Halvorsen-renta
TV 2 kan få sagt det for å si det sånn, smalt det fra finansministeren. Det var ganske åpenbart at hun ikke liker å få sitt navn knyttet til den høye renta. Halvorsen mener renta var unormalt lav da hun overtok, og at vi nå er i nærheten av et normalt rentenivå. Hun mener folk som mener renta er høy bare kan bytte bank.
Norges Bank har økt utlånsrenta fjorten ganger siden Kristin Halvorsen ble finansminister. Mange låntagere merker forskjellen på det finansministeren mener var unormalt lav rente og det hun i dag kaller et normalt rentenivå. LES OM RENTEØKNINGENE HER.
Halvorsen var tydelig irritert og det var da jeg ba om et intervju med henne etter presekonferansen hun spurte meg om hvem som egentlig betaler lønna mi.
Dersom statsråden fortsatt er usikker kan jeg opplyse henne om at min selvangivelse kun viser lønnsinntekt fra TV 2. Kanalen får inntekter fra distribusjon og annonsører. Som forbruker er finansministeren dermed indirekte med på å betale lønna mi.
Jeg må innrømme at en episode fra valgkampen dukket opp i hodet mitt. LES SAKEN HER. Nok en gang fremstod finansministeren ganske usminket. Som kunde i en av landets store banker lurer jeg fortsatt på hvor høy Halvorsen-renta kommer til å bli?
Veg på vent
Ikke med et eneste ord nevner regjeringen den rekordhøye prisveksten på asfalt. Dermed kan flere veganlegg bli utsatt som følge av pengemangel.
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen er foreløpig svært forsiktig med å være konkret. Han varsler full gjennomgang av alle planer. For da regjeringen la frem den vårlige budsjettjusteringen var det uten å bevilge en eneste krone ekstra til veg.
Fordi prisene har økt spesielt på asfalt regner NAF med at det nå mangler mellom 600 og 800 millioner kroner til prosjekter som skulle vært gjennomført i år. Vegdirektoratet skal nå saumfare budsjettet men snakker allerede om at prosjekter kan bli skjøvet frem i tid.
Samtidig øker regjeringen avgiftene på bensin og diesel. Avgiftene kommer 1. juli og vil fra neste år bety at finansministeren tar inn 385 nye avgiftsmillioner fra bilistene. Hva synes du om at flere planlagte veger trolig blir skjøvet t i tid, samtidig som avgiftene for bilistene øker?
Helligdag eller handledag?
Midt i et lyskryss på Nordstrand i Oslo oppdaget jeg i helgen et banner fra Jernia som reklamerte for pinseåpne butikker.
I flere år har gartnere og hagesentre med Plantasjen i spissen holdt åpent i pinsen. Lov om helgedagsfred tillater nemlig at butikker som i det alt vesentlige selger blomster, planter og hageartikler kan holde åpent disse dagene. Ordningen henger igjen fra tiden da gartnerier, gårdsutsalg og planteskoler hadde åpent på søndager for å dyrke og selge planter.
Det er dette smutthullet i loven Jernia også har benyttet seg av. LO-forbundet handel- og kontor svarte i går med å varsle at de vil anmelde butikkjeden. I dag krever KrF at regjeringen rydder opp slik at det nå ikke blir fritt fram for butikkene i pinsen.
I februar leverte KrF inn et såkalt dokument 8-forslag til Stortinget der de ba regjeringen gjennom forskrift hindre omgåelse av åpningstidsbestemmelsene.
Hva mener du om pinseåpne butikker? Bør flere butikker få adgang til å holde åpent på slike dager eller bør reglene strammes inn slik at helligdagene ikke blir handledager?
Du må betale regningen
Bare 300 millioner av de 1,6 milliardene er bevilgninger over budsjettet, resten er dyrere mat. Og 300 millioner er faktisk mindre enn hva staten ga til bøndene i fjor.
Det er ikke nok til å innfri regjeringens løfter, sa Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen da jeg intervjuet ham i går kveld. - Avstanden i kroner per årsverk øker. Regjeringen lovet en inntektsutvikling på linje med andre grupper, altså må staten bevege seg i forhandlingene, sa Lundteigen.
Ole-Anton Teigen som er leder i Norges bonde- og småbrukarlag har møtt flere ganger på Stortinget som vararepresentant for SV. Han er svært skuffet over hvor liten del av regningen regjeringen tar. - Det er ganske enkelt når man sender regninga til norske forbrukere i stedet for å ta et løft selv.
De to rødgrønne politikerne er ikke alene om å være skuffet over de rødgrønne i bygde-Norge. Flere bondeledere har reagert på at regjeringen har fremstilt det som et rekordoppgjør, mens de sender regninga til deg.
Enkelte landbruksprodukter kan få en prisøkning på opp mot ti prosent. Matvareindeksen vil øke med rundt to prosent. Nationen skriver i dag at matutgiftene vil øke med rundt 3000 kroner i året som følge av regjeringens opplegg.
I følge DN i dag kan dyrere mat bidra til å øke presset på renten. Dermed kan regningen til forbrukerne bli enda større Hva mener du om at regjeringen skyver regningen for åres jordbruksoppgjør over på deg?
Kampen om pengesekken
Regjeringen skal komme med et tilbud til bøndene og er innstilt på å forhandle, sier landbruksminister Terje Riis-Johansen. Men han innrømmer at det er tøft.
Det er noen uker siden jeg møtte statsråden i Landbruks- og matdepartementet med hjelm, trengsutstyr og sykkel på vei ut av garasjen i regjeringskvartalet. Da tok han seg god tid, fleipet og snakket om kravstore bønder.
I dag tok han seg bare tid til å svare på noen spørsmål om jordbruksoppgjøret mens han gikk fra sitt eget departementet på vei til statsministerens kontor.
Senterpartistatsråden skulle møte resten av regjeringen til en av årets aller viktigste regjeringskonferanser.
De 19 ypperste rødgrønne (regjeringen) spikrer nå den vårlige budsjettjusteringen, revidert nasjonalbudsjett og kommuneøkonomien for neste år. Det er på mange måter nå de legger grunnlaget for valgkampen neste høst.
De siste dagene har flere Senterpartipolitikere tatt til orde for at partiet bør vurdere å gå ut av regjeringen dersom de ikke får til et jordbruksoppgjør som bøndene er fornøyd med. Riis-Johansen sier regjeringen er innstilt på reelle forhandlinger.
Kravet fra bøndene er på 3,3 milliarder kroner. Kommunene krever flere milliarder og en på en rekke områder må regjeringen plusse på bevilgningene i den vårlige budsjettjusteringen. Kanskje ikke så rart både landbruksministeren og andre statsråder har trimmet litt før de gikk inn til kampen om pengesekken.
I kveld ble de interne drakampene i regjeringen avsluttet. Hvor mye mener du staten bør gi bøndene i lønnsøkning? Hvilke andre saker bør de prioritere når de om en uke legger frem den vårlige budsjettjusteringen?
Bønder på krigsstien
Bøndenes hærfører Bjarne Undheim er klar til krig. Men landbruksminister Terje Riis-Johansen sliter foreløbig med intern drakamp i regjeringen.
Det er uvanlig at staten ikke klarer å legge fram tilbudet i lønnsforhandlingene med bøndene i tide. Det betyr bare at frontene i årets jordbruksoppgjør hardner til.
Bondepartiet var forløperen til dagens Senterparti. Blant yrkesaktive med egen virksomhet har partiet tre ganger så høy oppslutning som ellers i befolkningen, viser gjennomsittet av målingene fra TNS Gallup har laget for TV 2 siden Stortingsvalget. Svært mange av Senterpartiets velgere er fremdeles knyttet til landbruket.
Derfor er det ekstra tøft når grasrota i Senterpartiet nå krever at landbruksminister Terje Riis-Johansen må åpne pengesekken. Om han ikke åpner den nok snakkes det allerede om at Senterpartiet bør gå ut av regjeringen.
Tirsdag var vi hjemme hos bøndenes hærfører Bjarne Undheim. Han gjorde seg klar for å reise til Oslo i påvente av statens tilbud. - At Senterpartiet har landbruksministeren gjør ikke forventningene mindre, sa Undheim. Det legger heller ikke noe mindre press på statsråden at han selv har vært sentral i Bondelaget.
Kravet fra bøndene er på 3,3 milliarder kroner. I fjor fikk de 975 millioner. En viktig forskjell er at det i år forhandles for to år. Bøndene vil ta igjen etterslep i år, samtidig som de forhandler neste års lønn. Dette gjør at kravene er store, men det er også her en mulig løsning på bondekampen kan komme til å ligge.
Et lønnsoppgjør for bøndene kan bety både økte overføringer fra staten og dyrere matvarer i butikkene. Er du villig til å betale mer for norsk mat? Mener du regjeringen bør åpne pengesekken i jordbruksoppgjøret eller er bøndene for kravstore?
Da de ikke ville snakke
Det var kanskje ikke så rart at jeg kom til å tenke på 36,9. Den berømmelige smertegrensen til Thorbjørn Jagland i 1997 da jeg la sammen oppslutningen til de rødgrønne. Ja, de er fortsatt over, men dagens regjering består da også av tre partier.
- Se der ja, sa Venstreleder Lars Sponheim. Han kjørte bil gjennom den Venstrestyrte kommunen Ål på vei fra Ulvik til Oslo da jeg ringte ham i ettermiddag. Sju prosent til Venstre var det lett å høre at han smilte av. Men 39,8 prosent til partiene som hadde flertall i 2005 var heller ikke noe Venstrelederen mislikte.
Frp-formann Siv Jensen. Ja, det heter fremdeles formann i de kretser selv om formann Jensen under helgens landsmøte i klartekst sa at tittelen ga henne assosiasjoner til formann Mao, og ba tynt om at de endret den til leder. Siv Jensen lå i alle fall på alle fire og gravde blomsterbed. Men også hun smilte over tallene.
Verken Arbeiderpartileder Jens Stoltenberg eller SV-leder Kristin Halvorsen har tatt seg tid til å kommentere kveldens TV 2-gallup som er rekordsvak for regjeringen. Heller ingen andre i SV-ledelsen har vært tilgjengelige. I Arbeiderpartiet skremte de ut nestleder Helga Pedersen.
- Seier i 2009 er innen rekkevidde. Det var setningen Helga Pedersen åpenbart hadde skrevet ned og som ble gjentatt flere ganger i intervjuet, uansett hva jeg spurte om.
Mens velgerne rømmer fra et SV som i dag ikke ville kommentere årsaken til velgerflukten, kan Torstein Dahle åpne ei flaske rødvin i kveld. Partiet Rødt som han leder får nemlig en oppslutning på 3,4 prosent og ville kapret to mandater på Stortinget i dag.
Her kan du sjekke hvem som ville kommet inn og hvem som måtte ha vinket farvel til Løvebakken ved et valg i dag. beregningene tar utgangspunkt i hvem som stilte til valg i 2005 og at statsrådene er utpekt.
Dersom vi regner målingen om til antall velgere ville regjeringspartiene fått 216.000 færre i dag enn på valgdagen i 2005 og særlig mange unge svikter dem. Hva tror du er årsaken til det? Og vil Torstein Dahle oppleve at Rødt kommer inn på Stortinget i 2009?
Kan du teksten?
For noen uker siden ble sviktende allmennkunnskaper dokumentert hos norske journalister og redaktører. En undersøkelse Norsk Respons har gjort for Nordiske Mediedager viste at svært mange kolleger tror KS er en fagforening og ikke en arbeidsgiverorganisasjon.
Det er heller ikke særlig beroligende at landets største avis denne uken trykket et kart hvor de to for lengst opphørte statene Tsjekkoslovakia (1993) og Jugoslavia (2001) fremdeles eksisterer. (Trykk på bildet for større utgave).Stort bedre er det ikke at lederen i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken som har skrev en kronikk i Dagsavisen fredag kalles Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
Nestlederen i AUF Eskil Pedersen skriver i sin blogg at han er lite imponert over at TV 2 valgte å vise noen sekunders klipp av at statsministeren hadde glemt teksten på arbeiderbevegelsens "nasjonalsang" Internasjonalen.
Dersom Eskil og andre vil se flere av talene fra 1. mai anbefaler jeg tv2nyhetene.no. Jeg kan for egen del love at jeg kommer til å stille spørsmål både om mål for bistandspolitikken og andre løfter fra regjeringen og de andre partiene også i fremtiden.
Men å glemme teksten er ikke noe gøy. De fleste av oss trodde nok at Stoltenberg kunne sangen han nærmest må ha fått inn gjennom morsmelken. At han ikke husket teksten er i alle fall fattig trøst for journalister som tror at KS er en fagforening.
Den lange valgkampen er i gang. Hvilke saker ønsker du at vi i TV 2-nyhetene setter fokus på frem mot Stortingsvalget 14. september 2009?
500 dager igjen
Det er liten tvil om at valgkampen er i gang. Høyre brukte sitt landsmøte til å lansere Erna Solberg som statsministerkandidat, i helgen vil Frp gjenta at de ønsker Siv Jensen. Jens Stoltenberg mener han har et klart regjeringsalternativ, og koser seg over borgerlig krangel.
I går kveld var jeg på KNA hotellet i Oslo. Det var her Carl I. Hagen for 30 år siden satt nervøs på gangen og røykte mens landsmøtet debatterte om han eller Jens Marcussen skulle bli formann i Frp. Hagen vant kampvoteringen med 31 mot 13 stemmer. I går var det første gang kona Eli var med til den historiske landsmøtesalen.
Det må ha vært ganske trangt mellom stolene i det lille møterommet i 1978. Litt bedre plass så det ut til å være der Jens Stoltenberg startet markeringen av 1. mai på Lillestrøm. Han snakket om valget neste høst med slagordene: "Det er viktigere med velferd enn skattelette" og "Vi er for sterke gode offentlige fellesskapsløsninger".
På Youngstorget står LO-leder Roar Flåthen. Hans forgjenger forsvant like etter at hun sa "Jeg er ingen pusekatt". I dag dukker Gerd Liv Valla opp som en slags predikant i Trefoldighetskirken i Oslo. Valla mener regjeringen har gjort alt for lite for å fjerne fattigdommen og mener mange sosialhjelpsmottakere blir stående med lua i hånda.
LO-lederen fulgte opp Vallas kritikk i sin tale med å si at fattigdom i dagens Norge er en skam, men Flåthen er så langt fornøyd med sin egen regjering.
I fjor skrev jeg 1. maiblogg om få flagg i mitt nabolag. Jeg spurte om 1. mai har utspilt sin rolle. I år er det enda færre flagg i nabolaget, selv om det i dag også er Kristi himmelfartsdag. Jeg tror jeg holder meg til appelsiner og nelliker, det er jo bare 500 dager igjen. Hvem tror du vinner den lange valgkampen?
Morn'a Carl
Morn'a Jens sa Carl I. Hagen til Jens Stoltenberg valgnatta 2001. I dag kunne Stoltenberg benyttet sjansen til å si Morn'a Carl da han fikk nyheten om Hagens avgang servert direkte på Nyhetskanalen.
Like før dagens Stortingsmøte ga nemlig Kong Carl av Frp beskjeden til partiformann Siv Jensen om at han etter valget i 2009 går over i Stortingspensjonistens rekker. Klokken 11 slapp han nyheten direkte på Nyhetskanalen. Deretter stod Siv Jensen, Jens Stoltenberg og andre politikere i kø for å kommentere nyheten.
- Dette er selvsagt for meg ganske vemodig, var innledningen på Hagens siste landsmøtetale som partiformann på Gardermoen 5. mai 2006. Da han dagen etter ga formannsklubba Siv Jensen så han frem til landsmøtet i 2010. - Da er jeg overbevist om at vi møter ikke bare partiformann og parlamentarisk leder, men også statsministeren i Norge, Siv Jensen.
Carl I. Hagen rykket opp som fast representant på Stortinget 18. oktober 1974 etter Anders Langes død. I 1978 ble han valgt til Formann i Fremskrittspartiet. Carl I. Hagen har vært elsket og hatet mer enn de fleste politikere. Neste år når han pensjonsalderen. Nå har han lyst på litt avslapping og vil kanskje ta noen konsulentoppdrag.
Hva vil du først og fremst huske med Carl I. Hagen? Kommer du til å ham i politikken?
Konsulenter til besvær
En gjennomgang av konsulentavtalene til olje- og energiminister Åslaug Haga viser at det er vanligere å bryte reglene enn å følge dem.
Den knusende rapporten ble offentlig i dag. Senterpartilederen svarte at hun skulle rydde opp og sørge for at lov og regelverk blir fulgt også av hennes departement.
Men Riksrevisjonen har flere ganger tidligere kommet med kritikk i form av såkalt påtale mot at regelverket for inngåelse av konsulentavtaler er brutt. Dokumentene er behandlet av Stortinget som har sluttet seg til kritikken.
I dag ba Stortingets kontrollkomite om at statsminister Jens Stoltenberg gjør rede for de mange regelbruddene. Høyres Per-Kristian Foss mener det rett og slett er dårlig moral å gjøre det. - Når man lager lover for andre bør man følge dem selv, sier Foss som forventer at opprydningen skjer fra dag en, altså nå.
Da jeg ba statsminister Jens Stoltenberg fortelle hva han vil gjøre hastet han videre og sa at han må sette seg inn i saken først. Han hadde ikke fått brevet fra Stortinget ennå. Nok en gang var jeg altså postbud og budbringer.
Den rødgrønne regjeringen har sagt at de ønsker å begrense konsulentbruken. Likevel har departementenes kjøp av konsulenttjenester økt kraftig.
Jeg er spent på hva statsministeren svarer når han har satt seg inn i saken, men lurer på hva du mener du om de mange konsulentavtalene til departementene?
Mer for pengene
Mer veg og jernbane for en billigere penge på kortere tid. Det høres nesten for godt ut til å være sant, men det er mulig om de som bestemmer ønsker det.
TV 2-nyhetene fortalte historien 29. januar. Da jeg intervjuet Jernbanedirektør Steinar Killi ga han klar beskjed om at det er mulig å bygge mer jernbane for en billigere penge på kortere tid, dersom prosjektene kan lånefinansieres gjennom såkalt prosjektfinansiering.
Den forrige regjeringen ga grønt lys til å lånefinansiere tre veganlegg. På fagspråket fikk prosjektet navnet OPS som står for offentlig privat samarbeid. Evalueringen viser at prosjektene ble ferdigstilt raskere enn normalt. Den rødgrønne regjeringen satte bremsene på, men lovet i tiltredelseserklæringen å utrede prosjektfinansiering.
Så langt har regjeringen sagt blankt nei. I statsbudsjettet slår de fast at investeringer i vei og jernbane bør bevilges etter gjeldende prinsipper og ikke gjennom lån. Statsminister Jens Stoltenberg gjentok det samme i Stortingets spørretime så sent som 30. januar i år.
Men kanskje er de rødgrønne partiene nå i bevegelse. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete åpnet døra på gløtt i Stortinget i forrige uke. - Det er ingen fobi mot prosjektfinansiering i regjeringen. Vi går djervt inn i denne saken, sa hun.
Foreløbig har regjeringen sagt nei. Til høsten skal de legge frem en ny Nasjonal Transportplan. Den vil vise om regjeringen gir grønt lys til langsiktig planlegging som stadig flere fagfolk mener vil gi mer veg og jernbane. Hva mener du regjeringen bør gjøre?
Bare lek med bamser?
Høyrelederen hadde ikke en gang kommet seg inn i landsmøtesalen før ordfører i Oslo Fabian Stang omfavnet henne og ga henne et kyss på hvert kinn.
Etter at hun ramset opp alt hun mener er galt med dagens regjering, fulgte Torbjørn Røe Isaksen som er leder i Unge Høyre opp med å overrekke henne bamsene Dagfinn, Siv og Lars som symbol på Høyres ønske om bredt borgerlig samarbeid.
Selv om Solberg innser at det kan bli vanskelig når alle de andre partiene slamrer med dørene håper hun fortsatt å kunne spille rollen som brobygger på borgerlig side.
Det er de store linjene som diskuteres. Høyre skal nemlig vedta nytt prinsipprogram denne helgen. Men en sak har så langt overskygget det meste. Jeg har ikke vært på et eneste landsmøte som ikke er preget av samferdsel. Dette landsmøtet er ikke noe unntak.
Høyre har nemlig vedtatt at de om lag vil doble investeringene til veg og jernbane de neste ti årene. I tillegg skal de sette av 20 milliarder i et fond hvor den årlige avkastningen skal brukes til vedlikehold av vegnettet. Fra min plass bakerst i landsmøtesalen var det nesten mulig å se finanspolitikernes hoderisting, for vedtaket koster penger.
Med et slikt landsmøtevedtak signaliserer Høyre at samferdsel blir et svært viktig tema i neste års valgkamp. Om partiet når sitt mål om å innta regjeringskontorene har de lagt lista høyt. Den mest fristende jobben blir kanskje som Samferdselsminister. På det kontoret er det god plass både til bamser, modelljernbane og lekebiler.
Hvem vil ha Erna?
Dagen før Høyres landsmøte åpner i Oslo presenterte TV 2 en måling som viser at Erna Solberg ikke er favoritten til partiets egne velgere. To av tre Høyrevelgere foretrekker Per-Kristian Foss som statsminister etter valget i 2009.
Det er bare blant KrFs velgere Solberg er mer populær enn sin avtroppende nestleder Per-Kristian Foss. Hun er mer ønsket blant unge enn eldre velgere, og står sterkere enn Foss blant folk som bor i de minst sentrale kommunene i landet.
De siste ukene har det vært debatt om hvem som skal samarbeide med hvem etter neste Stortingsvalg. Mens Venstre og KrF ikke vil hoppe til sengs med Fremskrittspartiet har Frp svart at de ikke ønsker å være noe støtteparti for en regjering de ikke selv er med i. Høyre har forsøkt å ta på seg rollen som brobygger.
En analyse av meningsmålingene TV 2 har fått fra TNS Gallup siden kommunevalget i fjor høst viser at Høyre har hentet velgere som stemte på både SV, Arbeiderpartiet og Venstre i 2005. Partiet har like stor oppslutning blant kvinner som menn. Hovedvekten av Høyrevelgere bor i hovedstadsområdet og har høyere utdanning.
For noen uker siden presenterte vi på TV 2-nyhetene en måling som viser at Erna Solberg slår Siv Jensen og er langt mer ønsket enn Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim som statsminister. Men svært mange svarte at de ønsket en annen statsminister enn en av de fire partilederne i en borgerlig regjering. De svarte Per-Kristian Foss.
I valget mellom Solberg og Foss ønsker et klart flertall av de spurte mannen som ikke er statsministerkandidat. Han slår knockout på sin egen partileder blant Høyres egne velgere. Likevel gjenvelger Høyre i helgen Erna Solberg som partileder og statsministerkandidat.
Tror du Erna Solberg blir statsminister etter Stortingsvalget i 2009?
Sandbergs garanti
Per Sandberg garanterer at Venstreleder Lars Sponheim ikke blir statsråd i perioden 2009 -2013 med Fremskrittspartiets stemmer. 
Programleder Arill Riise forsøkte å lufte tanken om et mulig ekteskap mellom Venstreleder Lars Sponheim og den mest trolige arvtageren i Senterpartiet Liv Signe Navarsete, uten resultat.
På Venstres landsmøte for et par uker siden garanterte Sponheim at Venstre ikke vil sitte i regjering med Fremskrittspartiet og heller ikke være et støtteparti for Frp i regjering. Heller ikke Kristelig Folkeparti vil slippe Fremskrittspartiet til i regjering.
Samtidig forsøker Høyreleder Erna Solberg som samler troppene til landsmøte i morgen å snakke om bred borgerlig samling. Solberg vil gjerne ha alle de fire opposisjonspartiene på Stortinget til å samarbeide.
Hva mener du om kranglingen mellom de fire opposisjonspartiene? Stoler du på ulike politikergarantier? Hvem tror du sitter i regjeringskontorene etter neste valg?
Er det trygt nok?
I helgen kjørte jeg Hanekleivtunnelen. Du har vel ikke glemt steinblokkene som raste fra tunneltaket? Jeg må innrømme at selv om jeg føler meg langt tryggere i bil på en firefeltsveg med midtdeler enn mange andre steder, kunne jeg ikke unngå å tenke på rasulykken.
Kanskje var det en tilfeldighet. Jeg hadde nettopp lest et utdrag fra en stor europiesk undersøkelse som slakter sikkerheten i norske tunneler.
Det er i år tre norske med i den store europeiske undersøkelsen EuroTAP. De er testet blant annet for brannsikkerhet, belysning, ventilasjon og kollisjonsrisiko. Sammen med to italienske tunneler kommer alle de norske dårligst ut av alle de testede tunnelene i undersøkelsen.
Den aller beste tunnelen i årets test er i Andorra i Pyrenene. Også i Spania, Østerrike, Sveits, Tyskland og Kroatia får de tunnelene som er testet svært god karakter, mens de tre norske europaveitunnelene som er med havner på jumboplass i undersøkelsen.
Det er ikke bare tunnelene i Norge som er smale. I følge årets statsbudsjett er det fortsatt rundt 1200 kilometer med stamvei som er for smale til gul midtstripe. Regjeringen bevilger bare penger til å bygge 10 kilometer med midtrekkverk.
Hvordan opplever du at sikkerheten er på veger og i tunneler i Norge?
Redaktørene elsker Jens
Norske redaktører ville sørget for rent Arbeiderpartiflertall på Stortinget dersom de fikk bestemme. Også journalistene er rødere enn folk flest.
Men siden før valget i 2005 da hver tredje journalist svarte at de ville stemme på SV har partiet kommet i regjering. Støtten blant journalister er halvert til 16 prosent. Det betyr at det fortsatt er dobbelt så stor andel av journalistene som i befolkningen for øvrig som vil stemme på Kristin Halvorsen & co.
SVs fall har gitt grobunn for Venstre i journalistkretser. Lars Sponheim har mer enn tredoblet støtten blant journalister. Venstre er nest største parti både blant redaktører og journalister.
Selv om de rødgrønne partiene alle er i tilbakegang på denne undersøkelsen, har de flertall både blant redaktører og journalister. Det gjelder imidlertid ikke i befolkningen for øvrig.
Det er ingen nyhet lenger at Fremskrittspartiet har få sympatisører i mediemålingene. Bare tre prosent av journalistene og to prosent av redaktørene sier de vil stemme på det partiet 22 prosent av folket svarer. Også Senterpartiet og KrF står svakt i mediekretser med en støtte på linje med partiet Rødt.
Hva synes du om at redaktørene vil gi Arbeiderpartiet rent flertall på Stortinget? Er det et demokratisk problem at journalister og redaktører skiller seg ut fra folk flest?
Trenger vi et lykkebarometer?
Det er mye velkjent KrF-politikk i programmet. Partiet vil blant annet ha en kraftig økning av kontantstøtten og de vil som i tidligere partiprogram ikke gi skattelette, men vri beskatningen fra arbeid til forbruksavgifter. Det betyr blant annet dyrere strøm og flybilletter.
Økonomer elsker å snakke om brutto nasjonal inntekt. Det måler pengebruk og ikke uventet er Norge i tetsjiktet internasjonalt. Noen få valgløfter blir målt opp BNI som for eksempel bistand. KrF vil legge på rundt sju milliarder ekstra for å nå 1,3 prosent av BNI innen 2013.
Et av forslagene i dokumentet som jeg festet meg ved handler om lykke og livskvalitet. KrF foreslår nemlig å innføre et helt nytt begrep i statsbudsjettet: Brutto nasjonal livskvalitet.
Da programmet ble presentert måtte jeg bare spørre lederen av programkomiteen, Knut Arild Hareide hva brutto nasjonal livskvalitet betyr. - Det er ikke bare kroner og øre vi skal måle alt i, men og hvordan vi har det i hverdagen, svarte han.
Dermed vil KrF altså gjøre statsbudsjettet til noe mer enn et måleinstrument for oljefond og lommebok. Den nye KrF-indeksen BNL blir kanskje et slags lykkebarometer. Synes du det er et bra forslag eller er det bare tull med politikere som vil måle hvor lykkelige vi er?
Drømmer om milliarder
For oss som var til stede er det vanskelig å glemme øyeblikket på Soria Moria. Åslaug Haga brøt sammen i latter da hun sa at kommunene skulle få 4,5 og rettet seg selv med å si "det er faktisk enda mer, det er 5,4 milliarder ekstra". Pengene kom i 2006-budsjettet.
Når landets ordførere i dag møtes i Oslo er det neppe for å sprette sjampanje og takke regjeringen. Utgiftene til kommunene har økt. En undersøkelse av budsjettene som KS laget tidligere i år viser at ni av ti kommuner ligger under den røde streken til teknisk beregningsutvalg. Det pleier i praksis å bety kutt i flere tjenestetilbud.
Det er overføringene til kommunene som avgjør hvor mange sykehjemsplasser det bygges, hvor mange skoler som legges ned og hvor mange svømmebasseng det blir vann i.
Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa vil ikke avsløre hvor mye penger kommunene får neste år, før hun i mai legger frem det økonomiske opplegget. Men i følge Kommunal Rapport får kommunene en vekst i de såkalte frie inntektene på mellom 3,5 og 4,5 milliarder.
Tallene står neppe i stil med hva kommunalministeren hadde ønsket seg. Under budsjettkonferansen til regjeringen tidligere i vår skal Meltveit Kleppa ha lagt fram krav om seks milliarder ekstra i såkalte frie inntekter.
I år har nemlig en av tre kommuner lagt opp til å kutte i skolebudsjettene. Hver fjerde kommune kutter i eldreomsorgen. I følge KS vil trolig ikke neste års kommuneopplegg gi rom for noen store satsinger. Arbeidsgiverorganisasjonen KS mener kommunene blant annet blir tvunget til å utsette nødvendig vedlikehold av mange bygninger.
Hva mener du om økonomien i kommunen der du bor? Hva bør politikerne prioritere?
Sterk opplevelse
Anledningen var innspillingen av filmen "Max Manus". Da det norske flagget gikk ned løftet jeg opp mobiltelefonen og tok blant annet disse bildene.
Hvem er egentlig katten?
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt pusekattsitatet. For seerne på Nyhetskanalen er det vanskelig å ikke ha fått med seg at Gerd Liv Valla nekter for å være noen pusekatt.
Denne uka nektet også SV-leder Kristin Halvorsen for at hun er en pusekatt, etter at Jan Tore Sanner fra Høyre slo tilbake mot Halvorsens påstander om at han var ei pingle.
Heller ikke i Venstre er det noen som vil stå fram pusekatt. I helgen ble Olaf Thommessen takket av som nestleder. Lars Sponheim ga ham en real bamseklem etter oppfordring fra advokat Abid Q. Raja, og Venstrelederen kalte Thommessen for en god gutt.
Bakerst i salen var vi mange som fikk hakeslepp da den avgåtte nestlederen i Venstre kvitterte med en anekdote, hvor han beskrev seg selv som fugl, Lars Sponheim som ei ku og snakket om hemmelig katt. Du kan se video av Thommessens avskjed her.
- Mye av det som har vært et tema mellom Lars og meg har vært et politisk spill, det er ikke personlig. Om man vil ha seg en venn må man kjøpe seg en hund og politikken er ikke slik, sa Thommessen etter at middagen på landsmøtet var over.
Alle som var på Venstres landsmøte diskuterte hvem som er katten i Thommessens historie. Jeg spurte ham flere ganger, men han ville ikke gi noe annet svar enn at det kan være mange. Pus og katt er det åpenbart få politikere som ønsker å bli omtalt som.
Hvem mener du er mest pusete i norsk politikk? Hvem tror du er katten i historien?
Drømmen om Hagen
Åslaug reiser hjem til kjøkkenhagan i Ås. Liv Signe overtar mest trolig som leder og drømmer om å løfte Senterpartiet til nye høyder.
Drømmer du om å få like mange velgere som mannen bak deg spurte jeg Liv Signe Navarsete i Stortinget torsdag. Partiet hadde akkurat akseptert forliket om fremtidens kirke. Navarsete snudde seg og så at hun stod foran portrettet av Carl I. Hagen. Da kom smilet.
Fredag satt hun på fremste rad under landsstyremøtet i Senterpartiet, det var lenge siden hun hadde fått vite at partileder Åslaug Haga skulle varsle sin avgang. Det var lett å forstå at noe stort skulle skje, stemningen var ikke helt som den pleier å være i Senterpartiet.
Ingen hørte egentlig etter de første minuttene, først mot slutten av talen fortalte Haga at hun neste år trekker seg etter 10 år i Senterpartiets ledelse. Hun vil ha et mer mangfoldig liv, og gleder seg til å reise hjem til kjøkkenhagan sin i Ås. Der skal hun dyrke rødt og grønt.
Mens de andre journalistene fortsatt snakket med Haga gikk jeg bort til Liv Signe Navarsete. Litt forskrekket så hun opp fra dataskjermen. Du skjønner jeg skriver på innlegget mitt, jeg må være forbredt, sa hun. Men da jeg spurte henne om hun var klar til å overta svarte hun at det skal store føtter til for å fylle skoene etter Haga. På mitt oppfølgingsspørsmål om hun har store nok føtter til det svarte hun lattermildt, størrelse 39.
Jeg kom til å tenke på det bitre ansiktet fra torsdag som løsnet opp i et smil da jeg spurte om Liv Signe om hun drømmer om å få like mange velgere som Carl I. Hagen. Den munnrappe sogningen som ble vararepresentant i kommunestyret i 1987 hadde også da svaret klart: - Ja, det hadde vært noe, smilte hun.
Nå får trolig Liv Signe Navarsete sjansen til å vise om størrelse 39 er stort nok ikke bare til å overta etter Åslaug som drar hjem til kjøkkenhagan, men også til å få et portrett av seg selv på veggen i Stortingets store konferanserom. Der har det nest største partiet på Stortinget sine gruppemøter og Fremskrittspartiet har hengt Carl I. Hagen på veggen i dag.
Ved forrige Stortingsvalg hadde Senterpartiet 6,5 prosent av velgerne i ryggen. Hvordan tror du det vil gå med dem? Er Liv Signe Navarsete den rette til å overta Senterpartiet?
Kirke, pingle og pusekatt
Mens hele Stortinget er opptatt av fremtiden for den norske kirke, krangler Kristin Halvorsen og Jan Tore Sanner med uttrykk som pingle og pusekatt.
Senterpartiet ble stående alene mot slutten av forhandlingene. Lettere oppgitt innrømmet partiets nestleder Liv Signe Navarsete at de ikke utfører undre, så lenge de ikke har et stort nok mindretal alene til å blokkere en grunnlovsendring.
Men sterke krefter som Per Olaf Lundteigen mener det er uklokt å være en del av et flertall så lenge flertallet av folket ikke er enig med Stortingsflertallet. 5 av 6 i Stortingsgruppa mente altså dette, men på papiret er Senterpartiet en del av et enstemmig Storting.
Mens Senterpartiet nærmest var oppløst i tårer, inviterte Kristelig Folkeparti fotograf Arne Kristiansen med på kirkekaffe på Dagfinn Høybråtens kontor i går. Der hevdet han at kirkeforliket i Stortinget nærmest er en blåkopi av KrFs Stortingsvalgprogram.
Samtidig som det ble skrevet politisk historie i Stortinget har Kristin Halvorsen slengt med leppa og kalt Høyres nestleder Jan Tore Sanner for ei pingle. Da jeg møtte Sanner i Stortinget svarte han med å kalle Halvorsen for pusekatten til Jens Stoltenberg.
I likhet med tidligere LO-leder Gerd Liv Valla nekter også Kristin Halvorsen for at hun er noen pusekatt. De to toppolitikernes karakteristikker av hverandre er imidlertid ganske beskrivende for hva de to mener om hverandre. Hva synes du om at toppolitikere bruker slike karakteristikker om hverandre?
Yrkesforbud for politikere?
De siste dagene har det stormet rundt Senterpartileder Åslaug Haga. To skritt til venstre for henne står den relativt nyansatte informasjonssjefen i Olje- og energidepartementet Stein Hernes. Han har mange års fartstid som rådgiver for Arbeiderpartiet.
Haga har fått kritikk for å gi tvillingsøsteren til tidligere Senterpartistatsråd Marit Arnstad en attraktiv konsulentavtale. Det var etter at hun måtte slutte som direktør i det statlige foretaket Enova etter mobbeanklager Eli Arnstad fikk den gunstige konsulentavtalen, selv om departementet hadde mulighet til å pålegge henne arbeidsplikt.
Da Haga var kommunalminister ble tidligere Senterpartirådgiver Morten Søberg ansatt i taleskriver i departementet. I følge sjefen for embedsverket departementsråd Eivind Dale var Søberg den klart best kvalifiserte søkeren.
- Det er synd å velge den nest beste fordi den beste søkeren tilfeldigvis har samme partifarge som statsråden, sier departementsråd Dale. Han reiser dermed en interessant debatt om det bør være yrkesforbud for ex-politikere i byråkratstillinger.
Verken Høyres Per-Kristian Foss eller Frp-formann Siv Jensen kan tenke seg å bruke Søberg til å skrive sine taler dersom de i fremtiden inntar statsrådskontoret i KRD. Åslaug Haga hevder hun ikke ville hatt problemer med å ha en tidligere H/Frp-politiker til å skrive sine taler.
Nå viser det seg at også statsråd i Kunnskapsdepartementet Bård Vegar Solhjell har ansatt SV-rådgiver Ulrikke Linge som taleskriver, mens Samferdselsminister Liv Signe Navarsetes nyansatte taleskriver Ruth Lillegraven er medlem i Senterpartiet.
I et brev til Statsminister Jens Stoltenberg ber Høyreleder Erna Solberg om en oversikt over hvor mange nye stillinger som er etablert i informasjonsavdelingene og hvor mange nye politiske stilinger som er opprettet under denne regjeringen. Svaret vil skape debatt.
Er striden rundt Åslaug Haga og regjeringens ansettelser av ex-politikere bare en storm i et vannglass eller er det grunn for kritikk av regjeringen? Bør ekspolitikere få yrkesforbud eller er de velegnet til å jobbe som byråkrater?
Vil boikotte OL
Kulturministeren i Danmark Brian Mikkelsen vurderer å holde seg borte fra åpningsseremonien under OL. Også Mona Sahlin som er leder for det sosialdemokratiske partiet i Sverige vurderer boikott.
I Norge har en samlet opposisjon tatt til orde for boikott av åpningsseremonien i Beijing, mens statsminister Stoltenberg har sagt nei.
I Sverige sier den borgerlige statsministeren Fredrik Reinfeldt nei til politisk boikott, mens lederen for Socialdemokraterna Mona Sahlin ikke vil avskrive boikott.
- Det er veldig uklokt om regjeringen allerede nå avskriver muligheten for en boikott av åpningsseremonien, sier Sahlin i et intervju med svensk TV 4.
I Danmark har regjeringen ennå ikke tatt endelig stilling til om de vil boikotte OL, sier statsminister Anders Fogh Rasmussen. Men den danske kulturministeren Brian Mikkelsen fra det konservative folkepati sier at han vil holde seg borte fra åpningsseremonien, dersom ikke kinesiske myndigheter innleder dialog med befolkningen i Tibet.
