Hvem skal bestemme?

Stortinget1 
Foto: Kjetil Løset

Hvor mange skal sitte på Stortinget og hvor skal de komme fra? Søndag kokte Dagsrevyen suppe på en gammel spiker, og forsøkte å skape debatt om valgloven.

Høyres Inge Lønning vil redusere antall representanter til 150, mens Frps Siv Jensen mener det må legges mer vekt på stemmer fra innbyggere i sentrale strøk av landet.

Det er ikke lenge siden valgloven ble endret, gjennom å gi de folkerike fylkene flere representanter, men samtidig sikre de minst folkerike fylkene ved å la arealet telle mer og innbyggertallet mindre ved fastsettelse av antall representanter fra hvert fylke på Stortinget. Endringene i valgloven fikk kallenavnet Reinsdyrpargrafen.

Det ble også innført en ordning med 19 utjevningsmandater, et for hvert fylke, som skal fordeles ut fra en nasjonal nøkkel. Kompromisset i Stortinget var skjørt, fordi for store endringer av valgloven den ene eller den andre veien splitter flere av partiene.

Jeg har registrert at det er bekymring i distriktene over at Høyre og Frp vil endre valgloven, blant annet fra lederen av Senterungdommen i Hedmark.  Det Inge Lønning og Siv Jensen sa i Dagsrevyen på søndag er akkurat det samme synet som representanter fra de to partiene hadde sist valgloven ble endret.

Nå er det ingen stor endring av valgloven som skal foretas i år. Neste uke skal imidlertid Odelstinget behandle et lovforslag som pålegger kommunene å sende ut valgkort til alle med stemmerett og krav om at alle velgere skal legitimere seg før de putter stemmeseddelen i valgurna.

Nå blir det ingen stor debatt ut av denne lille lovendringen, men neste gang våre folkevalgte skal diskutere sammensetning av Stortinget vil det garantert bli debatt, både om den såkalte Reinsdyrparagrafen, antall velgere bak hver representant, fordelingen av antall representanter på hvert fylke og måten utjevningsmandatene i dag blir beregnet på. Slik debatt trenger vi, den er bra for demokratiet. Så får de folkevalgte gjøre det de er satt til, nemlig å fastsette valgloven, er vi ikke fornøyd får vi heller bytte dem ut.

Hva mener du?

Kommentarer:

Postet av: Rune Henning Johansen
Ikke skjønner jeg hvorfor noen stemmer skal telle nesten to-og-en-halv gang så mye som andre stemmer.
... og hvorfor skal areal være utslagsgivende for slikt?
... og hvorfor kun landareal? Burde ikke kystfylker få flere mandater av samme grunn som at store ubebodde områder gir flere mandater?
Kjernen i et demokrati er at vi alle er. Men med dagens ordning, er tydeligvis noen mer enn dobbelt så my verdt som andre.
PS: Mer om dette her - http://rhj.info/blogg/2005/04/vi-er-ikke-like-mye-verdt.html
10.apr.2007 @ 17:22 URL: http://rhj.info/
Postet av: Vidar Lund
Det er ikkje så enkelt som å seie at somme røyster veg 2,5 gonger meir enn andre. Når det gjeld PARTIVAL gjeld alle røyster ca likt. Det blir sikra gjennom at talet utjamningsmandat er auka frå 8 til 19. Når det gjeld PERSONVALET så er det rett at arealnykelen gjer at somme fylke blir overrepresenterte. Etter mi meining er det rett òg, elles blir dei små men gjerne naturressursrike fylka endå meir skvisa enn dei allereie blir.
10.apr.2007 @ 23:17
Postet av: Kjell Hansen
Alle stemmer bør telle likt uansett bosted.
Men der det skapes verdier, bør det samfunnet beholde mer av de skapte midlene. Da vil dette jevne seg ut.
Det er kun pengene som bestemmer i landet vårt.
Politikerne har gitt for mye makt til byråkratene.
Derfor bør vi kun ha Stat og Kommuner.
11.apr.2007 @ 09:23
Postet av: K.J.
Vidar Lund har ei merkeleg ordgjeving i bloggen over. For det fyste er ikkje uretta så stor, for det andre er dei naturressursrike fylka meir skvisa og dermed er uretta i grunn rettvis.
Grunnprinsippa i saka står tydelig ikkje så sterkt etterkvart som vi tek oss utover det langstakte Noreg. Her står vi oss sjølv nerast.
11.apr.2007 @ 13:34
Postet av: E.L
Kjell Hansen: Har du tenkt at staten eller kommunene skal drive f.eks videregående skoler. Dersom staten gjør det, skal det være politisk styrt direkte, eller gjennom mindre regionale styrer (byråkratisk styrt). Det blir ikke mindre byråkrati derom man fjerner fylkeskommunene. Man bare flytter byråkratiet bort fra de politisk valgte (ved at stortinget neppe kommer å legge seg i hvordan f.eks vgs drives til daglig). Se hva som skjedde når sykehusene ble tatt fra demokratisk valgte fylkesstyrer, og underlagt byråkratiske (utnevnte) reginale styrer.

Det er absolutt mange gode og tunge argumenter å fjerne nivå 2 (fylkene) idag. F.eks fordi de ikke har noen områder å regjere på lenger. Men avbyråkratisering er ikke et av dem!
11.apr.2007 @ 17:20
Postet av: lita
Det som er helt klart er: Ut fra et prinsipp om likeverd for norske borgere er det helt forkastelig med noe annet prinsipp enn:En velger-en stemme.
De som kommer drassende med andre argumenter holder jeg for å ha en totalt uærlig innstilling til hva virkelig demokrati må være. Tenk at antall kvadratkilometer skal telle med som en faktor, det virker helt SYKT!
11.apr.2007 @ 22:16

Skriv en ny kommentar:

Husk meg?

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5348654
Mitt profilbilde

Kjetil Løset

Fra: Oslo

Født: 1972

Kjetil Løset, født 1. januar 1972, har siden 1998 vært politisk reporter i TV 2. Han følger arbeidet i Storting og regjering tett. Han har ansvar for meningsmålinger på TV 2 i samarbeid med TNS Gallup. Løset er sentral i planlegging av valg på TV 2. Han følger i tillegg mange samferdselssaker. Løset er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda, og har tidligere jobbet som journalist i radio i fem år.

Mer...

august 2007
ma ti on to fr
   
1
2
3
4
5
6
7
8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31    
             


hits