av partiet som er kritiske til regjeringsdeltagelsen.  

Med 8,8 prosent av velgerne i ryggen kan ikke SV få på fullt gjennomslag i regjeringen, sa SV-lederen. Kanskje er det derfor hun heller ikke innfrir sine egne garantier.



Halvorsens favorittema er fortsatt barnehager. Hun brukte store deler av talen sin til å snakke å gjøre narr av Oslo som ikke klarer full barnehagedekning.  Det er bare en ting Halvorsen lar være å nevne, nemlig at befolkningsveksten. Ingen andre kommuner har så stort fødselsoverskudd som Oslo.   Kanskje kunne Halvorsen ha trengt en kuleramme for å holde orden på hvor menge ekstra barnehageplasser som trengs bare som følge av befolkningsøkningen som er større enn forventet i Norges største by. 

 En kuleramme kunne hun også ha brukt til å telle ned hvor mange dager det gjenstår før hun har garantert full barnehagedekning. Selv om hun i dag nektet for at hun skal gå av om hun ikke innfrir løftet. Kanskje på tide å minne Halvorsen om hva jeg har skrevet i et tidligere innlegg i bloggen. Hva var det hun faktisk sa i TV 2-programmet Utspørringen 15. august 2005. Det var da hun fikk spørsmålet om hun kunne garantere makspris og full barnehagedekning innen 2 år.

  - Ja, det kan jeg, sa Halvorsen.
- Makspris i barnehagen skal innføres fra 1/1-2006 og vi skal ha full barnehagedekning innen utgangen av 2007, og innen utgangen av 2008 skal vi ha en garanti i Norge som er sånn at man får barnehageplass innen tre måneder etter at man har søkt, sa Halvorsen.
- Hvor viktig er dette for dere?- For meg er det så viktig at dere er kvitt meg viss vi ikke får til dette, svarte Halvorsen.   

Kulerammer kan kjøpes i lekebutikker. De fungerer nesten like godt som en kalkulator om man kan bruke den. Kulerammen bvar i bruk var i bruk i det engelske finansdepartementet så sent som i 1826.  Kanskje kan den fortsatt komme godt med, for den kan brukes både til å beregne folketall og antall dager igjen av 2007. Men det er vel lite som taler for at SV-lederen kommer til å kjøpe kuleramme.

Cupfinale i SV

Det er tid for cupfinale.  Med rød trøye Ingrid Fiskaa. Med blå trøye Bård Vegar Solhjell. De to kjemper ikke om kongepokalen. De er jo fortsatt mot monarkiet og vil innføre republikk i Norge.  Fiskaa og Solhjell kjemper om den ledige nestlederpossisjonen i SV, som har landsmøte i helgen.
                                   
Det er ikke bare fra sidelinjen det ser ut som en cupfinale med kamp mellom to fløyer i et politisk parti. Det gjør også delegat fra Oslo SV, Ingunn Gjerstad som i Klassekampen i dag etterlyser mer bredde i partiledelsen. Hun står bak forslaget om Ivar Johansen som kompromisskanidat. Han har 20 års fartstid i Oslo bystyre.

Gjerstad mener de to cupfinalistene Fiskaa og Solhjell har blitt en del av det Reiulf Steen kaller den nye klassen. - De er halvstuderte røvere og politiske dyr, sier hun til Klassekampen i dag.  Fylkestingspolitiker Jan Magne Dahle fra Ørsta i Møre og Romsdal er også spilt inn som en mulig kompromisskandidat i nestlederstriden.

Partiet som samles til landsmøte på Gardermoen må konstatere at halvparten av velgerne har snudd ryggen til dem siden forrige kommunevalg.  Likevel trives partiet, i alle fall store deler av det med å sitte i regjering.  Men helgens kamp er et slag som kan bety mye for fremtiden til SV.

Den forbredende valgkomiteen inntilte på Ingrid Fiskaa.  Urokråka på venstrefløyen som har demonstrert mot regjeringens politikk vant den kampen med fem mot to stemmer, mot  Bård Vegard Solhjell.  Han er Kristin Halvorsens mann på statsministerens kontor. 

image3    (Foto: Nettavisen)

Men SV er ikke helt som andre partier. De har de ikke bare en, men to valgkomiteer. Den forbredende har avsluttet sitt arbeid, mens komiteen som skal arbeide under landsmøtet i følge Klassekampen i dag består av fire støttespillere for Solhjell, tre for Fiskaa og to usikre.

Det er altså knyttet stor spenning til valget av ny nestleder i SV.

- Så jævla dårlig

image19 
(Foto: Fra TV-serien Ordförande Persson / SVT)

Ordene i tittelen er ikke mine. De tilhører en tidligere statsminister, rett nok ikke en norsk, men en svensk. TV-serien om Göran Perssons politiske liv hadde premiere denne uken.

Maken til lavmål i ordvalg om politiske motstandere har jeg aldri hørt fra en norsk toppoltiker. I alle fall ikke foran et tv-kamera, knapt nok med promille ville vel en norsk toppolitiker ha sagt noe lignende om en politisk motstander. 

- Bildt är så jävla dårlig. Men det sa Göran Persson om den nåværende svenske utenriksministeren, den tidligere toppdiplomaten og daværende lederen for det Moderata Samlingspartiet Carl Bildt.

Men uttalelsen ble ikke offentliggjort. Ikke før nå. Fordi Sveriges Television hadde inngått en avtale om en lang serie dybdeintervjuer med Persson, som ikke skulle offentliggjøres før han hadde gått av som statsminister. Det gjorde han i fjor høst etter et sviende valgnederlag.

I valgkampen i fjor høst ble Persson beskyldt for å være svært arrogant. Jeg spurte ham om han fryktet at Sosialdemokratene ville tape på hans arroganse. Svaret var av det mest arrogante jeg har fått på noe spørsmål. ? Arrogant jeg, nei. Det er bare noe de påstår, sa Persson.

Jeg fikk et annet inntrykk i går. For mens han var statsminister hadde Persson tydeligvis ingen skrupler for hva han snakket om foran kameraet til Sveriges Television. Del en av fire i testamentet svensk tv tegner over Perssons politiske liv etterlot i alle fall meg inntrykket av at jo han var arrogant, svært arrogant. 

TV-serien om Persson er langt mer intervjubasert enn den norske serien om Jens Stoltenberg som nettopp er sendt Og trolig enn serien om Erna Solberg som NRK er i ferd med å lage. Opptakene har pågått gjennom 10 år, og består av en serie havtimes lange politiske intervjuer. 

Flere ganger banner Persson foran kamera. Flere ganger karakteriserer han andre politikere, og svært sjelden i rosende ordelag. Selv hans egne partifeller får gjennomgå. Også etterfølgeren, den nyvalgte lederen for Sosialdemokraterna Mona Sahlin Rett nok er opptakene gjort for mange år siden men det sier en del om hva Persson tenkte.

- Hennes styrka är inte tänkandet. Altså alt annet enn stor tro på vinnen som ble hans etterfølger. Persson fortsatte. ? Man tiltror henne enn større politiske kapasitet enn det hun har. Men hun kommer ofte rett ut av ting, teten at hun vet hvorfor. 

Nå var aldri Mona Sahlin favoritten til Göran Persson. Han hadde nok heller ønsket at hans egen finansminister fra regjeringstiden Pär Nuder hadde overtatt som Sosialdemokratisk leder. Men slik gikk det ikke, og utad sa Persson før lederskiftet at han kom til å elske den som overtok etter ham.

Slike utsagt er ikke akkurat kameratslige. Men nå har vi jo lært av Valla-saken her hjemme at det ikke alltid er kameratskap som står i høysetet i arbeiderbevegelsen.  Og vi husker jo lederstriden mellom Stoltenberg og Jagland. Dokumentaren Kameratar på TV 2 viste en side som heller ikke tydet på godt kameratskap.

Men jævla dårlig ? det har jeg fortsatt til gode å høre om fra en norsk toppolitiker om en annen, i alle fall foran et tv-kamera.

Blå valgvind

Centerpartiet beholder trolig makten i Finland, men måtte tåle en tilbakegang og samarbeidspartiet det finske sosialdemoratiske partiet ble taperen med en tilbakegang på hele tre prosentpoeng. Dermed må Centepartiet trolig bytte koallisjonspartner, og alliere seg med det konservative Samlingspartet for å beholde makten.

Samlingspartiet ble den relle valgvinneren med en fremgang på 3,7prosentpoeng, mens det relativt lille partiet Sannfinnländerna som vel må kunne betegnes som et slags finsk Fremskrittsparti også gikk markant frem, om enn bare til 4,1 prosent.

Finland har etter valget søndag tre jevnstore partier. Centerpartiet er fremdeles størst med 23,1 prosent, det konservative Samlingspartiet 22,3 og Finlands socialdemokratiske parti 21,4 prosent. 

Dermed er det liten tvil om at det har blåst en blå valgvind over Finland, på samme måte som Sverige opplevde det i fjor høst, da Moderaterna med sin fremgang sikret flertall for den borgerlige alliansen, og sendte Sosialdemokraterna uten av regjeringskontorene  Rosenbad. Også Danmark har borgerlig styre.

Norge er imidlertid fortsatt rødt. Den er som i 2005 fremdeles ganske jevnt mellom blokkene. Velgerne tar ikke akkurat bølgen for regjeringen, men mangelen på et tydelig alternativ til de rødgrønne gjør likevel at Stoltenberg, Halvorsen og Haga hodler relativt godt på velgerne fra 12005. Selv om de i dag ikke ville hatt flertall.

Senterparty

De kan festkultur i Senterpartiet. Eller Centerparty som vi har hørt gjentatte ganger fra gjester fra søsterpartiet i Tanzania som har gjort sitt beste for å dra opp stemningen fra delegatene her på Lillehammer. Og i natt var det Senterparty på Lillehammer.

Det er svært ulike kulturer som kommer frem når partiene feirer seg selv med en festmiddag under landsmøtene. I Senterpartiet betyr best lokal underholdning og ikke minst kåring av årtes ordførere, en selvfølge for et parti som med rette er svært stolte av sine ordførere i bygde-Norge. 

Etter den offisielle festmiddagen starter den virkelige festen og feiringen i partiene. Og hos Seterpartiet klumpet de, delvis bunadkledde partimedlemmene seg sammen i små delegasjoner på rommene på landsmøtehotellet.  

Sogn og Fjordane-delegasjonen bød på fenalår og øl, i en annen etasje festet trønderne slik bare trøndere kan, og Senterungdommens sangstemmer ljomet gjennom korridorene med budskap om både grønn revolusjon og evig troskap til Senterbevegelsen. 

Det er et godt stykke fra Senterpartiets festkultur, til for eksempel landsmøtefestene til Kristelig Folkeparti, men også stor avstand til festkulturen i Arbeiderpartiet, Frp og Høyre.  Senterpartifester ligner mest på Venstrefester om man skal driste seg til en liten hobbyanalyse på festkulturen i partiene. 

Siste dråpe var nok ikke tømt fra flaskene da hanen gol i dag tidlig, men likevel var de fleste på plass da landsmøtet startet miljødebatt i dag klokka 8.30. For det er også politikk, mye politikk på et landsmøte som bærer preg av  være et politisk verksted, i et parti som med rette kan kalle seg Senterparty.

Rødgrønt eller blågrønt?


image15
 
Hun er ikke beskjeden, Senterpartileder Åslaug Haga. Målsetningen fra landsmøtet på Lillehammer er klar. Senterpartiet skal ha flere ordførere enn de har i dag. Det kan bare skje på en måte, ved samarbeid både til venstre og høyre i lokalpolitikken. 

Haga vet selvsagt at de fleste av Senterpartiets 114 ordførere etter valget for fire år siden kom som følge av samarbeid med partier som ligger til høyre for dem.   

Om hun hadde gitt ordre om rødgrønt samarbeid i kommunene, er Senterpartilederen smertelig klar over at svært mange av partiets ordførere vil miste jobben etter valget 10. september. For mange steder i bygde-Norge er Senterpartiet og Arbeiderpartiet de to store partiene som kjemper om innflytelse, makt og ordførerkjedet. 

Ingen partier er så stolte av å ha mange ordførere som Senterpartiet. I kveld skal de hylle ordførerne sine her på Lillehammer under landsmøtefesten. Sp skal kåre årets ordfører, og for et parti som har som mål å klare åtte prosents oppslutning til høsten er det stort å ha hver fjerde ordfører i landet. 

Det er Frp som er hovedfienden for Haga. Et utsagn om at bønder som stemmer Frp like gjerne kan legge flyttemeldinga i samme konvolutt, skapte kraftige reaksjoner fra Frp-formann Siv Jensen som på TV 2-nyhetene i går hevdet at Haga stempler velgerne som lobotomerte om hun mener de ikke er i stand til å ta sine egne valg. Og det er nettopp til Frp Senterpartiet mister flest velgere

Men i lokalpolitikken er det greit for Senterpartiet å samarbeide med Frp, særlig om det kan gi partiet makt. Å ha ordføreren i bygda er nemlig svært viktig for Sp som har de fleste velgerne sine i de kommunene hvor de i dag kan smykke seg med ordførerkjedet. 

Noen som har kommentert mitt forrige innlegg på bloggen mener jeg mobber bønder. Det har jeg ikke gjort. Mitt poeng var at når folk flytter fra bygde-Norge, hvor Sp har de fleste velgerne sine inn til byene, blir det flere bønder i byen.  Det kan selvsagt gi partiet større oppslutning i byene, men så langt er det lite som tyder på at den store tilflyttingen til byene har gitt Senterpartiet mange nye byvelgere. Nå skal de rett nok forsøke seg som et mer urbant parti foran valget i høst, men det kan fort bli en vanskelig balansegang mellom å være best på bygda og godt likt i byen.

Bønder i byen

Jeg er på vei til Lillehammer, for å møte en gjeng bønder som drar til byen, for å bestemme hvordan Norge skal styres. Det er duket for landsmøte i Senterpartiet.  

I valgkampen husker vi at Senterpartileder Åslaug Haga snakket om å stoppe fraflyttingen fra bygdene. I Senterpartiets program, som var det de gikk til valg på, heter det ikke bare at de skal stoppe flyttestrømmen fra distriktene, men at de skal legge til aktivt til rette for tilflytting.  

De lovet også å flytte flere tusen arbeidsplasser ut av Oslo. Og har laget en egen plan for hvordan de skal desentralisere Norge

Ingen skryter så mye over kommunemilliarder og distriktstiltak som Åslaug Haga. Hun kommer til å være nær sprekkferdig av stolthet over hva hun har utrettet for distriktene og kommunene når hun entrer talerstolen på Lillehammer i morgen tidlig.  

Men ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at Oslo og andre storbyer har fått flere innbyggere, mens 232 kommuner fikk færre innbyggere i fjor. Det er både fødselsunderskudd og fraflytting i bygde-Norge.  Bøndene reiser til byen. 

Allerede i juni i fjor viste TV 2-nyhetene at fraflyttingen var doblet fra Sp-styrte kommuner med Åslaug Haga i kommunaldepartementet. De nye tallene bekrefter at trenden fortsetter.

Befolkningsstatistikken kan dermed heller ikke denne gang være annet enn depressiv lesing for Senterpartiet. Løftet fra valgkampen i fjor høst om å snu flyttestrømmen virker svært lite realistisk.    

I kommuner hvor primærnæringen er viktigst fikk Senterpartiet støtte fra 24 prosent av velgerne i fjor høst, i storbykommunene fikk de bare 2,3 prosents oppslutning.   Det blir altså stadig færre innbyggere der Senterpartiets velgere tradisjonelt bor, og stadig flere innbyggere der partiet står svakt.  

Kanskje er det forklaringen på at det gamle Bondepartiet skal prøve seg med en sjarmoffensiv overfor velgerne i de største bykommunene ved høstens valg.  Et bredere Senterparti kaller de storbysatsingen sin. På sikt er det kanskje tvingende nødvendig om et parti med velgergrunnlaget sitt i fraflyttingskommunene skal klare å holde på oppslutningen.

For å snu flyttestrømmen når den med det Åslaug Haga kaller tidenes satsing på kommuneøkonomi faktisk bare øker er vel neppe mulig. Det blir bare flere bønder i byen.  

Ole Brumm eller tante Skrue

Regjeringen har lagt strategien for neste års statsbudsjett. Mens finansminister Kristin Halvorsen som av politiske motstandere har blitt kalt en Ole Brumm-politiker, og sa sagt ja takk begge deler, er forvandlet til en slags tante Skrue, som må si nei, nei og nei til statsrådenes ønsker.

 

Selv om oljeinntektene øker og regjeringen kan forvente seg økt skatteinngang også neste år er ikke alle skyene like rosenrøde på himmelen. Mangel på arbeidskraft og en sentralbanksjef som øker renta med hyppige intervaller gjør utfordringene større for regjeringen.

 

Lett er det heller ikke når store deler av veksten i handlingsrommet allerede er brukt opp på økte trygdeutgifter og til å innfri en del av regjeringens dyre valgløfer. Derfor dempet Åslaug Haga allerede i helgen kommunenes forventninger til statsbudsjettet for 2008.

 

Selv om det igjen er ventet store økninger i utgifter det er vanskelig å gjøre mye med (den største enkeltposten er ulike trygdeordninger), er det rimelig å anta at selv de statsrådene som ble erklært som vinnere under den første store budsjettkonferansen til regjeringen ikke fikk innfridd det de hadde håpet, dermed ble egentlig alle tapere i kampen mot mektige Skrue.

 

For det skal ikke brukes mer penger neste år, helst litt mindre, for å holde seg under den berømmelige streken som kalles handlingsregelen.  Og mens pengebingen til Skrue vokser seg stadig større, vil nok mange kunne oppleve det som om regjeringen ikke innfrir løfter.

 

Det er ikke nytt at det er finansministerens oppgave å holde igjen på ønsker om økt pengebruk. Men med rentespøkelset hengende over seg, er det kanskje viktigere enn på lenge at Kristin Halvorsen er litt mer Skrue enn finansministere har vært de siste årene.

 

Men en voksende pengebinge, og uløste oppgaver i samfunnet er ingen billett til gjenvalg for politikere. Det kom tydelig til uttrykk i boken valgforskerne Hanne Marthe Narud og Henry Valen, som ble presentert i forrige uke. Der slås det fast at regjeringspartiene i vest-Europa i etterkrigstiden stort sett alltid taper velgere.

 

Regjeringen står foran et dilemma i det videre arbeidet med statsbudsjettet. Det er som kjent kommunevalg til høsten, en måned før statsbudsjettet for 2008 legges frem i oktober.

Representanter for regjeringspartiene har tydelig uttalt at det er et mål med mer rødgrønn makt i kommunene.  Skal de tre partiene klare det må de sukre statsbudsjettet med godbiter som må lekkes ut før valgdagen 10. september.

 

Dag 2 etter Valla

Det er vanskelig å gjette på hva som skjer i LO. Men å tro at det nå blir fredelig fordi Gerd Liv Valla falt for gammel praksis er lite trolig. Allerede nå har kravet om ekstraordinær kongress kommet. Roar Flåthen er konstituert som leder inntil videre, som det heter. En konsituering foretatt av sekreteriatet i LO (som tilsvarer sentralstyret i et politisk parti).

For nå raser nemlig striden om LO skal si unnskyld til Ingunn Yssen, som har fått medhold av granskingsutvalget. Patetisk sier Offisersforbundet, mens kravet om å si unnskyld har kommet blant annet fra Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen og Kleiv Fiskvik.

At en av Vallas sterkeste støttespillere, lederen for Fagforbundet Jan Davidsen, i morgen vil kreve ekstraordinær kongress for å velge ny LO-leder, viser hvor dyp krisen i LO egentlig er. Dette kan åpne for ny fløykrig i fagbegelsen.

De borgerlige partiene har lengre hamret løs på de tette båndene mellom LO og Ap. Dersom LO velger å løsne på båndene som en følge av Vallasaken, kan høyresiden ha mistet en av sine favorittsaker foran høstens kommunevalg.  Men løsere bånd betyr mye økonomisk. Fagbevegelsen er Arbeiderpartiets hovedsponsor. Det var derfor ikke uventet at Aps mektige partisekretær Martin Kolberg i sin tale til Oppland Aps åpsmøte på Fagernes i går nektet for at det lå politiske motiver bak hans vitnemål til granskingsutvalget og gjentok på talerstolen foran tv-kamerane: "Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen", mens han hevet høyrearmen. 

Men Kolberg kan vente seg kamp. Gerd-Liv Valla har vært utsatt for den hardeste kampanjen noen er blitt utsatt for i moderne norsk historie, hevder lederen for det nye partiet Rødt, og varsler krig mot Arbeiderpartiet som han mener har sanksjonert kampanjen.

Fallskjermer til ledere er noe venstresiden i norsk politikk pleier å være svært kritiske mot. Så langt har det ikke vært stor debatt om fallskjermen Gerd Liv Valla får med seg.  For som følge av en ordning innført på 70-tallet vil Valla beholde lønna som LO-leder. Men SVer og leder i Transportarbeiderforbundet Per Østvold avviser at Valls rett på lønn til hun blir 65 år er en fallskjerm.

Du som trodde bråket rundt Valla var over etter at hun gikk av på fredag, må nok tro om igjen. Vi kan vente oss mer fra striden runt LO og Arbeiderpartiet i ukene som kommer, men neppe like intensivt som de siste dagene.

Livet etter Valla

Spenningen var til å ta å føle på blant hele journalistkorpset i går. Nyhetskanalen sendte direkte fra Folkets Hus nesten hele dagen. Bildene av en smilende Valla som ble fraktet inn bakveien via garasjen i Folkets Hus kom på skjermen. Rapporten med de drepende karakteristikkene av LO-lederens behandling av Ingunn Yssen var lagt på bordet for de aller ypperste, altså sekretariatet i LO. De ville ikke hatt noe valg. De kunne ikke gjøre noe annet. Derfor valgte Valla å gå. Ikke fordi hun ville, men fordi hun måtte.

Jeg satt midt i hjertet i en av Norges største nyhetsredaksjoner. En trippende redaktør, en reportasjesjef som ikke klarte å sitte rolig på stolen sin, og en haug med pressefolk, et blitzregn - alt synlig på seks storskjermer i redaksjonen, direktesendt naturligvis - dagen var prefekt dramatisert på Nyhetskanalen. 

Da LOs pressesjef Jenny Ann Hammerø gikk på talerstolen og varslet om at Gerd Liv Valla skulle komme med en kunngjøring om 10 minutter, så vi det på Nyhetskanalen. Det vil si, jeg snakket samtidig med statsminister Jens Stoltenbergs pressesekretær Thorbjørn Giæver Eriksen på telefon, og sa til ham at nå skjer det noe... Han svarte: Oj, da må vi skru på nyhetskanalen. Vi snakkes sa han, og skrudde på Nyhetskanalen....

For noen måneder siden var det ikke så ofte du fikk direktesendt nyhetsdrama på norsk tv. Det nyhetshungrige publikum måtte nøye seg med radio og nett. Men Nyhetskanalen har endret mange vaner. For Vallas avgang ble kunngjort direkte, på samme måte som mye av dramaet rundt Valla har skjedd direkte på Nyhetskanalen. Selv konkurrenten i det hvite hus på Marienlyst har lagt om planene, antall ekstrasendinger derfra for å møte konkurransen har økt formidabelt, selv om de slet mer enn vanlig med nettet sitt denne gangen.

I Stortinget hadde selvsagt de andre politikerne fulgt med, og de ga sine kommentarer først direkte på Nyhetskanalen. Da statsministeren omsider var klart til å kommentere skjedde det også direkte på Nyhetskanalen, mens den statlige rikskringkastingen sendte nyheter på samisk.

Mediehverdagen er endret. Men hva mer? Hvordan blir livet etter Valla. Jo, i følge opposisjonen kommer Vallas fall til å løsne på båndene mellom Ap og LO. Enkelte mener at Stoltenberg har tatt over som sjef igjen for arbeiderbevegelsen. Det er ingen tvil om at Vallas harde utfall mot regjeringen i sykelønnssaken falt mange i Ap-ledelsen tungt for brystet. Men det var interne forhold i LO som felte Norges mektigste kvinne.

Nå står LO tilbake med en konstituert leder. Roar Flåthen har allerede forbredt lønnsoppgjøret som det blir han som skal lede på vegne av LOs medlemmer. Jens Stoltenberg mener allerede nå at Flåten som LO-leder bør velges inn i Aps sentralstyre, mens han varsler at han skal slutte å gå tur rundt Sognsvann med Gerd Liv Valla.  

Hva er egentlig forandret? En mektig kvinne er borte. Vi skriver Dag 1 etter Valla. Det blir spennende å se om LO behodler den innflytelsen de har hatt, eller om båndene mellom LO og Ap løsner noe, slik flere tillitsvalgte med SV-bakgrunn og opposisjonspartiene på Stortinget håper. Det blir spennende å følge livet etter Valla. 

Livet på gjerdet

Ja, jeg kan like godt innrømme det med en gang, jeg er en av de 308.000 som stemte ved Stortingsvalget i fjor høst, og i dag har hoppet opp på gjerdet. Jeg er i likhet med mange andre usikre, ikke sofavelger som sitter hjemme, men som nyter tilværelsen på gjerdet, fordi jeg er usikker på hvilket parti jeg ville ha stemt på dersom det var valg i dag.

 

TV 2s Stortingsgallup som ble presentert i går, viste at det bare er 68,4 prosent av de spurte som oppgir hvilket parti de ville ha stemt på.  Det er det laveste tallet på målingene siden valget høsten 2005.

 

Nå er det ofte sånn at andelen med partipreferanse går kraftig ned når det er en stund til valg, og velgerne ikke trenger å ta stilling til hvilket parti de vil stemme på.

 

Men kanskje er det sånn at det faktisk er et resultat av usikkerhet, fordi folk mener det er fravær av reell politisk debatt i Norge mellom valg? Kanskje er det sånn at sakene som debatteres både i Stortinget, regjeringen og media ikke engasjerer folk nok. Det er i så fall et problem som politikere og media bør ta på alvor.  


Nå er det ofte sånn at andelen som svarer at de vil stemme øker igjen på målingene frem mot valg. Det er Heldigvis har jeg og alle andre som er i tvil 188 dager før vi må putte stemmeseddelen ved kommunevalget i urna, og 922 dager til Stortingsvalget i 2009. Så vi som sitter på gjerdet i dag bør ha god nok tid til å bestemme oss.

Litt grå og trist

Jens Stoltenberg trives som statsminister, så lenge han er i medvind. Selv sammenligner han i alle fall sin hverdag, med noe han liker svært godt, nemlig å ta en lang skitur.  - Det tar på og man blir svett, det er litt det samme å være statsminister, mener han. 

I går kveld hadde tv-serien om statsministeren premiere.  Du fikk se en Stoltenberg i månedene før han ble statsminister. Først neste søndag får du bli med bak kulissene på statsministerens kontor.  Men det var noe litt grått og trist med ansiktet, ikke bare til Stoltenberg, men i høyeste grad også til det store rådgiverkorpset han omga seg med. Det så ut som styremøte i et konkursbo, lød en av mange tekstmeldinger jeg fikk i går kveld. I en annen tekstmelding jeg mottok mens første episode ble sendt ble det påstått at Ap nok ikke hadde styrt landet om denne serien hadde blitt sendt før valget i fjor høst.

Selv kaller statsministeren det for et demokratisk prosjekt, at han har sluppet filmskaperen Aslaug Holm tett inn på livet, for han har stort sett skjermet familien siden opptakene startet i 2003.  

Du fikk i går kveld møte en skuffet, deprimert og til dels amper Stoltenberg, som blir stresset og mener at andre må ha gjort feil når det er noe som ikke stemmer. Det er litt som når man har bakglatte ski, og ikke har smurt dem sev. For han sammenligner faktisk jobben sin med en lang skitur. 

Statsministeren liker å gå på ski. Det vet jeg. Jeg har nemlig selv møtt ham ved flere anledninger langt inn i Nordmarka, både sittende og nyte naturen med solbærtoddy og nystekt vaffel eller bolle i hånda, og i full fart i en utforbakke. I Nordmarka er han så godt kjent at han gjerne anbefaler løypetraseer som det ikke er mange andre som har gått i den dagen.

For på ski smiler Jens Stoltenberg, nesten hele tiden, i alle fall så lenge han holder seg på beina. Men inntrykket fra to av de mange som sendte meg sms i går kveld var at det var en litt grå og trist Stoltenberg vi møtte. Omtrent som under en skitur tidligere på dagen, tåke og bakglatte ski.
Mitt profilbilde

Kjetil Løset

Fra: Oslo

Født: 1972

Kjetil Løset, født 1. januar 1972, har siden 1998 vært politisk reporter i TV 2. Han følger arbeidet i Storting og regjering tett. Han har ansvar for meningsmålinger på TV 2 i samarbeid med TNS Gallup. Løset er sentral i planlegging av valg på TV 2. Han følger i tillegg mange samferdselssaker. Løset er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda, og har tidligere jobbet som journalist i radio i fem år.

Mer...

mars 2007
ma ti on to fr
      1 2 3 4
5
6
7 8 9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
 
             


hits